Porter, øl for vinteren 2025/2026

[Reinhard10]

US05 og Nottingham er tørrgjær alternativer. Jeg har benyttet WLP002 eller WLP007 på en Birger tidligere. Alternativene finnes.

Hvilken FG fikk du med wlp002/wlp007?

 

[BryggePer]

Hvilken FG fikk du med wlp002/wlp007?

WL007 gikk fra 1.115 til 1 030 og 1.120 til 1.030. Det de eksemplene jeg fant i farten.

 

[Kold Brygg]

Jeg planlegger å forsøke meg på en Imperial Porter. Den har en ABV på 10.7% og jeg er usikker på hvilken gjær jeg kan bruke på en såpass sterk øl. De fleste gjærene til Wyeast og Whitelabs har en øvre grense på 10%. Unntaket er wlp099, men jeg er usikker på om den passer til en Porter.
Forslag?

De fleste klarer ofte litt høyere enn det som står som maks. Jeg hadde søkt etter brukererfaringer på gjæren du aller helst vil bruke.

 

[Finn Berger]

Da har jeg fått ferdig historia om porteren, og lagt den ut. Mange av dere er sikkert mer opptatt av det bryggerelevante stoffet, og det kommer. Jeg klarer bare ikke jobbe i den rekkefølgen. Sorry.

 

[Finn Berger]

Da har jeg endelig fått gjort ferdig brygge-delen av artikkelen som innleder tråden her. Jeg kommer til å legge inn oppskrifter fortløpende.

 

[msevland]

God stemning på Porteren jeg brygget på mandag

 

[Finn Berger]

Da har jeg fått finpussa litt på innledning og noen detaljer, så nå skal artikkelen framstå som en helhet. Beklager at det har tatt så lang tid; alt skulle jo vært ferdig for en måned sida.

De første oppskriftene er lagt ut. Jeg har plassert dem helt til slutt, etter referanselista, så de skal være lette å finne .

Lista skal nok vokse etter hvert, så følg med. Og legg gjerne ut oppskrifter dere mener funker, enten det er deres egne eller dere har funnet dem/fått dem. Originaloppskrifter på kjente øl er særlig interessante, for da kan vi jo smake på ølet og vurdere om vi vil brygge det.

 

[Kold Brygg]

Zainasheff vil forøvrig bruke den samme mengden av dette sjokolademaltet i sin Taddy Porter-klone, men han legger altså til brunt malt - og han bruker hele 10% av det.

@Gahr bruker 25% i 7 Fjell Kong Oscar Victorian Porter den er tilgjengelig i bestillingsutvalget. Den er god og verdt å nevne, brygges uten karamellmalt.

brewourkongoscar

7 FJELL – KONG OSCAR VICTORIAN PORTER OG: 15.3 °P IBU: 41 5.6 % ABV. Malts: 50 % Fuglsang pale malt, 6 EBC 25 % Thomas Fawcett amber malt, 110 EBC 25 % Thomas Fawcett brown malt, 200 EBC Hops: Horizon @ 60 min. to hit target IBU 1.48 g/l Fuggles @ 5 min. […]

www.7fjellbryggeri.com

 

[Finn Berger]

@Gahr bruker 25% i 7 Fjell Kong Oscar Victorian Porter den er tilgjengelig i bestillingsutvalget. Den er god og verdt å nevne, brygges uten karamellmalt.

brewourkongoscar

7 FJELL – KONG OSCAR VICTORIAN PORTER OG: 15.3 °P IBU: 41 5.6 % ABV. Malts: 50 % Fuglsang pale malt, 6 EBC 25 % Thomas Fawcett amber malt, 110 EBC 25 % Thomas Fawcett brown malt, 200 EBC Hops: Horizon @ 60 min. to hit target IBU 1.48 g/l Fuggles @ 5 min. […]

www.7fjellbryggeri.com

De har jo 25% amber malt, også. Det er nok en nokså grei viktoriansk oppskrift det der, og det er jo interessant. Amber og brunt malt blei gjerne brukt sammen. Den bør absolutt med i samlinga. Krystallmalt kom vel ikke i bruk før seinere, så om oppskrifta skal være historisk, kunne de ikke bruke det. Spørsmålet er hvordan den treffer definisjonens krav om maltsødme.

Zainasheff bruker 6% mørkt sjokomalt i tillegg til de 10 prosentene brunt malt.

Jeg har spekulert litt på ei oppskrift med bare Simpsons brune malt på den røsta sida. Det ligger oppunder 500 EBC, men sjøl da må jeg nok bruke en god del. Og så vil jeg ha inn noe veldig mørkt krystallmalt.

 

[erikraude]

De har jo 25% amber malt, også. Det er nok en nokså grei viktoriansk oppskrift det der, og det er jo interessant. Amber og brunt malt blei gjerne brukt sammen. Den bør absolutt med i samlinga. Krystallmalt kom vel ikke i bruk før seinere, så om oppskrifta skal være historisk, kunne de ikke bruke det.

Nå er det vel umulig å si om det vi i dag kjenner som brown malt har noe til felles med det som var kjent som brown malt i viktoriatida, så her vil jeg si det er relativt umulig å definere en oppskrift som historisk korrekt.

 

[Finn Berger]

Nå er det vel umulig å si om det vi i dag kjenner som brown malt har noe til felles med det som var kjent som brown malt i viktoriatida, så her vil jeg si det er relativt umulig å definere en oppskrift som historisk korrekt.

Det blei brukt både den gamle typen brunt malt ("blown" eller "snap" malt) og moderne brunt malt i løpet av Victoria's regjeringstid (1837 til 1901). Moderne brunt malt overtok tilsynelatende omkring 1860-70. En tekst fra The Brewer's Journal i 1890 sier at "the brown malt of the present day neither corresponds in physical appearance or value to the 'blown' material that was manufactured with the greatest possible care fifteen or twenty years ago". (Kilde: Martyn Cornell i Amber, Gold and Black.)

Hvorvidt det moderne brune maltet fra slutten av 1800-tallet var likt vårt brune malt, er det sjølsagt vanskelig å si. Men det var definitivt mer likt vårt enn det brune maltet som er knytta til porterens opprinnelse, og som var det eneste maltet som blei brukt i porter fram til slutten av 1700-tallet. Det opprinnelige brune maltet hadde en kraftig røyksmak, og det hadde ikke det moderne maltet som avløste det. Og det hadde bevart den diastatiske kraften. Den brå temperaturøkninga som avslutta maltinga, og som skapte fargen og den "poppa" konsistensen, var åpenbart ikke nok til å denaturere enzymene i maltet.

Røyksmaken var brutal og måtte lagres bort, hvilket var grunnen til at porteren etter hvert blei lagra så mye som et helt år.

Om vi snakker om å gjenskape et historisk øl, er det ikke bare maltet og oppskrifta vi må tenke på. Porteren blei som regel servert som ei blanding av lagra og ferskt øl, og i det lagra ølet må brettanomyces ("britisk sopp"!) ha vært en vesentlig bidragsyter til smaken. Samtidig var den, sammen med lactobascillus og pediococcus, forutsetninga for at det var mulig å lagre ølet så lenge. Det var et øl som var veldig forskjellig fra dagens porter som blei drukket tilbake på 1800-tallet. Så 7Fjells viktorianske porter har nok liten likhet med virkelig viktoriansk øl, ja. De sier jo også bare at ølet deres er "inspirert" av det historiske ølet. (Orval skal være et øl som kan ligne på et lagra ("stale") engelsk øl fra 1800-tallet.)

En som har gått skikkelig til bunns i forsøk på å gjenskape historiske øl, er Ron Pattinson. Her er en grundig rapport om hans framstilling av en så autentisk som mulig virkelig gammel porter, "Obadiah Poundage", oppkalt etter mannen som er en av de tidligste kildene til kunnskap om porterens opprinnelse: https://www.beervanablog.com/beervana/2019/5/3/london-porter-reborn

Her er en video om et ærlig hjemmebryggerforsøk på historisk brygging av en porteroppskrift (fra Ron Pattinson) fra 1890 (Velg Truman Porter): https://beersmith.com/forum/index.php?threads/four-ron-pattinson-recipes.23163/

 

[Reinhard10]

To bøker i tillegg til de Finn nevner er:
- Campaign for Real Ale: Homebrew Classics: Stout and Porter
- The Durden Park Beer Circle: Old British Beers and how to make them.
CAMRA kjenner vel alle på dette forumet, men The Durden Park Beer Circle er muligens mindre kjent. Her er en kort beskrivelse hentet fra The Oxford Companion to Beer:

The Durden Park Beer Circle,​

From The Oxford Companion to Beer
Formed in 1972, is a group of homebrewers dedicated to recreating beers from the 18th and 19th centuries. Led by the late Dr John Harrison, they delved into many old brewery records to uncover details of commercial beers from these periods. Often brewers used codes to keep their products’ composition secret from would-be competitors. After unraveling these codes to reveal the original recipes, the Circle endeavored to reproduce and critically taste the beers themselves. Some members even developed their own methods of producing old-style malts, such as brown and amber malt, which were no longer available in their original forms.
The group remains active and its research efforts are compiled in a book, which has undergone three revisions and is a mine of information on brewing beers from previous centuries. It contains details on the brewing techniques used to reproduce these beers, together with 131 recipes for such beers as London and Irish porters, stouts (both Imperial and Double), Scotch, amber, mild, March, and October ales. Also included is a section explaining the origin of each of these styles, along with descriptions of their defining characteristics.
Even more interestingly, there is a section showing how to decipher recipes from old brewing texts and brewers’ books. Examples are given, including one of a typical brewer’s code and its interpretation. Although this small book is aimed at homebrewers, it is a work of some significant scholarship.

Harrison, John, and members of the Durden Park Beer Circle. Old British beers and how to make them, 3rd revised ed. Middlesex, UK: Durden Park Beer Circle, 2003. http://www.durdenparkbeer.org.uk

Terry Foster

Begge disse bøkene ble utgitt i 2003 og kan derfor være vanskelig å få tak i, men sistnevnte er tilgjengelig hos https://durdenparkbeer.org.uk/

Min favoritt er en 1850 oppskrift fra Whitbread bryggeriet.
Pale malt (Maris Otter) 78%
Brown malt (Simpsons/Warminster) 16%
Black malt 6%
En blanding av Fuggles og Golding ved 75 min til 30 IBU

En morsom anektote om dette brygget er beskrevet i boken:

"It is impossible to know that the beer we make based on historical recipes with modern malt, hops and yeast is a fair copy of the original since there are few if any alive today that tasted those beers. We encountered one such person by accident. On Christmas Eve I left a few pints of draught Whitbread 1850 Porter with my brewing friend Don. On Christmas morning he asked his daughter's fiancé's grandmother, a spry old lady of 86, if she would like a glass of Guinness. On getting her approval, he fetched a pint of my Whitbread Porter. The old lady took a swig and turned her beady eyes on Don. That's not Guinness, that's London Porter! Where on earth did you get that? Don was totally flabbergasted. He did not know that the old lady knew what porter was, never mind able to recognize it. It transpired that she, as many girls did at the time, entered domestic service when she was 14. As was the custom then she was given a few pints of porter as part of her board. When porter disappeared she switched to Guinness. It took only a third of a pint of porter to set those memories flooding back."

 

[Tor.]

Det som er ekstra fint når man ser på oppskriftene fra der porteren kommer fra, er at de bekrefter at det slett ikke er noen grunn til å ødelegge en ellers god porter med sjokolademalt. Meningsløst amerikansk vås!

 

[Finn Berger]

Det som er ekstra fint når man ser på oppskriftene fra der porteren kommer fra, er at de bekrefter at det slett ikke er noen grunn til å ødelegge en ellers god porter med sjokolademalt. Meningsløst amerikansk vås!

Hvis du mener det holder med brunt malt, så blei jo det fra ca. 1820 delvis erstatta med svart malt av bryggeriene i London. Det blei tilgjengelig etter at Wheeler hadde introdusert det i 1817, og gjorde det mulig å bruke pale malt som basismalt, og så bruke andre malttyper for farge og smak. Og etter hvert, dvs. fra slutten av 1800-tallet og framover, greide vel engelskmennene å ødelegge porteren langt grundigere enn noen amerikansk brygger har greidd.

Mener du at porteren skal være slik den var, er det bare å følge i Pattinson's fotspor.

Det verste (eller beste) er at det ikke skulle forbause meg om du gjorde det !

 

[Finn Berger]

To bøker i tillegg til de Finn nevner er:
- Campaign for Real Ale: Homebrew Classics: Stout and Porter
- The Durden Park Beer Circle: Old British Beers and how to make them.
CAMRA kjenner vel alle på dette forumet, men The Durden Park Beer Circle er muligens mindre kjent. Her er en kort beskrivelse hentet fra The Oxford Companion to Beer:

The Durden Park Beer Circle,​

From The Oxford Companion to Beer
Formed in 1972, is a group of homebrewers dedicated to recreating beers from the 18th and 19th centuries. Led by the late Dr John Harrison, they delved into many old brewery records to uncover details of commercial beers from these periods. Often brewers used codes to keep their products’ composition secret from would-be competitors. After unraveling these codes to reveal the original recipes, the Circle endeavored to reproduce and critically taste the beers themselves. Some members even developed their own methods of producing old-style malts, such as brown and amber malt, which were no longer available in their original forms.
The group remains active and its research efforts are compiled in a book, which has undergone three revisions and is a mine of information on brewing beers from previous centuries. It contains details on the brewing techniques used to reproduce these beers, together with 131 recipes for such beers as London and Irish porters, stouts (both Imperial and Double), Scotch, amber, mild, March, and October ales. Also included is a section explaining the origin of each of these styles, along with descriptions of their defining characteristics.
Even more interestingly, there is a section showing how to decipher recipes from old brewing texts and brewers’ books. Examples are given, including one of a typical brewer’s code and its interpretation. Although this small book is aimed at homebrewers, it is a work of some significant scholarship.

Harrison, John, and members of the Durden Park Beer Circle. Old British beers and how to make them, 3rd revised ed. Middlesex, UK: Durden Park Beer Circle, 2003. http://www.durdenparkbeer.org.uk

Terry Foster

Begge disse bøkene ble utgitt i 2003 og kan derfor være vanskelig å få tak i, men sistnevnte er tilgjengelig hos https://durdenparkbeer.org.uk/

Min favoritt er en 1850 oppskrift fra Whitbread bryggeriet.
Pale malt (Maris Otter) 78%
Brown malt (Simpsons/Warminster) 16%
Black malt 6%
En blanding av Fuggles og Golding ved 75 min til 30 IBU

En morsom anektote om dette brygget er beskrevet i boken:

"It is impossible to know that the beer we make based on historical recipes with modern malt, hops and yeast is a fair copy of the original since there are few if any alive today that tasted those beers. We encountered one such person by accident. On Christmas Eve I left a few pints of draught Whitbread 1850 Porter with my brewing friend Don. On Christmas morning he asked his daughter's fiancé's grandmother, a spry old lady of 86, if she would like a glass of Guinness. On getting her approval, he fetched a pint of my Whitbread Porter. The old lady took a swig and turned her beady eyes on Don. That's not Guinness, that's London Porter! Where on earth did you get that? Don was totally flabbergasted. He did not know that the old lady knew what porter was, never mind able to recognize it. It transpired that she, as many girls did at the time, entered domestic service when she was 14. As was the custom then she was given a few pints of porter as part of her board. When porter disappeared she switched to Guinness. It took only a third of a pint of porter to set those memories flooding back."

Ei bok til - som jeg ikke har, men burde hatt: https://www.goodreads.com/book/show/21385011-porter

Jeg trur den oppskrifta er veldig typisk for porteren på den tida. Men det brune maltet der er jo ikke det brune maltet som blei brukt i 1850, men som forsvant to-tre tiår seinere. Brunt malt på den tida var fremdeles "blown" malt. Warminster og Simpsons er forøvrig ikke like; Warminster har en farge et sted oppunder 200 EBC mens Simpsons har nærmere 500 EBC. Hvilket bruker du? Jeg har noe Simpsons liggende som jeg tenker å bruke.

Den porteren den gamle dama kjente igjen, kan vel vanskelig ha vært lik den Whitbread brygga i 1850? Når kan hun ha smakt porter i sin ungdom? (Porter eksisterte jo i London fram til 2. verdenskrig - og såvidt litt etterpå, også - men blei jo etter hvert noe helt annet enn den hadde vært.)

 

[gustavf]

Det som er ekstra fint når man ser på oppskriftene fra der porteren kommer fra, er at de bekrefter at det slett ikke er noen grunn til å ødelegge en ellers god porter med sjokolademalt. Meningsløst amerikansk vås!

Hehe, en brannfakkel der. Som nesten kan gi varme nok til å røste sjokolademalt.

Fra amber malt til hardt røstet svartmalt/fargemalt er det jo en glidende skala og forskjellen på et mørkt brown malt og et lyst sjokolademalt er jo like klokkeklar som skillet mellom porter og stout.

Jeg mener en god porter med fordel kan forsyne seg ganske grundig i malthylla, og bruke hele spekteret fra amber og brown til mørk sjokolade og fargemalt, gjerne kombinert med noen mørke karamellmalt. Men, igjen etter min mening, bruker de mest vellykkede eksemplene forsvinnende lite hardt røstet malt. Mesteparten av fargen kan med fordel komme fra brown malt og lyse sjokolademalt. Det skal veldig lite svartmalt til før man glir over i noe jeg forbinder mer med stout eller amerikansk porter.

Så liker jo jeg de mykeste variantene av baltisk porter best. Helst når de er vesentlig sterkere enn det noen anstendig engelskmann vil finne på å like.

 

[Reinhard10]

Den porteren den gamle dama kjente igjen, kan vel vanskelig ha vært lik den Whitbread brygga i 1850?

Nei det var ikke Whitbread 1850, men kanskje Fullers 1910 oppskrift siden hun kaller den London Porter.

Jeg nevnte Warminster og Simpsons siden det var det jeg hadde da jeg brygget min 1850 Porter i dag. Jeg hadde ca 1 kg Warminster som jeg ville bruke opp og resten Simpsons som jeg kjøpte for et år siden da det fremdeles var mulig å få tak i. Fargemessig så de ganske lik ut selv om EBC er vesentlig forskjellig. Warminster brunmalt kan kjøpes fra Borrebrygg.no i Horten.

 

[Reinhard10]

Det som er ekstra fint når man ser på oppskriftene fra der porteren kommer fra, er at de bekrefter at det slett ikke er noen grunn til å ødelegge en ellers god porter med sjokolademalt. Meningsløst amerikansk vås!

Jeg ble nyskjerrig så jeg sjekket alle oppskriftene i boka Old British Beers and how to make them. Kun 1 oppskrift hadde sjokolademalt. Det var en Irish Porter oppskrift fra 1898. Ellers er gristen hovedsakelig Pale, Brown og Black, men Amber brukes også i en rekke oppskrifter

 

[Andreas Habel]

Røykporter er jo en greie. Limfjordporter er en baltisk porter med røyk og lakris.

@Andreas Habel hadde en fin variant av den på RØL. Mulig han vil dele oppskriften?

Her er oppskriften:

OG: 1,075; FG: 1,016; ABV: 7,7 %; 55 IBU

Malt o.l.:
58 % pilsner
5 % cara munich II (120 EBC)
1 % cara munic I (90 EBC)
12 % carafa sp. II
3 % Stjørdalsmalt
7 % sukker
14 % DME light (pga. plassmangel i maltrøret - erstatter tilsvarende mengde pilsner malt)

Humle:
Magnum til ønsket bitterhet - 60 min.

Gjær:
SafLager W34/70

Annet:
150 g lakrisrot (til 50 l øl), kokes i 20 min.

 

[Tor.]

Hvis du mener det holder med brunt malt, så blei jo det fra ca. 1820 delvis erstatta med svart malt av bryggeriene i London. Det blei tilgjengelig etter at Wheeler hadde introdusert det i 1817, og gjorde det mulig å bruke pale malt som basismalt, og så bruke andre malttyper for farge og smak. Og etter hvert, dvs. fra slutten av 1800-tallet og framover, greide vel engelskmennene å ødelegge porteren langt grundigere enn noen amerikansk brygger har greidd.

Mener du at porteren skal være slik den var, er det bare å følge i Pattinson's fotspor.

Det verste (eller beste) er at det ikke skulle forbause meg om du gjorde det !

Historisk porter hadde seff vært interessant å smake. At porteren har utviklet seg mye siden den gang, er det ikke tvil om. Men det er minst to "klassiske" portere tilgjengelig nå: Samuel Smith's Famous Taddy Porter og Fuller's London Porter. Begge meget gode, den første er min store favoritt. Ingen av dem har preg av sjokolademalt, tror nesten jeg er villig til å vedde en øl på at det ikke er sjokolademalt i dem.

Hehe, en brannfakkel der. Som nesten kan gi varme nok til å røste sjokolademalt.

Fra amber malt til hardt røstet svartmalt/fargemalt er det jo en glidende skala og forskjellen på et mørkt brown malt og et lyst sjokolademalt er jo like klokkeklar som skillet mellom porter og stout.

Jeg mener en god porter med fordel kan forsyne seg ganske grundig i malthylla, og bruke hele spekteret fra amber og brown til mørk sjokolade og fargemalt, gjerne kombinert med noen mørke karamellmalt. Men, igjen etter min mening, bruker de mest vellykkede eksemplene forsvinnende lite hardt røstet malt. Mesteparten av fargen kan med fordel komme fra brown malt og lyse sjokolademalt. Det skal veldig lite svartmalt til før man glir over i noe jeg forbinder mer med stout eller amerikansk porter.

Så liker jo jeg de mykeste variantene av baltisk porter best. Helst når de er vesentlig sterkere enn det noen anstendig engelskmann vil finne på å like.

Mulig at jeg ikke fremstår som 100% objektiv...
Helt enig i at det finnes mye godt av baltisk porter.

Jeg ble nyskjerrig så jeg sjekket alle oppskriftene i boka Old British Beers and how to make them. Kun 1 oppskrift hadde sjokolademalt. Det var en Irish Porter oppskrift fra 1898. Ellers er gristen hovedsakelig Pale, Brown og Black, men Amber brukes også i en rekke oppskrifter

Kult! De nye klassiske jeg nevnte er vel kanskje ikke med i den boka?