Fermaid O

Mener du 8 gram på 22 liter eller 4 gram fordelt på 2 tilsetninger dvs totalt 4 gram?
Kommer ann på behovet, men stort sett kjører jeg 2+2g ved oppstart av aktivitet og rundt 1/3 utgjæring. Ved større lagerøl eller eldre gjær 4+4g.

Bruker også 3+3g noen ganger og kun 4g ved oppstart av aktivitet. Så det er en liten erfaringskurve å ta hensyn til i begynnelsen :)
 
FAN, som er gjærens vesentlige kilde til nitrogen, er kanskje det vi mest tenker på når vi tilfører gjærnæring, sjøl om det også er viktig med de vitaminene og mineralene den inneholder. Behovet for FAN varierer med flere faktorer:
  • Ulike gjærtyper har ulike behov, og variasjonene er betydelige. Du finner en oversikt over en god del typer i denne artikkelen.
  • Innholdet av FAN i vørteren, som er avhengig av hvor mye malt vi bruker. Det er bare malt som gir FAN, så om vi bruker mye umalta korn og/eller sukker ("adjuncts" på engelsk, "råfrukt" på norsk), øker behovet for gjærnæring. Vørter laga med 100% malt vil normalt ha nok FAN (>190 ppm, se artikkelen jeg linka til over) dersom OG er over 1.040, altså i det aller meste av det vi brygger. Jo høyere OG, jo mer FAN vil det være i vørteren, og jo mindre vil behovet for å tilsette FAN være - sjøl om vi bruker en del mer gjær når vi brygger sterkere øl. (En relativt stor del av gjæren vil dø like etter pitching når vi brygger sterkt øl. Det er derfor behovet for gjær er større.)
  • Gjærmengden - eller det totale behovet for nye gjærceller? Det er jo bygging av nye celler det meste av nitrogenet går med til. Men dette finner jeg ikke kilder på.
Men FAN er ikke det eneste gjærnæringa inneholder. Den tilfører også vitaminer og mineraler. Å tilføre noe gjærnæring kan funke som sikringskost - sjøl om det i en vanlig vørter med 100% malt ikke er nødvendig, om vi skal tru hva ekspertisen - til og med produsenter av gjærnæring, som f.eks. Lallemand - sier. Jeg tilsetter 2-3 gram Fermaid O et stykke ut i gjæringsprosessen, helst omtrent i det stormgjæringa er i ferd med å begynne å avta, og mener at det gir mening for å sikre god utgjæring. Om ikke annet har det god psykisk effekt:).

Vær oppmerksom på at Fermaid O ikke er tilsatt sink, og bare inneholder svært små mengder av det. Og sink er det eneste - ved sida av oksygen og muligens biotin (vitamin B7) - som vørteren ikke innholder nok av. Så det må vi sørge for tilførsel av på annen måte.

Kan vi bruke for mye gjærnæring?

Ja. Vi risikerer flere usmaker, og kanskje særlig fuselalkoholer. (Det er en grunn til at det kan være en ide å "tynne ut" de sterkeste øltypene med sukker, slik det gjøres i en belgisk trippel, eller en dobbel IPA.) Men det skal nok noe til, og moderate mengder av Fermaid O utover det som strengt tatt trengs, er sikkert ikke noe problem. Sida Fermaid O bare har organisk nitrogen, i motsetning til f.eks. de mest vanlige fra Wyeast og Whitelabs, som inneholder diammoniumfosfat, skjer opptaket dessuten langsommere, og risikoen for negative effekter er mindre.
 
FAN, som er gjærens vesentlige kilde til nitrogen, er kanskje det vi mest tenker på når vi tilfører gjærnæring, sjøl om det også er viktig med de vitaminene og mineralene den inneholder. Behovet for FAN varierer med flere faktorer:
  • Ulike gjærtyper har ulike behov, og variasjonene er betydelige. Du finner en oversikt over en god del typer i denne artikkelen.
  • Innholdet av FAN i vørteren, som er avhengig av hvor mye malt vi bruker. Det er bare malt som gir FAN, så om vi bruker mye umalta korn og/eller sukker ("adjuncts" på engelsk, "råfrukt" på norsk), øker behovet for gjærnæring. Vørter laga med 100% malt vil normalt ha nok FAN (>190 ppm, se artikkelen jeg linka til over) dersom OG er over 1.040, altså i det aller meste av det vi brygger. Jo høyere OG, jo mer FAN vil det være i vørteren, og jo mindre vil behovet for å tilsette FAN være - sjøl om vi bruker en del mer gjær når vi brygger sterkere øl. (En relativt stor del av gjæren vil dø like etter pitching når vi brygger sterkt øl. Det er derfor behovet for gjær er større.)
  • Gjærmengden - eller det totale behovet for nye gjærceller? Det er jo bygging av nye celler det meste av nitrogenet går med til. Men dette finner jeg ikke kilder på.
Men FAN er ikke det eneste gjærnæringa inneholder. Den tilfører også vitaminer og mineraler. Å tilføre noe gjærnæring kan funke som sikringskost - sjøl om det i en vanlig vørter med 100% malt ikke er nødvendig, om vi skal tru hva ekspertisen - til og med produsenter av gjærnæring, som f.eks. Lallemand - sier. Jeg tilsetter 2-3 gram Fermaid O et stykke ut i gjæringsprosessen, helst omtrent i det stormgjæringa er i ferd med å begynne å avta, og mener at det gir mening for å sikre god utgjæring. Om ikke annet har det god psykisk effekt:).

Vær oppmerksom på at Fermaid O ikke er tilsatt sink, og bare inneholder svært små mengder av det. Og sink er det eneste - ved sida av oksygen og muligens biotin (vitamin B7) - som vørteren ikke innholder nok av. Så det må vi sørge for tilførsel av på annen måte.

Kan vi bruke for mye gjærnæring?

Ja. Vi risikerer flere usmaker, og kanskje særlig fuselalkoholer. (Det er en grunn til at det kan være en ide å "tynne ut" de sterkeste øltypene med sukker, slik det gjøres i en belgisk trippel, eller en dobbel IPA.) Men det skal nok noe til, og moderate mengder av Fermaid O utover det som strengt tatt trengs, er sikkert ikke noe problem. Sida Fermaid O bare har organisk nitrogen, i motsetning til f.eks. de mest vanlige fra Wyeast og Whitelabs, som inneholder diammoniumfosfat, skjer opptaket dessuten langsommere, og risikoen for negative effekter er mindre.

Hva bruker du i starterne dine der forholdet gjær malt er no helt annet?
 
FAN, som er gjærens vesentlige kilde til nitrogen, er kanskje det vi mest tenker på når vi tilfører gjærnæring, sjøl om det også er viktig med de vitaminene og mineralene den inneholder. Behovet for FAN varierer med flere faktorer:
  • Ulike gjærtyper har ulike behov, og variasjonene er betydelige. Du finner en oversikt over en god del typer i denne artikkelen.
  • Innholdet av FAN i vørteren, som er avhengig av hvor mye malt vi bruker. Det er bare malt som gir FAN, så om vi bruker mye umalta korn og/eller sukker ("adjuncts" på engelsk, "råfrukt" på norsk), øker behovet for gjærnæring. Vørter laga med 100% malt vil normalt ha nok FAN (>190 ppm, se artikkelen jeg linka til over) dersom OG er over 1.040, altså i det aller meste av det vi brygger. Jo høyere OG, jo mer FAN vil det være i vørteren, og jo mindre vil behovet for å tilsette FAN være - sjøl om vi bruker en del mer gjær når vi brygger sterkere øl. (En relativt stor del av gjæren vil dø like etter pitching når vi brygger sterkt øl. Det er derfor behovet for gjær er større.)
  • Gjærmengden - eller det totale behovet for nye gjærceller? Det er jo bygging av nye celler det meste av nitrogenet går med til. Men dette finner jeg ikke kilder på.
Men FAN er ikke det eneste gjærnæringa inneholder. Den tilfører også vitaminer og mineraler. Å tilføre noe gjærnæring kan funke som sikringskost - sjøl om det i en vanlig vørter med 100% malt ikke er nødvendig, om vi skal tru hva ekspertisen - til og med produsenter av gjærnæring, som f.eks. Lallemand - sier. Jeg tilsetter 2-3 gram Fermaid O et stykke ut i gjæringsprosessen, helst omtrent i det stormgjæringa er i ferd med å begynne å avta, og mener at det gir mening for å sikre god utgjæring. Om ikke annet har det god psykisk effekt:).

Vær oppmerksom på at Fermaid O ikke er tilsatt sink, og bare inneholder svært små mengder av det. Og sink er det eneste - ved sida av oksygen og muligens biotin (vitamin B7) - som vørteren ikke innholder nok av. Så det må vi sørge for tilførsel av på annen måte.

Kan vi bruke for mye gjærnæring?

Ja. Vi risikerer flere usmaker, og kanskje særlig fuselalkoholer. (Det er en grunn til at det kan være en ide å "tynne ut" de sterkeste øltypene med sukker, slik det gjøres i en belgisk trippel, eller en dobbel IPA.) Men det skal nok noe til, og moderate mengder av Fermaid O utover det som strengt tatt trengs, er sikkert ikke noe problem. Sida Fermaid O bare har organisk nitrogen, i motsetning til f.eks. de mest vanlige fra Wyeast og Whitelabs, som inneholder diammoniumfosfat, skjer opptaket dessuten langsommere, og risikoen for negative effekter er mindre.
FANtastisk bra, jeg leser nå boken "How to brew" av John J. Palmer han skriver endel om FAN, boken kan anbefales til de som ikke allerede har den.
 

Vedlegg

  • 20240911_215653.jpg
    20240911_215653.jpg
    845 KB · Sett: 1
FAN?
Greit med akronym, men bør finnes forklart første gang det brukes...
Har lest gjennom tråden, men finner ingen grundig forklaring:rolleyes:
 
FAN?
Greit med akronym, men bør finnes forklart første gang det brukes...
Har lest gjennom tråden, men finner ingen grundig forklaring:rolleyes:
Det er nok fordi innleggene i denne tråden er saksa fra en annen tråd. Enig i at det hadde gjort seg med et åpningsinnlegg som hadde forklart premissene for diskusjonen.
 
FAN?
Greit med akronym, men bør finnes forklart første gang det brukes...
Har lest gjennom tråden, men finner ingen grundig forklaring:rolleyes:
Det er nok fordi innleggene i denne tråden er saksa fra en annen tråd. Enig i at det hadde gjort seg med et åpningsinnlegg som hadde forklart premissene for diskusjonen.

:rolleyes:
Kan vel bare beklage i ettertid. Jeg husker ikke forhistoria til denne tråden, men det stemmer nok det Erik sier.

FAN er forkortelse for Free Amino Nitrogen. Det er et samlebegrep som brukes for å angi mengden aminosyrer i vørteren. Aminosyrer er byggesteiner for proteiner, ikke helt ulikt måten mer komplekse sukkerarter er bygget opp av enkle sukkerarter på. De er hoveklilden for gjæren til nitrogen, som er helt nødvendig for gjærens oppbygging av proteiner. Uten nok proteiner, ingen nye celler, og uten nye celler går det dårlig med gjæringsprosessen. Det blir usmaker, ufullstendig utgjæring, og generell elendighet.

Du skal ikke gå så langt inn i litteraturen før du støter på begrepet, og det er nok litt for lett å ta det for gitt. Det skal man ikke gjøre:(.
 
Kan vel bare beklage i ettertid. Jeg husker ikke forhistoria til denne tråden, men det stemmer nok det Erik sier.

FAN er forkortelse for Free Amino Nitrogen. Det er et samlebegrep som brukes for å angi mengden aminosyrer i vørteren. Aminosyrer er byggesteiner for proteiner, ikke helt ulikt måten mer komplekse sukkerarter er bygget opp av enkle sukkerarter på. De er hoveklilden for gjæren til nitrogen, som er helt nødvendig for gjærens oppbygging av proteiner. Uten nok proteiner, ingen nye celler, og uten nye celler går det dårlig med gjæringsprosessen. Det blir usmaker, ufullstendig utgjæring, og generell elendighet.

Du skal ikke gå så langt inn i litteraturen før du støter på begrepet, og det er nok litt for lett å ta det for gitt. Det skal man ikke gjøre:(.
Takk for en grundig oppklaring av begrepet!
:) :beercheers:
 
I bryggebutikken hender det at jeg plutselig får innfall om noe jeg trenger - etter innfallsmetoden. Tidligere i høst fulgte jeg denne tråden, og tilfeldighetene ville at jeg var innom Brewshop i samme periode. Så dermed endte jeg opp med 2.5 kg Fermaid-O, etter et innfall jeg fikk da jeg stod i butikken... Nå er tiden kommet til å åpne posen og tilsette til brygget som ble satt i forgårs. Juleølet for 2025. Med OG=1.088 og gjæres med Fermolager-W som for tre uker siden var ferdig med sitt første brygg - en VinterWiener. Tenker å tilsette 4 g i dag og nye 4 g om noen dager (1/3 ut i antatt forløp). Men resten?

Hvordan er det smart å oppbevare Fermaid-O? Vakuumpakke i passe doser à 100 eller 150 gram kanskje? Eller er det å dra det litt langt?

Forøvrig; hvis noen i området mitt (Vestby, Akershus) skulle ønske seg Fermaid-O til jul, så kan det da selvsagt la seg gjøre. Jeg tar ingen avanse, så prisen blir det samme som jeg betalte til Brewshop. Send PM isåfall.
 
I bryggebutikken hender det at jeg plutselig får innfall om noe jeg trenger - etter innfallsmetoden. Tidligere i høst fulgte jeg denne tråden, og tilfeldighetene ville at jeg var innom Brewshop i samme periode. Så dermed endte jeg opp med 2.5 kg Fermaid-O, etter et innfall jeg fikk da jeg stod i butikken... Nå er tiden kommet til å åpne posen og tilsette til brygget som ble satt i forgårs. Juleølet for 2025. Med OG=1.088 og gjæres med Fermolager-W som for tre uker siden var ferdig med sitt første brygg - en VinterWiener. Tenker å tilsette 4 g i dag og nye 4 g om noen dager (1/3 ut i antatt forløp). Men resten?

Hvordan er det smart å oppbevare Fermaid-O? Vakuumpakke i passe doser à 100 eller 150 gram kanskje? Eller er det å dra det litt langt?

Forøvrig; hvis noen i området mitt (Vestby, Akershus) skulle ønske seg Fermaid-O til jul, så kan det da selvsagt la seg gjøre. Jeg tar ingen avanse, så prisen blir det samme som jeg betalte til Brewshop. Send PM isåfall.
Jeg har nettopp gjort kål på en 1 kg's pose - det tok vel et par år. Jeg fylte over på et syltetøyglass som tok to-tre dl, og lot resten være igjen i originalembalasjen, som jeg bare bretta godt sammen og lukka med en liten bit gaffa. Oppbevarte i et skap i romtemperatur. Så gjentok jeg et par-tre ganger til det var tomt i posen.

Aner ikke om det er optimalt å gjøre det sånn, men det funka i alle fall greit over to år. Jeg trur stoffet er nokså stabilt så lenge det får ha det tørt. Akkurat dét er nok viktig.

Fordeler du alt sammen på passe store glass, er det så klart trygt og praktisk. Jeg trur ikke det er noe stort poeng å vakumere, men det er kanskje det aller beste.
 
Dette pulveret minner jo svært om spraymalt - iallfall i "konsistens" - og ikke minst evne til å tiltrekke seg fuktighet. Det var en liten overraskelse for meg, jeg hadde vel inni hodet mitt sett for meg at det var mer som "tørrgjærkorn" eller noe sånt. Så da ble det å dra det litt langt likevel; vakuumere i doser à 100 gram... Oppi en kasse sammen med maltlageret i krypkjelleren :cool:
Mens "forbruksdosen" - altså den det tas av til enhver tid går på glass.
 
Tilbake
Topp