Porter, øl for vinteren 2025/2026

Jeg ble nyskjerrig så jeg sjekket alle oppskriftene i boka Old British Beers and how to make them. Kun 1 oppskrift hadde sjokolademalt. Det var en Irish Porter oppskrift fra 1898. Ellers er gristen hovedsakelig Pale, Brown og Black, men Amber brukes også i en rekke oppskrifter
Med forbehold om at jeg kan ta feil: Sjøl om svart malt kom på banen i 1817, tok det ganske lang tid før teknologien blei brukt til å produsere andre typer malt. Jeg mener å ha lest at sjokomalt kom etter at rista bygg blei tatt i bruk, og rista bygg kunne ikke brukes før etter 1883, da The Free Mash Tun Act blei vedtatt. Den gjorde det lovlig å brygge med råfrukt.

Rein spekulasjon: Å produsere dagens svarte malt er en krevende kunst; malteren balanserer hele tida på kanten av å produsere byggkull i stedet for malt. Så det er kanskje tenkelig at Wheelers "patent malt" hadde mer til felles med litt lysere typer - som sjokomalt?
 
Historisk porter hadde seff vært interessant å smake. At porteren har utviklet seg mye siden den gang, er det ikke tvil om. Men det er minst to "klassiske" portere tilgjengelig nå: Samuel Smith's Famous Taddy Porter og Fuller's London Porter. Begge meget gode, den første er min store favoritt. Ingen av dem har preg av sjokolademalt, tror nesten jeg er villig til å vedde en øl på at det ikke er sjokolademalt i dem.

...
De to der er klassiske bare i den forstand at de har vært sentrale i å forme den moderne porteren:). De er produkter av den samme ølrevolusjonen som du og jeg er barn av :p. TP blei introdusert i 1979, London Porter i 1996. Antakelig er det rimelig å si at den "klassiske" engelske porteren døde en stille død etter The Free Mash Tun Act - og i alle fall gikk den i grava under første verdenskrig. Den kom seg aldri etter det.

Keeling, Fuller's' gamle sjefsbrygger, som skapte deres London Porter, har sagt at brun malt er hjertet i porteren - også i den han skapte. Jeg er enig med @gustavf : Hele spektret av mørkere røsta malt kan brukes, med unntak av svart malt og røsta bygg - hvis vi skal leve opp til definisjonen, i alle fall.

Men jeg er litt uenig i at det ikke er noe sprang mellom lyse sjokomalt og brun malt. Vi snakker om en forskjell på 200 EBC og 600 EBC. Simpsons brune malt bryter med dette, i det det i farge nærmest må kalles et "kaffemalt", som er en type som ligger like oppunder det lyse sjokomaltet.

Det er forøvrig veldig mulig at London Porter bruker Simpsons brune malt. Fuller's bruker i alle fall mye fra det malteriet. Det endrer litt på vurderinga til Keeling av brun malt - kanskje?
 
Sist redigert:
De to der er klassiske bare i den forstand at de har vært sentrale i å forme den moderne porteren:). De er produkter av den samme ølrevolusjonen som du og jeg er barn av :p. Antakelig er det rimelig å si at den klassiske engelske porteren døde en stille død etter The Free Mash Tun Act - og i alle fall gikk den i grava under første verdenskrig. Den kom seg aldri etter det.
I den store sammenhengen er jo begge nyvinninger. Men da de første amerikanerne gjorde opprør mot love in a canoe - og selv da Eric Idle fremførte sketsjen - eksisterte Famous Taddy Porter. Når regner vi starten på ølrevolusjonen? Etableringen av Brooklyn Brewery i 1988?
 
I den store sammenhengen er jo begge nyvinninger. Men da de første amerikanerne gjorde opprør mot love in a canoe - og selv da Eric Idle fremførte sketsjen - eksisterte Famous Taddy Porter. Når regner vi starten på ølrevolusjonen? Etableringen av Brooklyn Brewery i 1988?
CAMRA (Campaign For Real Ale) i England, tidlig på 1970-tallet (1972?), og Anchor Brewings Liberty Ale fra 1976 - trur jeg. Michael Jacksons World Guide to Beer fra 1977 er også en merkestein i øllandskapet.
 
Det finnes en artikkel om Fullers brewery i BYO Mars-April 2011 hvor John Keeling gir oppskriftene på London Pride, ESB og London Porter. Sistnevnte har følgende maltsammensetning: Pale Ale (3,75kg), Crystal (0,45kg), Brown (0,68kg) og Chocolate (0,34kg)
Fullers London Porter oppskrift for 1910 i Ron Pattisons bok the homebrewers guide to vintage beer bruker følgende malttyper: Pale 2-row, Pale 6-row, Brown, Black, Flaked Corn, Invert sugar.
 
Problemet "historisk" eller "klassisk" er at dette jo er tradisjoner som utvikler seg, finnes i flere varianter parallelt, utvikler seg over tid, finnes kun i enkelte regioner og er generelt vanskelig å sette helt fingeren på. Og hva var nå egentlig forskjellen på en brown en, en brown porter og en porter igjen, da. For ikke å snakke om stout porter eller baltisk porter, som kanskje eller kanskje ikke er en porter.
At patentmalt er brukt for å lage mørkt øl fra midten av 1800-tallet er nok rimelig opplagt. Men jeg fant også en Zymurgy-artikkel som omtaler det som brown patent malt: https://faithfulreaders.com/2012/05/06/black-patent-malt-and-the-evolution-of-porter/

Nei, dette er bare forvirrende. Anbefaler folk å brygge noe de liker.
 
Problemet "historisk" eller "klassisk" er at dette jo er tradisjoner som utvikler seg, finnes i flere varianter parallelt, utvikler seg over tid, finnes kun i enkelte regioner og er generelt vanskelig å sette helt fingeren på. Og hva var nå egentlig forskjellen på en brown en, en brown porter og en porter igjen, da. For ikke å snakke om stout porter eller baltisk porter, som kanskje eller kanskje ikke er en porter.
At patentmalt er brukt for å lage mørkt øl fra midten av 1800-tallet er nok rimelig opplagt. Men jeg fant også en Zymurgy-artikkel som omtaler det som brown patent malt: https://faithfulreaders.com/2012/05/06/black-patent-malt-and-the-evolution-of-porter/

Nei, dette er bare forvirrende. Anbefaler folk å brygge noe de liker.
Nei, det er virkeligheta som er forvirrende:). Men jeg synes Cornell og Pattinson har gjort en god jobb med å bringe litt orden inn i kaos. (Et godt gammelt sitat renner meg i hu: "I accept chaos - but I don't know whether it accepts me":).) Jeg kan ellers anbefale min utmerkede artikkel over her, som forsøker å gjengi kort ( :) !!) det de har kommet fram til.

Patent malt blei brukt fra starten av - og til og med fra litt før - i 1817. Det slo fort i gjennom. Som den utmerkede artikkelen du lenka til sier, så var økonomiske hensyn en sterk driver for å ta i bruk dette maltet - sammen med innføringa av det nærmeste engelsk lovgivning har kommet til Reinheitsgebot, og som gjaldt fram til 1883. Da blei åpenbart mye veldig annerledes, og grunnlaget var lagt for den formen engelske ales fikk utover på 1900-tallet. (Og så blei utviklinga veldig prega av kriger, avholdsbevegelse og skattepolitkk, også.)

At porter var en generell betegnelse på brunt øl fram til tidlig 1800-tall, mener jeg må være veldig feil. Det fantes en klar bevissthet om øltyper i England. En kilde regner opp nærmere 30 ulike i London på tidlig 1700-tall. Alt jeg har lest, tyder på at porter hadde en klar identitet fra starten av, på 1720-tallet.

Forøvrig er det litt tvilsomt å tvert anbefale folk å brygge noe de liker:). Det kan hende ølet havner på ditt bord, og da er det viktig at de har brygga noe du (eller andre dommere) ... vel, ikke nødvendigvis liker, men er villig til å akseptere som et godt eksempel på det Norbryggs definisjon beskriver;).

Shakepeares klassiske måte å si det på, er kanskle dekkende for det du sier der: "A rose by any other name would smell as sweet" :)?

For min egen del kan jeg godt tenke meg en porter med litt mer stoutpreg - og i alle fall definitivt uten søtlig ettersmak. Og nå må jeg jo prøve å brygge en:).
 
Sist redigert:
Jeg arbeidet i England i perioden 1971-1977 og var medlem av CAMRA. Det var initielt en "protest bevegelse" eller interesseorganisasjon som motsatte seg overgangen fra Cask Ale til Keg Ale. Cask Ale er et levende produkt i motsetning til Keg Ale som er pasteurisert og servert med bruk av CO2. Problemet for bryggeriene og Pub'ene var at Cask ale hadde en mye kortere levetid. På denne tiden foregikk en konsolidering av bryggevirksomheten i hele England hvor "the bean counters" i.e. forretningsfolk ble viktigere enn bryggemesteren. Siden har CAMRA utviklet seg til å bli en god ressurs som hvert år utgir en bok om de beste pub'ene i UK.

Jeg kan ikke huske noen spesiell ølrevolusjon i England utover CAMRA. Jeg lekte med med å brygge øl, men det var dårlige greier basert på noen "kits" fra Boots med ukjent gjær og ukjent flytende malt. Jeg tror nok vi må gi æren til amerikanske bryggere mht øl-revolusjonen.

I USA startet utviklingen med "The New Albion brewery" i Sonoma California i 1976. Jack McAuliffe var en sjømann og hadde vært stasjonert i Skotland hvor han selvfølgelig hadde smakt hva "Real Ale" var. Bryggeriet overlevde ikke så lenge. Det var hverken utstyr eller råvarer tilgjengelig til Mikrobryggerier på den tiden.

Fritz Maytag's Anchor Brewery var selvfølgelig en del av denne utviklingen. Maytag kjøpte et eksisterende bryggeri og hadde mye penger etter å ha solgt sin arv i Hotpoint firmaet.

Ken Grossmann som startet Sierra Nevada bryggeriet i Chico California i 1980 er etter min mening en av hovedarkitektene i den amerikanske ølrevolusjonen. Ken McAuliffe var en viktig mentor for Ken Grossmann og har derfor mye av æren for hvordan det utviklet seg.

Jim Kock og Boston Brewery Company er selvfølgelig en annen viktig aktør.
 
Jeg arbeidet i England i perioden 1971-1977 og var medlem av CAMRA. Det var initielt en "protest bevegelse" eller interesseorganisasjon som motsatte seg overgangen fra Cask Ale til Keg Ale. Cask Ale er et levende produkt i motsetning til Keg Ale som er pasteurisert og servert med bruk av CO2. Problemet for bryggeriene og Pub'ene var at Cask ale hadde en mye kortere levetid. På denne tiden foregikk en konsolidering av bryggevirksomheten i hele England hvor "the bean counters" i.e. forretningsfolk ble viktigere enn bryggemesteren. Siden har CAMRA utviklet seg til å bli en god ressurs som hvert år utgir en bok om de beste pub'ene i UK.

Jeg kan ikke huske noen spesiell ølrevolusjon i England utover CAMRA. Jeg lekte med med å brygge øl, men det var dårlige greier basert på noen "kits" fra Boots med ukjent gjær og ukjent flytende malt. Jeg tror nok vi må gi æren til amerikanske bryggere mht øl-revolusjonen.

I USA startet utviklingen med "The New Albion brewery" i Sonoma California i 1976. Jack McAuliffe var en sjømann og hadde vært stasjonert i Skotland hvor han selvfølgelig hadde smakt hva "Real Ale" var. Bryggeriet overlevde ikke så lenge. Det var hverken utstyr eller råvarer tilgjengelig til Mikrobryggerier på den tiden.

Fritz Maytag's Anchor Brewery var selvfølgelig en del av denne utviklingen. Maytag kjøpte et eksisterende bryggeri og hadde mye penger etter å ha solgt sin arv i Hotpoint firmaet.

Ken Grossmann som startet Sierra Nevada bryggeriet i Chico California i 1980 er etter min mening en av hovedarkitektene i den amerikanske ølrevolusjonen. Ken McAuliffe var en viktig mentor for Ken Grossmann og har derfor mye av æren for hvordan det utviklet seg.

Jim Kock og Boston Brewery Company er selvfølgelig en annen viktig aktør.
CAMRA starta nok ikke noen umiddelbar hjemmebryggerbevegelse, men blei veldig viktig for å skape bevissthet om at øl var bærer av en viktig tradisjon, og kunne - og burde - være noe annet enn det ølet de store konsernene serverte. Denne artikkelen summerer opp det der ganske godt, synes jeg: https://www.beer-studies.com/en/world-history/Industrial-brewery-20e/Craftbeer_revolution_Europe

Dette var vel en del av en generell bevissthetsutvikling som prega store grupper - særlig unge - på 70-tallet, og som gjaldt veldig mye mer enn bare øl?
 
CAMRA starta nok ikke noen umiddelbar hjemmebryggerbevegelse, men blei veldig viktig for å skape bevissthet om at øl var bærer av en viktig tradisjon, og kunne - og burde - være noe annet enn det ølet de store konsernene serverte.

Det er nok riktig. De synliggjorde den dårlige utviklingen innen ølbrygging og "Real Ale" er jo et kvalitetsstempel som Pub'er higer etter selv i dag.
 
Tilbake
Topp