Reinhard10
Norbrygg-medlem
Hvilken FG fikk du med wlp002/wlp007?US05 og Nottingham er tørrgjær alternativer. Jeg har benyttet WLP002 eller WLP007 på en Birger tidligere. Alternativene finnes.
Hvilken FG fikk du med wlp002/wlp007?US05 og Nottingham er tørrgjær alternativer. Jeg har benyttet WLP002 eller WLP007 på en Birger tidligere. Alternativene finnes.
WL007 gikk fra 1.115 til 1 030 og 1.120 til 1.030. Det de eksemplene jeg fant i farten.Hvilken FG fikk du med wlp002/wlp007?
De fleste klarer ofte litt høyere enn det som står som maks. Jeg hadde søkt etter brukererfaringer på gjæren du aller helst vil bruke.Jeg planlegger å forsøke meg på en Imperial Porter. Den har en ABV på 10.7% og jeg er usikker på hvilken gjær jeg kan bruke på en såpass sterk øl. De fleste gjærene til Wyeast og Whitelabs har en øvre grense på 10%. Unntaket er wlp099, men jeg er usikker på om den passer til en Porter.
Forslag?
@Gahr bruker 25% i 7 Fjell Kong Oscar Victorian Porter den er tilgjengelig i bestillingsutvalget. Den er god og verdt å nevne, brygges uten karamellmalt.Zainasheff vil forøvrig bruke den samme mengden av dette sjokolademaltet i sin Taddy Porter-klone, men han legger altså til brunt malt - og han bruker hele 10% av det.
De har jo 25% amber malt, også. Det er nok en nokså grei viktoriansk oppskrift det der, og det er jo interessant. Amber og brunt malt blei gjerne brukt sammen. Den bør absolutt med i samlinga. Krystallmalt kom vel ikke i bruk før seinere, så om oppskrifta skal være historisk, kunne de ikke bruke det. Spørsmålet er hvordan den treffer definisjonens krav om maltsødme.@Gahr bruker 25% i 7 Fjell Kong Oscar Victorian Porter den er tilgjengelig i bestillingsutvalget. Den er god og verdt å nevne, brygges uten karamellmalt.
![]()
brewourkongoscar
7 FJELL – KONG OSCAR VICTORIAN PORTER OG: 15.3 °P IBU: 41 5.6 % ABV. Malts: 50 % Fuglsang pale malt, 6 EBC 25 % Thomas Fawcett amber malt, 110 EBC 25 % Thomas Fawcett brown malt, 200 EBC Hops: Horizon @ 60 min. to hit target IBU 1.48 g/l Fuggles @ 5 min. […]www.7fjellbryggeri.com
Nå er det vel umulig å si om det vi i dag kjenner som brown malt har noe til felles med det som var kjent som brown malt i viktoriatida, så her vil jeg si det er relativt umulig å definere en oppskrift som historisk korrekt.De har jo 25% amber malt, også. Det er nok en nokså grei viktoriansk oppskrift det der, og det er jo interessant. Amber og brunt malt blei gjerne brukt sammen. Den bør absolutt med i samlinga. Krystallmalt kom vel ikke i bruk før seinere, så om oppskrifta skal være historisk, kunne de ikke bruke det.
Det blei brukt både den gamle typen brunt malt ("blown" eller "snap" malt) og moderne brunt malt i løpet av Victoria's regjeringstid (1837 til 1901). Moderne brunt malt overtok tilsynelatende omkring 1860-70. En tekst fra The Brewer's Journal i 1890 sier at "the brown malt of the present day neither corresponds in physical appearance or value to the 'blown' material that was manufactured with the greatest possible care fifteen or twenty years ago". (Kilde: Martyn Cornell i Amber, Gold and Black.)Nå er det vel umulig å si om det vi i dag kjenner som brown malt har noe til felles med det som var kjent som brown malt i viktoriatida, så her vil jeg si det er relativt umulig å definere en oppskrift som historisk korrekt.
Hvis du mener det holder med brunt malt, så blei jo det fra ca. 1820 delvis erstatta med svart malt av bryggeriene i London. Det blei tilgjengelig etter at Wheeler hadde introdusert det i 1817, og gjorde det mulig å bruke pale malt som basismalt, og så bruke andre malttyper for farge og smak. Og etter hvert, dvs. fra slutten av 1800-tallet og framover, greide vel engelskmennene å ødelegge porteren langt grundigere enn noen amerikansk brygger har greiddDet som er ekstra fint når man ser på oppskriftene fra der porteren kommer fra, er at de bekrefter at det slett ikke er noen grunn til å ødelegge en ellers god porter med sjokolademalt. Meningsløst amerikansk vås!
Ei bok til - som jeg ikke har, men burde hattTo bøker i tillegg til de Finn nevner er:
- Campaign for Real Ale: Homebrew Classics: Stout and Porter
- The Durden Park Beer Circle: Old British Beers and how to make them.
CAMRA kjenner vel alle på dette forumet, men The Durden Park Beer Circle er muligens mindre kjent. Her er en kort beskrivelse hentet fra The Oxford Companion to Beer:
The Durden Park Beer Circle,
From The Oxford Companion to Beer
Formed in 1972, is a group of homebrewers dedicated to recreating beers from the 18th and 19th centuries. Led by the late Dr John Harrison, they delved into many old brewery records to uncover details of commercial beers from these periods. Often brewers used codes to keep their products’ composition secret from would-be competitors. After unraveling these codes to reveal the original recipes, the Circle endeavored to reproduce and critically taste the beers themselves. Some members even developed their own methods of producing old-style malts, such as brown and amber malt, which were no longer available in their original forms.
The group remains active and its research efforts are compiled in a book, which has undergone three revisions and is a mine of information on brewing beers from previous centuries. It contains details on the brewing techniques used to reproduce these beers, together with 131 recipes for such beers as London and Irish porters, stouts (both Imperial and Double), Scotch, amber, mild, March, and October ales. Also included is a section explaining the origin of each of these styles, along with descriptions of their defining characteristics.
Even more interestingly, there is a section showing how to decipher recipes from old brewing texts and brewers’ books. Examples are given, including one of a typical brewer’s code and its interpretation. Although this small book is aimed at homebrewers, it is a work of some significant scholarship.
Harrison, John, and members of the Durden Park Beer Circle. Old British beers and how to make them, 3rd revised ed. Middlesex, UK: Durden Park Beer Circle, 2003. http://www.durdenparkbeer.org.uk
Terry Foster
Begge disse bøkene ble utgitt i 2003 og kan derfor være vanskelig å få tak i, men sistnevnte er tilgjengelig hos https://durdenparkbeer.org.uk/
Min favoritt er en 1850 oppskrift fra Whitbread bryggeriet.
Pale malt (Maris Otter) 78%
Brown malt (Simpsons/Warminster) 16%
Black malt 6%
En blanding av Fuggles og Golding ved 75 min til 30 IBU
En morsom anektote om dette brygget er beskrevet i boken:
"It is impossible to know that the beer we make based on historical recipes with modern malt, hops and yeast is a fair copy of the original since there are few if any alive today that tasted those beers. We encountered one such person by accident. On Christmas Eve I left a few pints of draught Whitbread 1850 Porter with my brewing friend Don. On Christmas morning he asked his daughter's fiancé's grandmother, a spry old lady of 86, if she would like a glass of Guinness. On getting her approval, he fetched a pint of my Whitbread Porter. The old lady took a swig and turned her beady eyes on Don. That's not Guinness, that's London Porter! Where on earth did you get that? Don was totally flabbergasted. He did not know that the old lady knew what porter was, never mind able to recognize it. It transpired that she, as many girls did at the time, entered domestic service when she was 14. As was the custom then she was given a few pints of porter as part of her board. When porter disappeared she switched to Guinness. It took only a third of a pint of porter to set those memories flooding back."
Hehe, en brannfakkel der. Som nesten kan gi varme nok til å røste sjokolademalt.Det som er ekstra fint når man ser på oppskriftene fra der porteren kommer fra, er at de bekrefter at det slett ikke er noen grunn til å ødelegge en ellers god porter med sjokolademalt. Meningsløst amerikansk vås!
Nei det var ikke Whitbread 1850, men kanskje Fullers 1910 oppskrift siden hun kaller den London Porter.Den porteren den gamle dama kjente igjen, kan vel vanskelig ha vært lik den Whitbread brygga i 1850?
Jeg ble nyskjerrig så jeg sjekket alle oppskriftene i boka Old British Beers and how to make them. Kun 1 oppskrift hadde sjokolademalt. Det var en Irish Porter oppskrift fra 1898. Ellers er gristen hovedsakelig Pale, Brown og Black, men Amber brukes også i en rekke oppskrifterDet som er ekstra fint når man ser på oppskriftene fra der porteren kommer fra, er at de bekrefter at det slett ikke er noen grunn til å ødelegge en ellers god porter med sjokolademalt. Meningsløst amerikansk vås!
Her er oppskriften:Røykporter er jo en greie. Limfjordporter er en baltisk porter med røyk og lakris.
@Andreas Habel hadde en fin variant av den på RØL. Mulig han vil dele oppskriften?
Historisk porter hadde seff vært interessant å smake. At porteren har utviklet seg mye siden den gang, er det ikke tvil om. Men det er minst to "klassiske" portere tilgjengelig nå: Samuel Smith's Famous Taddy Porter og Fuller's London Porter. Begge meget gode, den første er min store favoritt. Ingen av dem har preg av sjokolademalt, tror nesten jeg er villig til å vedde en øl på at det ikke er sjokolademalt i dem.Hvis du mener det holder med brunt malt, så blei jo det fra ca. 1820 delvis erstatta med svart malt av bryggeriene i London. Det blei tilgjengelig etter at Wheeler hadde introdusert det i 1817, og gjorde det mulig å bruke pale malt som basismalt, og så bruke andre malttyper for farge og smak. Og etter hvert, dvs. fra slutten av 1800-tallet og framover, greide vel engelskmennene å ødelegge porteren langt grundigere enn noen amerikansk brygger har greidd.
Mener du at porteren skal være slik den var, er det bare å følge i Pattinson's fotspor.
Det verste (eller beste) er at det ikke skulle forbause meg om du gjorde det!
Mulig at jeg ikke fremstår som 100% objektiv...Hehe, en brannfakkel der. Som nesten kan gi varme nok til å røste sjokolademalt.
Fra amber malt til hardt røstet svartmalt/fargemalt er det jo en glidende skala og forskjellen på et mørkt brown malt og et lyst sjokolademalt er jo like klokkeklar som skillet mellom porter og stout.
Jeg mener en god porter med fordel kan forsyne seg ganske grundig i malthylla, og bruke hele spekteret fra amber og brown til mørk sjokolade og fargemalt, gjerne kombinert med noen mørke karamellmalt. Men, igjen etter min mening, bruker de mest vellykkede eksemplene forsvinnende lite hardt røstet malt. Mesteparten av fargen kan med fordel komme fra brown malt og lyse sjokolademalt. Det skal veldig lite svartmalt til før man glir over i noe jeg forbinder mer med stout eller amerikansk porter.
Så liker jo jeg de mykeste variantene av baltisk porter best. Helst når de er vesentlig sterkere enn det noen anstendig engelskmann vil finne på å like.
Kult! De nye klassiske jeg nevnte er vel kanskje ikke med i den boka?Jeg ble nyskjerrig så jeg sjekket alle oppskriftene i boka Old British Beers and how to make them. Kun 1 oppskrift hadde sjokolademalt. Det var en Irish Porter oppskrift fra 1898. Ellers er gristen hovedsakelig Pale, Brown og Black, men Amber brukes også i en rekke oppskrifter