Tråden for dumme spørsmål.

Er ikke noe igjen for gjæren å leve av (1.061 - 1.010, US-05), så eventuell falskluft blir værende i ølet om jeg ikke gjør tiltak. Nå gode 14 timer seinere spørs det om det er for seint å gjøre noe.
Får gjæren oksygen, vil den respirere alkohol - som det sikkert er nok av:). Og det kan hende det er andre stoffer der som den kan hente ut karbon fra, også -diacetyl, f.eks..
 
Får gjæren oksygen, vil den respirere alkohol - som det sikkert er nok av:). Og det kan hende det er andre stoffer der som den kan hente ut karbon fra, også -diacetyl, f.eks..
Ja, jo, det er jo 100% pilsmalt i ølet. Har ikke vært noe plaget med diacetyl, men litt er det sikkert. Fata står på 12-15 grader nå i bryggeriet. Får la det stå til, og heller brygge igjen hvis det blir ødelagt.
 
  • Like
Reaksjoner: Mc.
Sånn da var det gjort. For science!
Skal bli spennende å se hvordan det går

Prøvde å blande litt i kaldt vann og det blandet seg mye enklere enn bare dme alene, men jeg heiv det bare oppi og overlater mixingen til gjæra

Ser jo litt merkelig ut den her. Stått 4 dager på 16,9 C. (+/- 0,5)

Lurer på når og hvordan jeg skal få tørrhumla hvis det ikke faller /løser seg

IMG_6436.jpeg
 
Får gjæren oksygen, vil den respirere alkohol - som det sikkert er nok av:). Og det kan hende det er andre stoffer der som den kan hente ut karbon fra, også -diacetyl, f.eks..
Mener du at den vil gjøre det uten tilgjengelige karbohydrater? Eller mener du at den vil trekke til seg og nyttiggjøre seg oksygenet på en annen måte (altså ikke respirering). Celleåndingen er vel totalt avhengig av sukker?
 
Ferdig gjæret øl tappes til fat gjennom bouncer filter, får av og til bobler i slangen etter filteret og en gasslomme inni filteret. Slangene sitter fint på niplene, men et sted må dette komme fra? Kan det være bare oppløst CO2 i ølet som løses opp da filteret blir en slags nucleus site?

Tappet I&D klonen i går, og uten å tenke meg om gikk jeg rett etter bouncer filteret. Har hatt litt problemer med at øl som tappes gjennom dette filteret blir oksidert, men nå var det såpass lenge siden at jeg tenkte ikke over det, samt at jeg har bytta butterflyventil som stod på gjæringstanken og regnet oksideringsproblemet som løst (sjekket ut fra minne).

Redd nå for at jeg har tre fat med ødelagt IPA. Tenker nå i dag.. Hva om jeg hiver på 50 gram sukker på fatet. Vil naturlig karbonering hjelpe dersom det faktisk er falskluft som er sugd inn gjennom en defekt pakning på filteret?
Har ikke testet selv, men vet mange i det store utland bruker enten pittelitt kalium(Potassium) eller sodium Metabisulfite i fatene sine for å ta seg av oksidering. Du lager vel litt vin så kanskje har du noe liggende da der er det ofte brukt.
 
Sist redigert:
Mener du at den vil gjøre det uten tilgjengelige karbohydrater? Eller mener du at den vil trekke til seg og nyttiggjøre seg oksygenet på en annen måte (altså ikke respirering). Celleåndingen er vel totalt avhengig av sukker?
Gjær vil gå løs på alkohol som energikilde i fravær av sukker dersom den får tilgang på oksygen, og det innebærer respirasjon: "In the yeast Saccharomyces cerevisiae, fermentation is the major pathway for energy production, even under aerobic conditions. However, when glucose becomes scarce, ethanol produced during fermentation is used as a carbon source, requiring a shift to respiration." https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4196612/

Når gjæren under anaerobe forhold i løpet av modningsfasen utvinner energi fra karbonet i andre "avafallsprodukter" - som acetaldehyde og diacetyl - veit jeg ikke hvilke "stier" den benytter. Jeg har minimal peiling på kjemi, men kan kanskje finne det ut ved hjelp av George Fix' Principles of Brewing Science. Kommer tilbake om jeg lykkes:).

Gjæren er en snedig organisme; den legger seg ikke ned og og dør med en gang bare fordi det blir litt tynt med søtsaker!
 
Sist redigert:
Gjær vil gå løs på alkohol som energikilde i fravær av sukker dersom den får tilgang på oksygen, og det innebærer respirasjon: "In the yeast Saccharomyces cerevisiae, fermentation is the major pathway for energy production, even under aerobic conditions. However, when glucose becomes scarce, ethanol produced during fermentation is used as a carbon source, requiring a shift to respiration." https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC419661

Når gjæren under anaerobe forhold i løpet av modningsfasen utvinner energi fra karbonet i andre "avafallsprodukter" - som acetaldehyde og diacetyl - veit jeg ikke hvilke "stier" den benytter. Jeg har minimal peiling på kjemi, men kan kanskje finne det ut ved hjelp av George Fix' Principles of Brewing Science. Kommer tilbake om jeg lykkes:).

Gjæren er en snedig organisme; den legger seg ikke ned og og dør med en gang bare fordi det blir litt tynt med søtsaker!
Spennende! Lenken din sendte meg til en annen artikkel, men fant sitatet og riktig artikkel ved søk. At gjæren kan bruke etanol som karbonkilde var nytt, og spesielt at dette kalles respirering (i motsetning til alminnelig aerob fermentering altså). Mitt neste spørsmål er da hvor lenge dette varer. Er det en overgangsfase etter hvert som mengden resterende sukker når en smerteterskel? Gjæren rydder opp mye, det visste jeg, men også det har jo grenser.
 
Ølet har allerede tapt friskheten, ganske så markant. Filteret går i boss og bestiller nytt med duotight koblinger og ny slange.
Du kan sette John Guest koblinger på Bouncer filteret.

Bruker 1/2" NTP. Disse fungerer.

Har brukt dette en gang på en overhumlet NEIPA. Det er vel 3-4 måneder siden. Den er ikke i nærheten av å være oksidert.
 
Sist redigert:
Du kan sette John Guest koblinger på Bouncer filteret.

Bruker 1/2" NTP. Disse fungerer.

Har brukt dette en gang på en overhumlet NEIPA. Det er vel 3-4 måneder siden. Den er ikke i nærheten av å være oksidert.
Blir ikke duotight det samme? Vil ha en sånn 1/2" til 3/8" hun kobling og til å skru fast i tappekran på polsinelli tanken. Ser ikke at john guest hadde den, på Brewshop.
 
Blir ikke duotight det samme? Vil ha en sånn 1/2" til 3/8" hun kobling og til å skru fast i tappekran på polsinelli tanken. Ser ikke at john guest hadde den, på Brewshop.
Tror jeg kanskje har misforstått deg. De jeg lenket gir hurtigkoblinger på selve filteret. Du vil kanskje ha oppsett helt uten filter?

En sånn? 1/2" med BSP
 
Tror jeg kanskje har misforstått deg. De jeg lenket gir hurtigkoblinger på selve filteret. Du vil kanskje ha oppsett helt uten filter?

En sånn? 1/2" med BSP
Jeg har en standard sånn krane på polsinelli tanken. Kan skru av tuppen og der tenkte jeg en duotight skulle passe med samme slangekobling som på filteret. Ellers må jeg finne en tettere pakning, må bare få eliminert alle muligheter for falskluft..

 
Spennende! Lenken din sendte meg til en annen artikkel, men fant sitatet og riktig artikkel ved søk. At gjæren kan bruke etanol som karbonkilde var nytt, og spesielt at dette kalles respirering (i motsetning til alminnelig aerob fermentering altså). Mitt neste spørsmål er da hvor lenge dette varer. Er det en overgangsfase etter hvert som mengden resterende sukker når en smerteterskel? Gjæren rydder opp mye, det visste jeg, men også det har jo grenser.
Takk, da fikk jeg fiksa lenka:).

Fermentering er en anaerob prosess. Og gjæren vil fermentere sjøl om det er oksygen tilgjengelig så lenge sukkerinnholdet er over ei viss grense. Det er dette som kalles Crabtree-effekten. Tilfører vi oksygen, vil den likevel, så vidt jeg forstår, til en viss, men liten, grad respirere. (Det er vel dette som forklarer at en starter på megnetrører er mer effektiv en en tilsvarende starter som bare får stå i ro uten kontakt med luft.)

Gjæren får jo normalt ikke tilgang på oksygen i våre brygg under modningsfasen, så fenomenet er vel bare aktuelt i forbindelse med startere på magnetrører, der vi hele tida tilfører oksygen. Det fremmer nok ikke de egenskapene ved gjæren vi er interessert i, å la den holde på med dette, hvilket er en grunn til å ikke la starteren stå og spinne etter at det er slutt på det gjærbare sukkeret. Men det har altså ikke noe med oppryddinga under modningsfasen å gjøre.

Jeg veit ikke om det gir mening å skrive om modningsfasen som en overgang, heller. Gjæren vil jo stort sett foretrekke sukker (men diacetyl tar den seg gjerne av etter hvert som det dannes). Når det nærmer seg slutten på sukkeret, vil gjæren forberede seg på å å gå i dvale, og energien den henter inn mot slutte, går i høy grad til å bygge lagre av glykogen. Den gir seg ikke, forutsatt at den er rimelig frisk og at det er nok av den, før den har utnytta de energikildene som finnes; og de er som sagt mer enn sukker.
 
Men @Finn Berger, med mindre vi tilsetter mer sukker/vørter kan vi vel i praksis ikke regne med at gjæren vil ta seg av nok oksygen til at det har stor effekt? I så fall burde vi jo ikke oksidering være et så stort problem som det er?
 
Takk, da fikk jeg fiksa lenka:).

Fermentering er en anaerob prosess. Og gjæren vil fermentere sjøl om det er oksygen tilgjengelig så lenge sukkerinnholdet er over ei viss grense. Det er dette som kalles Crabtree-effekten. Tilfører vi oksygen, vil den likevel, så vidt jeg forstår, til en viss, men liten, grad respirere. (Det er vel dette som forklarer at en starter på megnetrører er mer effektiv en en tilsvarende starter som bare får stå i ro uten kontakt med luft.)

Gjæren får jo normalt ikke tilgang på oksygen i våre brygg under modningsfasen, så fenomenet er vel bare aktuelt i forbindelse med startere på magnetrører, der vi hele tida tilfører oksygen. Det fremmer nok ikke de egenskapene ved gjæren vi er interessert i, å la den holde på med dette, hvilket er en grunn til å ikke la starteren stå og spinne etter at det er slutt på det gjærbare sukkeret. Men det har altså ikke noe med oppryddinga under modningsfasen å gjøre.

Jeg veit ikke om det gir mening å skrive om modningsfasen som en overgang, heller. Gjæren vil jo stort sett foretrekke sukker (men diacetyl tar den seg gjerne av etter hvert som det dannes). Når det nærmer seg slutten på sukkeret, vil gjæren forberede seg på å å gå i dvale, og energien den henter inn mot slutte, går i høy grad til å bygge lagre av glykogen. Den gir seg ikke, forutsatt at den er rimelig frisk og at det er nok av den, før den har utnytta de energikildene som finnes; og de er som sagt mer enn sukker.
Ja, godt forklart. Dette gir mening og passer godt med tidligere forståelse. Jeg spør litt om overganger og modningsprosessen fordi det virket som du var ovebevist at gjæren ville gå løs på alkohol ved oksygeningress uavhengig av hvor lenge siden gjæren hadde sluttet å spise sukker og hvor mye oksygen det var snakk om. Det virker å være avgjørende for meg.
 
Man har diskutert forskjellige materialer på slanger og om de slipper til luft. Jeg ser store bobler i slangen og luftlomme i filteret, så er det åpenbart at ølet blir ødelagt. Brygger ølet på nytt til helga så får vi se. Den som gir seg har tapt. ;)
Frister og nå å prøve med askorbinsyre i mesken. Campden er jeg mer usikker på, leser at det kan gi en lei bismak.
 
Ja, godt forklart. Dette gir mening og passer godt med tidligere forståelse. Jeg spør litt om overganger og modningsprosessen fordi det virket som du var ovebevist at gjæren ville gå løs på alkohol ved oksygeningress uavhengig av hvor lenge siden gjæren hadde sluttet å spise sukker og hvor mye oksygen det var snakk om. Det virker å være avgjørende for meg.
Dette er ikke noe jeg har satt meg grundig inn i - fordi det har liten praktisk relevans. Det jeg veit, er at gjæren uansett er kjapp til å ta seg av oksygen. Men gjæren bruker jo ikke oksygen bare til respirasjon, og hva den vil prioritere å bruke den til i en gitt situasjon, har jeg ikke forutsetninger for å mene noe om. Ved slutten av en gjæringsprosess er f.eks. lagrene av steroler lave, og det er vel ikke urimelig om det er det å syntetisere steroler gjæren vil bruke oksygen til - om vi slipper inn noe.
 
Frister og nå å prøve med askorbinsyre i mesken.
Nei, det skal jeg visst ikke.

"The degradation or oxidation products of ascorbic acid heated at 100 °C for 2 h include furfural, 2-furoic acid, 3-hydroxy-2-pyrone and an unknown compound. Among them, furfural is one of the main degradation products of ascorbic acid, which can polymerize or combine with amino acids to form brown melanoids, causing the browning of ascorbic acid-containing juice products [62]. Furthermore, thermally oxidized ascorbic acid was identified as a potential precursor of furan; it is a possible carcinogen usually produced in some heated food products [71]."


Før tapping til fat blir det da.
 
Tilbake
Topp