Problemet "historisk" eller "klassisk" er at dette jo er tradisjoner som utvikler seg, finnes i flere varianter parallelt, utvikler seg over tid, finnes kun i enkelte regioner og er generelt vanskelig å sette helt fingeren på. Og hva var nå egentlig forskjellen på en brown en, en brown porter og en porter igjen, da. For ikke å snakke om stout porter eller baltisk porter, som kanskje eller kanskje ikke er en porter.
At patentmalt er brukt for å lage mørkt øl fra midten av 1800-tallet er nok rimelig opplagt. Men jeg fant også en Zymurgy-artikkel som omtaler det som brown patent malt:
https://faithfulreaders.com/2012/05/06/black-patent-malt-and-the-evolution-of-porter/
Nei, dette er bare forvirrende. Anbefaler folk å brygge noe de liker.
Nei, det er virkeligheta som er forvirrende

. Men jeg synes Cornell og Pattinson har gjort en god jobb med å bringe litt orden inn i kaos. (Et godt gammelt sitat renner meg i hu: "I accept chaos - but I don't know whether it accepts me"

.) Jeg kan ellers anbefale min utmerkede artikkel over her, som forsøker å gjengi kort (

!!) det de har kommet fram til.
Patent malt blei brukt fra starten av - og til og med fra litt før - i 1817. Det slo fort i gjennom. Som den utmerkede artikkelen du lenka til sier, så var økonomiske hensyn en sterk driver for å ta i bruk dette maltet - sammen med innføringa av det nærmeste engelsk lovgivning har kommet til Reinheitsgebot, og som gjaldt fram til 1883. Da blei åpenbart mye veldig annerledes, og grunnlaget var lagt for den formen engelske ales fikk utover på 1900-tallet. (Og så blei utviklinga veldig prega av kriger, avholdsbevegelse og skattepolitkk, også.)
At porter var en generell betegnelse på brunt øl fram til tidlig 1800-tall, mener jeg må være veldig feil. Det fantes en klar bevissthet om øltyper i England. En kilde regner opp nærmere 30 ulike i London på tidlig 1700-tall. Alt jeg har lest, tyder på at porter hadde en klar identitet fra starten av, på 1720-tallet.
Forøvrig er det litt tvilsomt å tvert anbefale folk å brygge noe de liker

. Det kan hende ølet havner på ditt bord, og da er det viktig at de har brygga noe du (eller andre dommere) ... vel, ikke nødvendigvis liker, men er villig til å akseptere som et godt eksempel på det Norbryggs definisjon beskriver

.
Shakepeares klassiske måte å si det på, er kanskle dekkende for det du sier der: "A rose by any other name would smell as sweet"

?
For min egen del kan jeg godt tenke meg en porter med litt mer stoutpreg - og i alle fall definitivt uten søtlig ettersmak. Og nå må jeg jo prøve å brygge en

.