Bordkorker som rett og slett ikke er god nok?

[steinmb]

Hei
Noen som opplevd problemer med og få 29mm tropper til å forsegle sikkerlig en en billig bordkorker som f.eks denne?

Først trodde jeg at det kunne være selve troppen og byttet på neste batch ut de med andre som hadde en bedre pakning men synes ikke det er noe bedre. Spesiellt opplever jeg dette på øl/cider/surøl av typen som skal ha høyt trykk (3-5vol) og bare på 0.75 flasker av denne typen.

Legger merke til på høye flasker og 29mm som treng litt mere kraft så bøyer søylen seg litt og såklart på lavere flasker er (kraft * arm) mindre og jeg kan ikke se noen bevegelse. Kikket og nærmere på selve utformingen av flaskene men tuten på 0.375 og 0.75 av denne typen er identisk.

 

[Jørgen O]

Du har byttet fra 26- til 29 mm-hette?

 

[Jørgen E]

Jeg har flasket mang en Kinn-flaske med den korkeren uten problem. Aldri testet flasken du linker til.

 

[steinmb]

New Du har byttet fra 26- til 29 mm-hette?

Hehe, ja.

 

[steinmb]

Bare for å være helt klar. De er karbonert, bare ikke så høyt som de skulle være. Har ikke akkurat et Co2-meter for handa men jeg skulle tippe lander de på ca. 2 - 2.4vol noe som gjør meg misstenktsom at de lekker under høyt trykk.

 

[Jørgen E]

Testet med andre korker?

Jeg har hatt enkelte jeg kan vri rundt med hånden.
Nå husker jeg ikke om det var korkene som var problemet, eller meg som var problemet.

 

[Ole Mørkved]

Har kapslet en del slike flasker med akkurat den bordmodellen, og ikke hatt problemer.

 

[Dag Hovland]

Bare for å være helt klar. De er karbonert, bare ikke så høyt som de skulle være. Har ikke akkurat et Co2-meter for handa men jeg skulle tippe lander de på ca. 2 - 2.4vol noe som gjør meg misstenktsom at de lekker under høyt trykk.

Har du vurdert å korke noen med champagnekorker og gitter, for å sammenlikne?

 

[steinmb]

Testet med andre korker?

Ja, fikk tak i korker med bedre/mere pakning på, men opplevde ikke at de var noe bedre. Kan ikke rotere de for hand, kanskje ikke like sterk som deg? Virker som de sitter helt greit.

 

[steinmb]

Har du vurdert å korke noen med champagnekorker og gitter, for å sammenlikne?

Det er en god ide. Har fått tak i korker og gitter og har karbonert 1fl med vann, 10g sukker og WLP550. Burde bli ganske skummelt vann av det. Snart klar for test.

 

[steinmb]

Har kapslet en del slike flasker med akkurat den bordmodellen, og ikke hatt problemer.

Hvor mange vol. med Co2 siktet du deg inn på?

 

[Ole Mørkved]

Det er jeg usikker på, men brukte 6 gram sukker pr. liter.

 

[Steinar Huneide]

Det er jeg usikker på, men brukte 6 gram sukker pr. liter.

Det er lurt å sette seg litt inn i karbonering ut fra gjæringstemperatur.

Eksempelvis, har du gjæret en pils flatt på 12C, og bruker 6 gram sukker pr liter, vil du ligge på 2.6-2.7 vol CO2.
Gjør du det samme med en pale ale som har gjæret opp mot 22C, vil du ligge på 2,3 vol CO2
Og det samme med en øl gjæret med Gjernes kveik, som man skal kjøre opp mot 42C, vil du ligge på 2.0 vol CO2.

Ut fra maks gjæringstemperatur vil ølet ha lavere metningsgrad for CO2en som produseres i gjæringen. Brewfather har en strålende kalkulator for karbonering som kompenserer for temperatur under gjæring. Det er ganske god forskjell mellom de tre, da med samme mengde sukker, og det har jo naturligvis mye å bety for hvordan ølet oppleves.

På et lite sidespor. Dette betyr jo også at folk blir lurt til å tro at gjæringen starter opp igjen når man øker temperatur, men i realiteten er det bare ølet som slipper CO2 for metningsgraden synker når temperaturen øker.

 

[Ole Mørkved]

Det er lurt å sette seg litt inn i karbonering ut fra gjæringstemperatur.

Eksempelvis, har du gjæret en pils flatt på 12C, og bruker 6 gram sukker pr liter, vil du ligge på 2.6-2.7 vol CO2.
Gjør du det samme med en pale ale som har gjæret opp mot 22C, vil du ligge på 2,3 vol CO2

Flasker aldri pils på slike flasker.

 

[YngveKL]

Det er lurt å sette seg litt inn i karbonering ut fra gjæringstemperatur.

Eksempelvis, har du gjæret en pils flatt på 12C, og bruker 6 gram sukker pr liter, vil du ligge på 2.6-2.7 vol CO2.
Gjør du det samme med en pale ale som har gjæret opp mot 22C, vil du ligge på 2,3 vol CO2
Og det samme med en øl gjæret med Gjernes kveik, som man skal kjøre opp mot 42C, vil du ligge på 2.0 vol CO2.

Ut fra maks gjæringstemperatur vil ølet ha lavere metningsgrad for CO2en som produseres i gjæringen. Brewfather har en strålende kalkulator for karbonering som kompenserer for temperatur under gjæring. Det er ganske god forskjell mellom de tre, da med samme mengde sukker, og det har jo naturligvis mye å bety for hvordan ølet oppleves.

På et lite sidespor. Dette betyr jo også at folk blir lurt til å tro at gjæringen starter opp igjen når man øker temperatur, men i realiteten er det bare ølet som slipper CO2 for metningsgraden synker når temperaturen øker.

God info for mange

 

[Langelo]

Eksempelvis, har du gjæret en pils flatt på 12C, og bruker 6 gram sukker pr liter, vil du ligge på 2.6-2.7 vol CO2.
Gjør du det samme med en pale ale som har gjæret opp mot 22C, vil du ligge på 2,3 vol CO2
Og det samme med en øl gjæret med Gjernes kveik, som man skal kjøre opp mot 42C, vil du ligge på 2.0 vol CO2.

Skjønte ikke helt dette. Hvilken gæringstemperatur mener du, ettergjæringen på flaska? Uansett, 6 gram sukker produserer vel den samme mengden co2 uavhengig av temperatur. Om ølet er helt utgjæret på forhånd, vil mengden sukker tilsatt for karbonering kun ha innvirkning på volum co2 og dermed co2-trykket ved serveringstemperatur, uavhengig av gjæringstemperatur. Eller?

 

[Nordlands]

Skjønte ikke helt dette. Hvilken gæringstemperatur mener du, ettergjæringen på flaska? Uansett, 6 gram sukker produserer vel den samme mengden co2 uavhengig av temperatur. Om ølet er helt utgjæret på forhånd, vil mengden sukker tilsatt for karbonering kun ha innvirkning på volum co2 og dermed co2-trykket ved serveringstemperatur, uavhengig av gjæringstemperatur. Eller?

Væsken binder en viss mengde CO2 avhengig av temperatur også uten trykk. Om du smaker på ølet virker det fortsatt flatt, men det kan inneholde opptil halvparten av CO2 som trengs for ønsket karbonering. Man må derfor ta hensyn til maks temperatur nær slutten av gjæringen og før flasking - om temperaturen øker slipper væsken mer CO2, og ved sukkerkarbonering må da sukkermengden økes for å kompensere.

 

[Langelo]

Væsken binder en viss mengde CO2 avhengig av temperatur også uten trykk. Om du smaker på ølet virker det fortsatt flatt, men det kan inneholde opptil halvparten av CO2 som trengs for ønsket karbonering. Man må derfor ta hensyn til maks temperatur nær slutten av gjæringen og før flasking - om temperaturen øker slipper væsken mer CO2, og ved sukkerkarbonering må da sukkermengden økes for å kompensere.

Ok, da var det flaskingstemperaturen han mente, og den kan jo være veldig avvikende fra gjæringstemperaturen. F.eks. etter cc. Da skjønte jeg meningen

 

[Nordlands]

Ok, da var det flaskingstemperaturen han mente, og den kan jo være veldig avvikende fra gjæringstemperaturen. F.eks. etter cc. Da skjønte jeg meningen

Nei, flaskingstemperaturen er kun relevant dersom den er høyere enn den høyeste temperaturen som har vært fra og med slutten av aktiv fermentering der gjæren produserer CO2 - dersom væsken allerede har sluppet gassen blir det jo ikke noe mer når du setter til CC.

 

[Langelo]

Nei, flaskingstemperaturen er kun relevant dersom den er høyere enn den høyeste temperaturen som har vært fra og med slutten av aktiv fermentering der gjæren produserer CO2 - dersom væsken allerede har sluppet gassen blir det jo ikke noe mer når du setter til CC.

Jo det blir det selvsagt. Mengden co2 er i balanse med konsentrasjonen av co2-gass utenfor. Hvis man for eksempel utfører en cc , vil ølet ta opp co2, da løseligheten av co2 i ølet øker med synkende temperatur, og det blir ubalanse mellom co2 partialtrykket i gjæringstanken og co2-partialtrykket i ølet.
Edit: Det er selvsagt avhengig av om man flasker ølet med en gang etterpå, da rekker det ikke å innstille seg en ny balanse, men venter man en stund vil co2-mengden øke.