Hei, satte mitt første brygg forleden og hadde planer om å bruke litt av maltrestene til å lage brød og knekkebrød. Prøvde meg på både brød og knekkebrød men det ser ut til at jeg var litt gnien på mel i begge og litt vel generøs på vann i brødene så det ble ikke annet enn god lukt, de ville rett og slett ikke henge sammen. Regner med at min bedre halvdel lettere vil akseptere den nye hobbien min om jeg setter brød på bordet Så om noen hadde en oppskrift eller 2 å dele så hadde det vært supert.
For å få brød som både heng saman, og hevar godt, må du ha relativt lite malt i brøda. Eg brukte 1 del malt, 3 delar kveitemjøl og 2 delar vatn i går, noko som gav tradisjonelle grovbrød. Om du knar brøda for hand, justerar du med kveitemjøl til deiga vert handterbar. 1 pk levande gjær per 2 kg mjøl, eller 1 tørrgjær per 1 kg mjøl.
amatøren, kanon bra da prøver jeg det ved neste brygging (i morrgen). Frode skal prøve å tørke litt malt og, men blir det bra brød med: 1 x malt (våt) 3 x mel 1 x vann litt salt gjær , så kommer jeg nok til å fryse ned pakker med utvaska malt slik at jeg har nok malt frem til neste bryggedag
Slumpet meg frem til en oppskrift jeg syntes ble veldig bra. Ikke no mer kjøpe brød på meg på en stund. 3dl mask 3dl sammalt rug eller hvete (ble best med rug) 7dl hvetemel 1pakke gjær 3 gode klatter med smør 5dl melk 2dl vann klype salt Hev 30 min, så hiv i former for heving 30 min til. 50 min lavt i ovnen på 200grader. Server med rømme og sukker
Har brukt denne oppskrifta med hell mange ganger: http://hoytskum.com/2012/11/12/olkokken-bryggerens-sunne-knekkebrod/
Dette høres us som supergode brød! Takker for oppskrift! og denne... Ser nesten ut til at den nye hobbyen min er baking Takker!
Jeg er veldig glad i å lage brød, og baker med egenprodusert surdeig for gjæring. Å lage toast med dette brødet etter tre til fire dager er bare helt himmelsk. Grunnoppskrift og metode for surdeigsstarter: 1. Dag 1: Bland like deler mel og vann i en tett beholder. La oss si 2 dl mel og 2 dl vann og en spiseskje med salt. Jeg benytter som oftest hvetemel. 2. Dag 2-4: Tilsett 0.5 dl mel og 0.5 dl vann. 3. Du skal nå begynne å se bobler og gjæring i blandingen. 4. Dag 6-8: Ta vekk halvparten av surdeigen og tilsett like mye nytt mel og vann. Du kan nå sette den i kjøleskapet. Når du skal et brød bruker du ca. halvparten av surdeigen og tilsetter nytt mel og vann slik som i step 4. Det holder å mate surdeigen en gang i uken når gjæringen først har startet. Jeg vet at det høres ut som mye jobb, men det krever ikke særlig mye tid og innsats. Belønningen er himmelsk.
Bakte dette i går med utmerket resultat. Den store testen blir først når jeg sjekker matboksene til ungene etter skolen Jeg måtte heve en god del lenger enn det som er oppgitt i oppskiften men det hadde nok med kjølig kjøkken å gjøre. Øystein
Jeg tørket den ikke. Tok den rett fra maltrøret ca en time etter endt mesking. Selv med ekstra fuktighet fra malten så måtte jeg øke antall dl vann litt i forhold til oppskriften for å få passelig konsistens på deigen. Øystein
Jeg har masken bare i lukkede plastposer å oppbevarer den kun i kjøleskapet. Lengste den har liggi der er ca 3 uker. Lenger vet jeg ikke om er no særlig
I teorien er jo masken tømt for absolutt alt som heter næringsstoffer, så det er ingen grunn til å tynne ut brødet ditt med den. Kanskje du får med noe fiber. Du kan like gjerne bake barkebrød.
Heilt tømt for næringsstoff er det naturlegvis ikkje, normalt utbytte ligg vel på 70-80%. Som fibererstatning og justering av grovheit er dette heilt optimalt, for ikkje å snakke om å kvitte seg med litt av masken på anna vis enn kompostdunken. Avhengig av kor grove brød ein ynskjer er det uansett berre 1/4 til 1/5 av kornmengda i brodet som utgjerast av mask. Eg har ikkje byrja og ete fleire brødskiver etter at eg putta mask i brødet.
Det har tilsynelatende også vært forsket på det: http://www.researchgate.net/publica...ial_applications/file/60b7d513f6d3e168ee.pdf ... Har ikke lest hele, siden det begynner å bli alt for seint for slikt. De ser uansett ut til å konkludere med at det ikke er helt verdiløst som næring
