Knakande god fatøl/vienna lager

Hei, takk for omtanken og rosende ord :)

Joda, jeg både lever og brygger – men prøver å ikke henge så mye på sosiale medier lenger.

Så du fikk link til oppskriften. Den som lå på Brewgr var en tidlig versjon. Solgte den som ølsett for noen år siden – og legger ved oppskriftsarket her. Den er nok veldig lik Brewfather-versjonen. Brewgr er dessverre nedlagt. Fikk heldigvis arkivert hele innholder (100 + oppskrifter) før de stengte butikken. God brygging!
Takk for svar. Skal prøve den nyeste versjonen også og smake forskjellen :) Gøy!
 
Utrolig mange maltsammsetninger i vienerølene her, sist brukte je finn Berger sin fra artikkelen hans, den fikk jeg mange liker på i en smaking og den brygger jeg igjen nå i slutten av uken, så etter det blir det en av oppskriftene som er lagt ut i denne tråden, Takk.
Malten blir bytte ut med Vikingmalt.
 
Utrolig mange maltsammsetninger i vienerølene her, sist brukte je finn Berger sin fra artikkelen hans, den fikk jeg mange liker på i en smaking og den brygger jeg igjen nå i slutten av uken, så etter det blir det en av oppskriftene som er lagt ut i denne tråden, Takk.
Malten blir bytte ut med Vikingmalt.
Var det forsøket mitt på å klone Hansas "Høstøl" (mot slutten her) du testa ut? Den har jeg på blokka for et nytt forsøk - når jeg bare har fått fylt opp pilslageret mitt:).
 
Var det forsøket mitt på å klone Hansas "Høstøl" (mot slutten her) du testa ut? Den har jeg på blokka for et nytt forsøk - når jeg bare har fått fylt opp pilslageret mitt:).
Som en liten digresjon siden jeg leste Hansa her, så må jeg kaste ut en forespørsel om noen faktisk har klart å gjenskape Hansa Fatøl.
Den er vel litt søtere enn en vanlig pilsener skulle jeg tro. Jeg har aldri klart å lage noe med samme..."sting" ...av crispness.

Denne Vienna-oppskriften var et forsøk på å lage meg en Frydenlund fatøl opprinnelig. Den andre favoritten min er Hansa Fatøl :)


hmm kanskje jeg skulle lage en ny tråd ang det.
 
Som en liten digresjon siden jeg leste Hansa her, så må jeg kaste ut en forespørsel om noen faktisk har klart å gjenskape Hansa Fatøl.
Den er vel litt søtere enn en vanlig pilsener skulle jeg tro. Jeg har aldri klart å lage noe med samme..."sting" ...av crispness.

Denne Vienna-oppskriften var et forsøk på å lage meg en Frydenlund fatøl opprinnelig. Den andre favoritten min er Hansa Fatøl :)


hmm kanskje jeg skulle lage en ny tråd ang det.
Tråden dreier seg om fatøl/vienna, så det går nok bra.

Jeg har prøvd å lokke info ut av Hansa uten hell, men det er ikke så farlig. Jeg vil tru at noe av nøkkelen er litt krystallmalt for sødme. Caramunich II er kanskje ikke så usannsynlig, sida det nok er noe et stort bryggeri alltid vil ha. Men kanskje du kan prøve noe lysere? Sida du sogner til Strømmen, vil jeg anbefale Simpsons CaraGlow 15EBC. Eller Weyermanns Carared, som er noe mørkere. (60 EBC). At det også er en del münchnermalt i fatølet, er vel ikke en urimelig tanke.

Et knep du kan prøve, er å meske litt høyere (69, kanskje 70?). Da kan du bruke mer malt, og få mer fylde i ølet uten at det blir sterkere, fordi du da får en høyere andel dekstriner ut av stivelsen, og de er jo ikke gjærbare. (De påvirker i liten grad noe som helst forøvrig, de er bare smakløs fyllmasse.)

En tommelfingerregel: Gjærbarheta synker med 4 prosentpoeng for hver grad du går over 67 grader. Skal du utnytte dette effektivt, er det viktig å treffe innmesktemperaturen. (Om temperaturen så synker litt etter hvert, er ikke så farlig.)

Men å gjenskape lagerøl fra de store bryggeriene dreier seg nok om mer enn bare oppskrifta, og jeg ville ikke være veldig optimistisk. (Jeg ser nesten på hjemmebrygga pilsnere og andre lettere lagerøl som en annen øltype enn tilsvarende fra de store bryggeriene, og tenker at vi må vurdere hjemmebrygget på sine egne premisser.)
 
Sist redigert:
Var det forsøket mitt på å klone Hansas "Høstøl" (mot slutten her) du testa ut? Den har jeg på blokka for et nytt forsøk - når jeg bare har fått fylt opp pilslageret mitt:).
Dette ja
"3,3 kg wienermalt
1,1 kg lyst münchenermalt
1,1 kg mørkt münchenermalt
0,1 kg Caramunich II"
men bytter ut basemaltene med Vikingmalt og Cara med krystall 150, er det tullete eller ?
Jeg gjør det for å bruke opp noe malt
 
Dette ja
"3,3 kg wienermalt
1,1 kg lyst münchenermalt
1,1 kg mørkt münchenermalt
0,1 kg Caramunich II"
men bytter ut basemaltene med Vikingmalt og Cara med krystall 150, er det tullete eller ?
Jeg gjør det for å bruke opp noe malt
Nei, det blir ikke all verdens forskjell med krystallmalt vs Caramunich II. Men Vikingmalt kan være hva som helst, vel?
 
Tråden dreier seg om fatøl/vienna, så det går nok bra.

Jeg har prøvd å lokke info ut av Hansa uten hell, men det er ikke så farlig. Jeg vil tru at noe av nøkkelen er litt krystallmalt for sødme. Caramunich II er kanskje ikke så usannsynlig, sida det nok er noe et stort bryggeri alltid vil ha. Men kanskje du kan prøve noe lysere? Sida du sogner til Strømmen, vil jeg anbefale Simpsons CaraGlow 15EBC. Eller Weyermanns Carared, som er noe mørkere. (60 EBC). At det også er en del münchnermalt i fatølet, er vel ikke en urimelig tanke.

Et knep du kan prøve, er å meske litt høyere (69, kanskje 70?). Da kan du bruke mer malt, og få mer fylde i ølet uten at det blir sterkere, fordi du da får en høyere andel dekstriner ut av stivelsen, og de er jo ikke gjærbare. (De påvirker i liten grad noe som helst forøvrig, de er bare smakløs fyllmasse.)

En tommelfingerregel: Gjærbarheta synker med 4 prosentpoeng for hver grad du går over 67 grader. Skal du utnytte dette effektivt, er det viktig å treffe innmesktemperaturen. (Om temperaturen så synker litt etter hvert, er ikke så farlig.)

Men å gjenskape lagerøl fra de store bryggeriene dreier seg nok om mer enn bare oppskrifta, og jeg ville ikke være veldig optimistisk. (Jeg ser nesten på hjemmebrygga pilsnere og andre lettere lagerøl som en annen øltype enn tilsvarende fra de store bryggeriene, og tenker at vi må vurdere hjemmebrygget på sine egne premisser.)
Takk for tips! Det med mesketemp visste jeg faktisk ikke.

Helt enig ang å klone de store bryggeriene sine pilstyper, men halve morroa er å se hvor nær man kan komme :)
 
En tommelfingerregel: Gjærbarheta synker med 4 prosentpoeng for hver grad du går over 67 grader. Skal du utnytte dette effektivt, er det viktig å treffe innmesktemperaturen. (Om temperaturen så synker litt etter hvert, er ikke så farlig.)
Uhm ... så om et gjær er forventet å gå til 75% så vil det ved mesking på 69 grader ebbe ut rundt 67%
Ikke at det kan være hele grunnen til at Verdanten min ser ut til å stanse helt opp 2/3 inn i festen :oops:
 
Uhm ... så om et gjær er forventet å gå til 75% så vil det ved mesking på 69 grader ebbe ut rundt 67%
Ikke at det kan være hele grunnen til at Verdanten min ser ut til å stanse helt opp 2/3 inn i festen :oops:
Det der har jeg opplevd med den gjæren, også. Den lar seg vekke til videre kamp om du har flaks. Jeg har gjerne tatt vare på litt topphøsta gjær og ført tilbake mot slutten (med litt oppfrisking først). Har du en pose, ville jeg tatt halvparten og fått liv i med en halvliter vørter, og så hevet den oppi - "hitting the ground running". Men først kan du jo prøve det gode gamle rådet med å sette opp temperaturen og riste gjæren opp i suspensjon igjen.

Jeg er litt usikker på utgjæringa til denne gjæren. Lallemand sier 75 - 82%. Teorien sier vel at den ikke eter maltotriose, men det rimer ikke med ei utgjæring på 82%, så det kan være feil. Men om det stemmer, kan effekten av en høyere mesketemperatur bli ekstra stor, sida en høyere mesketemperatur ikke bare gir deg mer dekstriner, men også en noe høyere andel maltotriose.
 
Det der har jeg opplevd med den gjæren, også. Den lar seg vekke til videre kamp om du har flaks. Jeg har gjerne tatt vare på litt topphøsta gjær og ført tilbake mot slutten (med litt oppfrisking først). Har du en pose, ville jeg tatt halvparten og fått liv i med en halvliter vørter, og så hevet den oppi - "hitting the ground running". Men først kan du jo prøve det gode gamle rådet med å sette opp temperaturen og riste gjæren opp i suspensjon igjen.

Jeg er litt usikker på utgjæringa til denne gjæren. Lallemand sier 75 - 82%. Teorien sier vel at den ikke eter maltotriose, men det rimer ikke med ei utgjæring på 82%, så det kan være feil. Men om det stemmer, kan effekten av en høyere mesketemperatur bli ekstra stor, sida en høyere mesketemperatur ikke bare gir deg mer dekstriner, men også en noe høyere andel maltotriose.
Satte opp temperaturen fra 19 grader i morges, men den stiger veldig sakte. Vugget den noen runder, så da gikk den raskt fra 47 yil 45% utgjæring :D

Verdant står ikke på listen over poser jeg har på lager. Tre og et halvt døgn siden pitching, men ett plopp i sekundet virker litt spakt nå
 
Tilbake
Topp