Oj. Det var en spennende kommentar. Du har alltid sulfat og klorid i bryggevannet? Er den mangelen noe som er gjengs for norsk vannverkvann, tror du?
Definitivt. Vannet mitt har mindre enn 2,5 ppm klorid og mindre enn 5 ppm sulfat, og det er antakelig heller mer enn mindre enn det vanlige. Jeg bor i et kalkrikt område, og har 33-38 ppm kalsium, som er en god del mer enn de fleste har, men sjøl det er relativt lite. Med tanke på vannjustering kan de som har vanlig bløtt norsk overflatevann, og det er de aller fleste, godt betrakte vannet sitt som mineralfritt - så vidt jeg kan forstå.
Palmer (How to Brew, s. 337-338) oppgir som anbefalt mengde kalsium, klorid og sulfat 50-150 ppm (og 150 - 400 ppm sulfat for pale ale og IPA). Ei teskje kalsiumklorid i 45 liter vann, som er omtrent det jeg pleier å bruke til et brygg der jeg skal ha 32 liter i kjelen etter nedkjøling, gir 42 ppm klorid og 23 ppm kalsium, og ei teskje kalsiumsulfat gir 51 ppm sulfat og 21 ppm kalsium.
Så altså: ei teskje av hver av disse i 45 liter gir minimum anbefalt mengde av disse tre mineralene. Sikringskost
.
Nå tilfører maltet også mineraler (som riktignok ikke nødvendigvis forekommer i en form som gjør dem oppløselige), og det er sjølsagt ikke noen katastrofe om du ikke tilsetter noe ekstra. På den annen side; å hive oppi en passende mengde av disse saltene er omtrent like vanskelig som å ta tran, og det koster nesten ingenting. Så hvorfor ikke gjøre det?
For ordens skyld: Sulfat og klorid påvirker smak, men er ikke nødvendige av andre grunner. Kalsium i normale mengder påvirker ikke smak direkte, men er nødvendig for mange biokjemiske prosesser under bryggingen, og det bidrar til å senke pH.
