Gjærstarter

[Finn Berger]

Kan jeg komplettere med evt Safale 04 hvis det ikke har blitt nok gjærceller fra starteren?

I og for seg. Men den gir høyere utgjæring enn 002. Et poeng med å bruke 002 er vel ofte at en ønsker den relativt lave utgjæringsgraden denne gjæren har.

Hvor mye for lite har du? (Jeg regner med at du går ut fra kalkulatorberegninger?)

 

[Runesu]

I og for seg. Men den gir høyere utgjæring enn 002. Et poeng med å bruke 002 er vel ofte at en ønsker den relativt lave utgjæringsgraden denne gjæren har.

Hvor mye for lite har du? (Jeg regner med at du går ut fra kalkulatorberegninger?)

Tja , vet ikke hvor mye for lite eller ikke. Fulgte Brewfather sin oppskrift med gjær og starter. Startet på 23’c da jeg tilsatte gjæra og lot den snurra i ca 30 timer. Romtemperaturen var ca 19 ved start og falt til 15,5 i romtemperatur utover. Da tenkte jeg å holde på lenger med røreren siden tempen var så lav.
Satt den i kjøleskap i går og står der ennå da jeg har avlyst brygging i dag av forskjellige grunner. Ser ut som det er mer ren gjær enn de to posene jeg puttet i, men vet ikke hvor mye.

Jeg tenker å brygge til helgen . Kom gjerne med råd for vedlikehold og oppstart av den igjen til helgen.
Skal brygge Black ball av To øl og trenger gjær til OG 1.087 og SG 1025.

Så….
Hva gjør jeg best nå?

 

[Finn Berger]

Tja , vet ikke hvor mye for lite eller ikke. Fulgte Brewfather sin oppskrift med gjær og starter. Startet på 23’c da jeg tilsatte gjæra og lot den snurra i ca 30 timer. Romtemperaturen var ca 19 ved start og falt til 15,5 i romtemperatur utover. Da tenkte jeg å holde på lenger med røreren siden tempen var så lav.
Satt den i kjøleskap i går og står der ennå da jeg har avlyst brygging i dag av forskjellige grunner. Ser ut som det er mer ren gjær enn de to posene jeg puttet i, men vet ikke hvor mye.

Jeg tenker å brygge til helgen . Kom gjerne med råd for vedlikehold og oppstart av den igjen til helgen.
Skal brygge Black ball av To øl og trenger gjær til OG 1.087 og SG 1025.

Så….
Hva gjør jeg best nå?

Hvor mye øl var det du skulle brygge?

Jeg r blitt nokså usikker på disse beregningene. Tilveksten er avhengig av hvor effektivt du får blanda inn oksygen i starteren din. Et forsøk @Holmentoppen gjorde, ga ikke mer gjær fra starter på rører enn fra en starter som ikke hadde gått på rører. Jeg trur mye avhenger av hvor sterk rører du har - og av hvor stor overflate det er på vørteren inne i kolben. Det siste betyr at du får dårligere effekt om du fyller kolben veldig høyt.

Men dette er teori. Jeg skulle ønske noen kunne gjennomføre eksperimenter av den typen Kai Troester gjorde i sin tid - med flere ulike parametre. En bør vel helst ha mikroskop og være trena til å drive med celletelling, men bare det å veie gjæren, eller måle volum, vil hjelpe mye.

Men dette hjelper ikke deg noe særlig. Det beste du kan gjøre, er antakelig å gi gjæren din en liter vørter på morgenen bryggedagen - etter å ha helt av starterølet, sjølsagt - riste kolben det du er kar om lenge og vel, og så la den stå i ro til den skal brukes. Da hiver du hele greia oppi.

 

[loebrygg]

Jeg satte en starter med 1 liter wlp007 til en IPA for et par uker siden. Uten rører og kun risting
Jeg følte at jeg fikk mer gjær ut av den(den flokkulerte også raskere) enn startern jeg satte på magnetrører (1,25 liter) til en Porter en ukes tid etter.
Høyst uvitenskapelig selvfølgelig og kun på øyemål
Samme dato på gjæren

 

[Finn Berger]

Jeg satte en starter med 1 liter wlp007 til en IPA for et par uker siden. Uten rører og kun risting
Jeg følte at jeg fikk mer gjær ut av den(den flokkulerte også raskere) enn startern jeg satte på magnetrører (1,25 liter) til en Porter en ukes tid etter.
Høyst uvitenskapelig selvfølgelig og kun på øyemål
Samme dato på gjæren

Har du en sånn liten pinglete Intel-rører, eller en stor og muskuløs Bryggselvrører?

Jeg har den siste, og mener jeg får god tilvekst. Jeg gjorde et forsøk for å sammenligne med den gjærmengden @Holmentoppen fikk ut sine to, og sjøl om det nødvendigvis var vanskelig å sammenligne, tru jeg at jeg fikk vesentlig mer.

Jeg har en Intel-rører, også, så jeg må få somla meg til å gjøre et forsøk. Men jeg har en klar oppfatning om at den ikke er like god som den store. Jeg må bare få sjekka det.

 

[loebrygg]

Har du en sånn liten pinglete Intel-rører, eller en stor og muskuløs Bryggselvrører?

Jeg har den siste, og mener jeg får god tilvekst. Jeg gjorde et forsøk for å sammenligne med den gjærmengden @Holmentoppen fikk ut sine to, og sjøl om det nødvendigvis var vanskelig å sammenligne, tru jeg at jeg fikk vesentlig mer.

Jeg har en Intel-rører, også, så jeg må få somla meg til å gjøre et forsøk. Men jeg har en klar oppfatning om at den ikke er like god som den store. Jeg må bare få sjekka det.

Så lenge det går rundt og lager stor nok fart skulle det vel ikke spille noen rolle?

 

[Runesu]

Jeg skal brygge 20l
Røreren er ganske kraftig og gir virvelsteøm nesten ned i bunnen. Det er kraftig omrøring kan jeg se.
Da har jeg tenkt å la den stå tett og tildekket i ro i kjøleskapet(uten å ha dekantert) til fredag. Da dekantere og bytte ut med en ny liter med 100g frisk kokt spraymalt som den kan bygge seg opp på Ila fredag-lørdag, så kjølig til søndagen. Tenker litt som å friske opp surdeig til baking. La Den få bygge seg opp litt frisk igjen.

Det er en god tanke å veie, men mangler utgangspunktet vekta med erlem.karaffelen og ferskgjæra. Skal få kontroll på de ulike vektene så jeg vet mer til senere.

 

[Holmentoppen]

Så lenge det går rundt og lager stor nok fart skulle det vel ikke spille noen rolle?

Jeg tror nok disse billige Kina-rørerne gjør en god jobb for den kolbestørrelsen de er laget for. De fleste er merket med 3 eller 3,5 liter som maks. Min erfaring er at de skaper en god malstrøm om man ikke utfordrer størrelsen. Jeg har sjelden behov for mer enn 2,5 liters startere, og har ikke testet noe større.

 

[Finn Berger]

Jeg skal brygge 20l
Røreren er ganske kraftig og gir virvelsteøm nesten ned i bunnen. Det er kraftig omrøring kan jeg se.
Da har jeg tenkt å la den stå tett og tildekket i ro i kjøleskapet(uten å ha dekantert) til fredag. Da dekantere og bytte ut med en ny liter med 100g frisk kokt spraymalt som den kan bygge seg opp på Ila fredag-lørdag, så kjølig til søndagen. Tenker litt som å friske opp surdeig til baking. La Den få bygge seg opp litt frisk igjen.

Det er en god tanke å veie, men mangler utgangspunktet vekta med erlem.karaffelen og ferskgjæra. Skal få kontroll på de ulike vektene så jeg vet mer til senere.

Det går sikkert bra, det. Men hvis du gjør som jeg foreslo, får du gjær som vil "hit the ground running", siden du tilsetter gjæren i det den er på toppen av gjæringsaktiviteten. Metoden er den Conn og Beechum fra Experimental Brewing kaller SNS (Shaken, Not Stirred). Jeg har gjort dette noen ganger, og det funker helt utmerket. Gjæringa kommer raskt i gang. De sier forøvrig at den overflødiggjør tilsetting av oksygen, også - men det er jeg ikke helt overbevist om.

Etl lite tips (som kanskje er helt overflødig): Start gjæringa en grad under det Whitelabs oppgir som idealområdet. Denne gjæren jobber raskt, og det blir fort litt fusel av det om den blir stimulert av god varme, også.

 

[Finn Berger]

Så lenge det går rundt og lager stor nok fart skulle det vel ikke spille noen rolle?

Hvis farten er stor nok, er det sjølsagt ikke noe problem - det spørs bare hva som er stor nok. Det er i alle fall stor forskjell på hva intel'en og den store klarer å utrette av liv og røre.

Jeg tror nok disse billige Kina-rørerne gjør en god jobb for den kolbestørrelsen de er laget for. De fleste er merket med 3 eller 3,5 liter som maks. Min erfaring er at de skaper en god malstrøm om man ikke utfordrer størrelsen. Jeg har sjelden behov for mer enn 2,5 liters startere, og har ikke testet noe større.

Men du fikk jo ikke større utbytte med rører'n enn med en starter som du bare rista litt på innimellom? I følge kalkulatorene skal du få en god del mer på rører. Det var det der som virkelig fikk meg til å lure.

Det er mulig intel'en min er et mandagseksemplar. Jeg kan får den til å dra et par liter rundt, og det blir jo en ganske djup navel midt i, men det er som sagt langt unna hva Bryggselvrører'n steller i stand.

 

[Holmentoppen]

Men du fikk jo ikke større utbytte med rører'n enn med en starter som du bare rista litt på innimellom? I følge kalkulatorene skal du få en god del mer på rører. Det var det der som virkelig fikk meg til å lure.

Ja, det stemmer. Men jeg ristet ganske kraftig. Forholdet mellom luft og vørter gjorde at det skummet aldeles voldsomt. Så det skulle være gode forhold for å bygge steroler og fettsyrer. Det er vel sukkerinnholdet i vørteren som bestemmer gjærmengden når sterollagrene ikke går tomme før sukkeret er oppspist. Slapp risting (særlig til å begynne med) gir nok mindre gjær enn en hvilken som helst magnetrører.

 

[Finn Berger]

Ja, det stemmer. Men jeg ristet ganske kraftig. Forholdet mellom luft og vørter gjorde at det skummet aldeles voldsomt. Så det skulle være gode forhold for å bygge steroler og fettsyrer. Det er vel sukkerinnholdet i vørteren som bestemmer gjærmengden når sterollagrene ikke går tomme før sukkeret er oppspist. Slapp risting (særlig til å begynne med) gir nok mindre gjær enn en hvilken som helst magnetrører.

Nei, poenget med å tilføre oksygen er at gjæren da delvis respirerer, hvilket lar den utnytte energien i sukkeret ni ganger mer effektivt enn ved respirasjon. Tørrgjærprodusentene driver med kontinuerlig foring og kontinuerlig tilførsel av oksygen sånn at de hele tida kan holde sukkernivået under grensa for Crabtree-effekten, som begrenser respirasjonen når sukkerinnholdet er over et visst nivå. Dermed vil gjæren stort sett bare respirere, og tilveksten blir veldig effektiv.

Altså: Om vi effektivt kan tilføre oksygen hele tida, vil vi få økt formering fordi gjæren får utnytta sukkeret bedre. Du kan i praksis sammenligne det med å ha en mer sukkerholdig starter.

Jeg skal ikke tvert si at det er umulig å oppnå det samme med risting som med en rører, men jeg trur at du da skal riste ofte. Det er antakelig viktigere enn å riste voldsomt, for så vidt jeg veit gjør gjæren ganske kjapt ende på det oksygenet som tilføres.

 

[Runesu]

Men dette hjelper ikke deg noe særlig. Det beste du kan gjøre, er antakelig å gi gjæren din en liter vørter på morgenen bryggedagen - etter å ha helt av starterølet, sjølsagt - riste kolben det du er kar om lenge og vel, og så la den stå i ro til den skal brukes. Da hiver du hele greia oppi.

Takk , igjen . Skal gjøre løsningen din

 

[Finn Berger]

Jeg har lagt til lenke til denne artikkelen i teksten: https://beerandbrewing.com/dictionary/roB2qJJtjG/

Den beskriver betydninga av at gjæren får gode glykogenlagere, konsekvensene av ikke å sørge for det - og en enkel test med jodtinktur som alle kan gjennomføre for å sjekke glykogenlagrene. (Mange har jo det stoffet stående for å teste om mesken er ferdig konvertert.)

Jeg har også gitt en enkel beskrivelse av en vitalitetsstarter, som en bør bruke om glykogenlagrene ikke er på topp.

 

[Jædr]

Jeg har lagt til lenke til denne artikkelen i teksten: https://beerandbrewing.com/dictionary/roB2qJJtjG/

Den beskriver betydninga av at gjæren får gode glykogenlagere, konsekvensene av ikke å sørge for det - og en enkel test med jodtinktur som alle kan gjennomføre for å sjekke glykogenlagrene. (Mange har jo det stoffet stående for å teste om mesken er ferdig konvertert.)

Jeg har også gitt en enkel beskrivelse av en vitalitetsstarter, som en bør bruke om glykogenlagrene ikke er på topp.

En dråpe eller to rett oppi kolben holder da eller?

 

[Finn Berger]

En dråpe eller to rett oppi kolben holder da eller?

Jeg trur det blir feil. Du skal nok fiske ut ørlite grann slurry, legge på ei skål, og så dryppe en dråpe på den.

 

[supererlend]

Flott artikkel.

Men det er en ofte uttalt ting jeg stusser litt på. Det er når man har magnetrører og kolbe med aluminiumsfolie over tuten, så skal liksom det gjøre at oksygen kan slippe inn, og ned til vørteren slik at den får tilført sårt tiltrengt oksygen.

Men etter det jeg kjenner til så produseres det co2 av gjæringsprosessen.
CO2 er jo en kvelgass, og tyngre enn luft/oksygen.
Så med mindre man har en "luftstråle" som aktivt blir spylt ned gjennom tuten og treffer vørteren, så kan jeg ikke fatte og begripe hvordan okysgen/luft liksom skal blir sugd ned forbi aluminiumsfolien, ned gjennom tuten fortrenge den tyngre co2en og komme ned til vørteren..

Har jeg gått glipp av noe her? Måtte bare sjekke siden jeg ikke helt får dette til å gå opp

 

[Finn Berger]

Flott artikkel.

Men det er en ofte uttalt ting jeg stusser litt på. Det er når man har magnetrører og kolbe med aluminiumsfolie over tuten, så skal liksom det gjøre at oksygen kan slippe inn, og ned til vørteren slik at den får tilført sårt tiltrengt oksygen.

Men etter det jeg kjenner til så produseres det co2 av gjæringsprosessen.
CO2 er jo en kvelgass, og tyngre enn luft/oksygen.
Så med mindre man har en "luftstråle" som aktivt blir spylt ned gjennom tuten og treffer vørteren, så kan jeg ikke fatte og begripe hvordan okysgen/luft liksom skal blir sugd ned forbi aluminiumsfolien, ned gjennom tuten fortrenge den tyngre co2en og komme ned til vørteren..

Har jeg gått glipp av noe her? Måtte bare sjekke siden jeg ikke helt får dette til å gå opp

Det kommer til oksygen likevel - i følge de som bør ha greie på det. Men du må ha alufolien liggende litt løst; ikke klem den stramt til rundt halsen på kolben. Jeg har forøvrig henta mye herfra: http://braukaiser.com/documents/Troester_NHC_2013_Step_Up_Your_Starter.pdf

Jeg bruker å sikre folien med en strikk over en liten flik av den, sånn at den ikke blir løftet av om gjæren skulle finne på må skumme over. Noen gjærtyper er jo rimelig ekspansive.

 

[Kloakk]

Flott artikkel.

Men det er en ofte uttalt ting jeg stusser litt på. Det er når man har magnetrører og kolbe med aluminiumsfolie over tuten, så skal liksom det gjøre at oksygen kan slippe inn, og ned til vørteren slik at den får tilført sårt tiltrengt oksygen.

Men etter det jeg kjenner til så produseres det co2 av gjæringsprosessen.
CO2 er jo en kvelgass, og tyngre enn luft/oksygen.
Så med mindre man har en "luftstråle" som aktivt blir spylt ned gjennom tuten og treffer vørteren, så kan jeg ikke fatte og begripe hvordan okysgen/luft liksom skal blir sugd ned forbi aluminiumsfolien, ned gjennom tuten fortrenge den tyngre co2en og komme ned til vørteren..

Har jeg gått glipp av noe her? Måtte bare sjekke siden jeg ikke helt får dette til å gå opp

Malstrømmen som kommer av den snurrende magneten vil naturlig nok frigjøre CO2 fra starteren og ikke minst skape turbulens inni kolben, så da blir jo spørsmålet om malstrømmen "suger" inn mer en den "frigjør". Og selv om CO2 er tyngre enn O2 så skal det ikke mer enn til enn fluevinger for at de 2 gassene blander seg.

Så som @Finn Berger sier så får vi nok O2 inn i kolben og snurringa på røreren vil blande de 2 gassene

 

[Finn Berger]

Malstrømmen som kommer av den snurrende magneten vil naturlig nok frigjøre CO2 fra starteren og ikke minst skape turbulens inni kolben, så da blir jo spørsmålet om malstrømmen "suger" inn mer en den "frigjør". Og selv om CO2 er tyngre enn O2 så skal det ikke mer enn til enn fluevinger for at de 2 gassene blander seg.

Så som @Finn Berger sier så får vi nok O2 inn i kolben og snurringa på røreren vil blande de 2 gassene

Innblandinga skjer, men forsøkene til Troester viste at det var mer effektivt om du leda oksygen inn i kolben, så det kan jo hende den kunne vært mer effektiv.

Det jeg lurer på, er om skummet jeg alltid får, skjermer mot oksygenet. Det virker ikke som om Troester hadde noe særlig skum i starterne i forsøkene sine, så jeg skulle gjerne visst om noen har gjort videre studier . Det har de antakelig ikke; dette er bare relevant for hjemmebryggere, så det er nok ikke noe attraktivt forskningsfelt.

Det er en del jeg gjerne skulle visst mer om på dette feltet, men jeg har nå prøvd å lage ei framstilling som ut fra det jeg så langt mener å ha funnet å kunne stole på, ikke er helt gal. Men jeg er forberedt på å måtte skrive den om.