Batch-sparging

Erlendso

Dommer
Hei;

Da jeg ikke har mulighet til å drive med fly-sparging, må jeg ty til batch-sparging. Forrige gang jeg gjorde dette ble utnyttelsen ganske lav, men jeg er fortsatt nybegynner. Tok 2 "runnings" og fikk en effektivitet på 60%. Ikke noe å hoppe i taket for.

Er det noen som vil dele sin fremgangsmåte?
 
Hvilken temperatur hadde vannet du brukte til 'runnings', og hvor mye vann var dette, i forhold til innmeskingsvannet og maltmengden? Og hvor mye tid bruker du på å sile ut vørteren?

Jeg kan tenke meg at dette kan ha en del å si om hvor høy utnyttelsen blir.
 
Mesket på 67 °C i en time. Temperaturen hadde fallt til 64 °C når jeg åpnet lokket.

First & second runnings hadde en vanntemperatur på 78 °C, og dette gjorde jeg ved å tilsette vannet, røre en god del i mesketanken, la det stå i 10 minutt, og så skru på krana. (Gjorde dette 2 ganger) De første literne ble resirkulert, og vørteren var ganske klar.

Men gjorde altså begge "run-offs" ganske fort, kanskje på under 10 minutt. Kanskje dette har noe å si for utbyttet?
 
For å skylle kontinuerlig, trenger du bare en kjølebag og en kuleventil til, samt noen slangebiter og et par kobberrør-stumper. Enkelt. Det tar litt lenger tid enn batch-sparging, men er svært greit, egentlig. Jeg får godt utbytte, og tar meg heller den ekstra tiden.
 
Du bør gjøre run-off i et rolig tempo. Jo senere det går, jo bedre blir som regel utbyttet. Til et visst punkt, i det minste. Jeg bruker 60-70 minutter totalt på spargingen, inkludert resirkulering.
 
Temperaturen er bra, men 10 minutter er ganske så raskt. Prøv samme opplegg men bruk opptil en halv time per sparging og se hvordan det går.
 
Takker!

Skal prøve meg på en ny bryggedag lørdag, og da skal jeg også prøve den nye krabbekokeren!  :beershove:

Lurte også på om slike kjølebager holder bra på varmen når de står ute på verandaen, eller bør dette steget gjøres innendørs i typisk bergens-vær?
 
Jeg gjør det alltid innendørs. Tror ikke lav temperatur og vind er noen god kombinasjon.

Jeg har forøvrig isolert kjøleboksene mine litt ekstra med folie både innenfor og utenfor isoporen inni boksen. tror det har en viss effekt. Jeg holder stort sett alltid varmetapet nede på 1 °C over 90 minutter. Jeg dekker også over boksen med litt folie under meskingen.
 
Gahr, hvilken effektivitet pleier du å få med din metode? Har lest litt på nettet, og alt tyder på at effektivieten øker når vannet sprinkles over et større areal (over relativt lang tid, som jeg lærte av dere i dag), enn å bare tømme vann oppi og røre. Eller?
 
Jeg for 80-85 % av teoretisk mulig utytte. Avhenger av hvor mye malt jeg bruker. Fly-sparging (kontinuerlig skylling) gir stort sett bedre utbytte enn batch sparging.
 
Jeg økte utbyttet mitt med nært 15% bare ved å røre sammen malt og vann gradvis ;)

De første forsøkene mine på batch sparging fikk jeg 55 - 65% utbytte, fordi malten "klumpet" seg i karet. Aner ikke om det hjelper deg ;)

Det er forøvrig riktig som Gahr sier at kontinuerlig skylling gir noe bedre utbytte.
 
Brygget 30 liter ESB i går.

6 Kg Pale
0.8 Kg Munich
0.3 Kg. Crystall
30 g Northern Brewer (60 min)
18 g East kent Goldings (15 min)
18 g East kent goldngs (1 min)
Whitelabs "English Ale"
OG 1.055


Tror denne gikk litt bedre enn de forrige. Brukte Gahrs "Drypp-metode", og lot det stå å dryppe gjennom ca. en time. Passet på at skylld-temperaturen holdt seg på rundt 72 grader.
Men steike, så mye farge Munich-malt avgir!!  :eek:
 
72 °C? Skyllevannet (det man skyller med, ikke vørteren man ekstraherer) bør heller være rundt 78 °C. For kaldt skyllevann gjør at væsken blir segere (dårligere utbytte) og for varmt skyllevann lauger ut garvestoffer som gir en litt ubehagelig bitter-/beskhet.

Hvor høy effektivitet fikk du denne gangen da? We want the numbers :)
 
Med de tallene jeg bruker, skulle en OG på 1055 i dette tilfellet vel gi ca 75 %. Ikke et uvanlig tall.
 
Hva er egentlig formelen for å regne ut effektivitet? Har brukt noen slike online calculators, men hadde vært artig å visst hva jeg egentlig regner på...
 
Det man tar utgangspunkt i er hvor mye sukker som potensielt kan trekkes ut av malten. I USA oppgis dette ofte som OG fra 1 pound/gallon. I Europa er det noe vanlig å måle det i kg/liter, altså hvor høy OG man teoretisk kan oppnå om man mesker en kg malt i en liter vann. Forskjellige typer malt gir forskjellig utbytte. Typisk potensielt utbytte for pilsner- eller pale malt er i området rundt 300, hvilket vil si at man (teoretisk) ville få en OG på 1.300. Jeg pleier å bruke tallet 296 for pale/pils/vienna/münchenermalt, mest fordi det er det tallet som ble brukt i den første hjemmebrygg-boken jeg kjøpte (Graham Wheeler, Home Brewing). Det viktigsete er ikke hvor stort utbytte du faktisk får, men at det er konsistent, slik at du kan beregne utbytte fra brygg til brygg. Andre malttyper, krystall, sjokolade osv., gir noe lavere utbytte (jeg bruker ca. 268). Det viktigste er at men blir kjent med ens eget oppsetts utbyttefaktor, da kan man beregne utbyttet på forhånd og lage egne oppskrifter.

Formelen jeg bruker blir noe slikt som: SG=(Potensielt uttbytte fra malt x kg malt x utbyttefaktor fra bryggesystem)/vørtervolum i liter

Formelen for utbyttefaktoren til bryggesystemet blir altså: Utbytte=(SG x vørtervolum i liter)/(potensielt utbytte fra malt x kg malt)
 
Tilbake
Topp