Det juridiske kan du rolig glemme. Det dreier seg vel om kommunikasjon: Hva vil du si med etiketten din?
Jeg vil si noe om det ølet jeg brygger, så for meg blir det feil å kalle ølet Vestkyst, sjøl om jeg holder meg til originaloppskrifta. Vestkyst er det ølet Kinn brygger i Florø. Det jeg brygger er likevel en veldig nær slektning, så jeg har bare døpt det om litt. Vi bor ved en liten innsjø som heter Kalvsjø ("Kesji" for lesere fra Hadeland
). Espen Lothe bor ved Atlanterhavet, som det unektelig er litt andre dimensjoner over, og driver dessuten et vesentlig større bryggeri enn mitt stakkars "Bergers Bryggeri" - som jeg kaller det på etikettene mine. Så jeg har døpt ølet Kalvsjøkyst, et navn som linker det på en passe ironisk måte til originalen.
Og så liker jeg å lage små tekster som sier noe om ølet. Det er en morsom sjanger, for du har liten plass, så jeg strever ofte ei god stund med dem. For Kalvsjøkyst så den sånn ut sist:
"Kalvsjø er ikke store greiene, og det er vel nokså drøyt å snakke om en kyst her. Men originalen vi hermer etter med dette ølet, er Kinns
Vestkyst, Norges mest klassiske IPA. Så når vi brygger den med utsikt over Kalvsjøen, må det bli Kalvsjøkyst.
Små innsjøer har bredder. Og det er ikke så galt å sette seg ned ved Kalvsjøens bredd med et breddfullt glass Kalvsjøkyst."
Da har jeg fått fortalt folk hva slags øl de drikker, og jeg har vist Kinn litt respekt. Og det var det jeg ville.
Jeg mener ikke at du skal tenke som meg eller gjøre som meg; for all del. Men et godt utgangspunkt er å tenke på hva du vil at etiketten skal fortelle.