Brukte, tomme White Labs rør til eksperiment (Bergensområdet)

[LarsUlv]

Er det noen som har brukte, tomme White Labs rør liggende og slenge og som vil bli kvitt de?
Jeg har lyst å gjøre et eksperiment med å høste og vaske gjær fra en gjærkake etter tapping av øl.
Så skal jeg oppbevare denne gjæren optimalt (det er her de tomme, brukte rørene kommer inn) og teste hvordan denne gjæren overlever over tid.
Altså lage gjærstarter og pitche i en lik vørter hver gang. Ser for meg å lage vørter på Spraymalt eller maltekstrakt.

Det er flere ting jeg vil oppnå med dette eksperimentet.
For det første tror jeg at det er mulig å oppbevare høstet gjær over ganske lang tid. Det vil jeg teste ut.
For det andre vil jeg trene på håndtering av gjær. Om det går galt, startet jeg på nytt med en ny gjærkake.
Så er det jo litt begrenset med hvor stabilt, likt miljø jeg klarer å lage for hver vørter, men det er jo også litt av virkeligheten vi har uten en lab.
Og det dukker sikkert opp flere spennende aspekt å lære av når jeg er i gang.

Men først trenger jeg altså en del tomme rør. Høres dette interessant ut? Noen som er med?

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

 

[TazzaT]

Du må nesten kjøpe et mikroskop og telle gjærceller....
Blir for mange variabler siden du ikke vet ganske nøyaktig hvor mye gjær du har i hvert rør..

 

[LarsUlv]

Du må nesten kjøpe et mikroskop og telle gjærceller....
Blir for mange variabler siden du ikke vet ganske nøyaktig hvor mye gjær du har i hvert rør..

Men da bygger jeg jo opp en lab..
Jeg vil jo ikke bruke mikroskop og telle celler når jeg høster gjær fra en gjærkake og så bruker all denne gjæren på et nytt brygg innen rimelig tid. Eller?
Og jeg tenkte ikke å bruke disse "test"-rørene til å gjære øl jeg skal drikke, men bare på små testbatcher med vørter.
Og så sammenligne hvor mye liv det er i gjæren ved observasjon av gjæringsforløpet og ikke minst utgjæringsgrad.

Kanskje finner jeg ut at 4-5 uker er maks tid å oppbevare innhøstet gjær for en amatør. Eller så finner jeg ut at det mulig å oppbevare gjær i mange uker/måneder?

Uansett kommer jeg til å lære masse om innhøsting, oppbevaring og "oppvekking" av gjær. Og det er jo nyttig uansett.

 

[TazzaT]

Hvordan skal di sikre at det er nøyaktig like mye gjær i hvert rør?.
Når det er så lite så kan fort et rør ha 20-30% flere celler..da blir resultatet feil..

Du må vite mest mulig for å få en grei konklusjon..

Og høster du 2. Gang feks. Så har du et helt anna anntall celler pr. ml enn 1 gang..

Men lykke til

 

[LarsUlv]

Hvordan skal di sikre at det er nøyaktig like mye gjær i hvert rør?.
Når det er så lite så kan fort et rør ha 20-30% flere celler..da blir resultatet feil..

Du må vite mest mulig for å få en grei konklusjon..

Og høster du 2. Gang feks. Så har du et helt anna anntall celler pr. ml enn 1 gang..

Men lykke til

Takk, takk. Det er jo mest på gøy dette her. Og for å lære/trene med gjæren.

Jeg skal nok fylle alle rørene samtidig, fra samme innhøsting.
Vaske gjæren og la den bunnfelle godt.
Så dekanterer jeg, fyller på med litt sterilisert vann og rister opp gjæren slik at den kommer i suspensjon.
Da kan jeg fylle rørende med likt volum og få tilnærmet likt antall pr ml.
Og, ja. Det er en haug med feilkilder. Og det er jeg klar over.

Takk for tilbakemeldinger.

 

[Petter F]

Tror enkelte sparer på rørene sine i håp om å få Chris White på besøk.

Bruk syltetøyglass, du trenger ikke rør per se.

 

[oyvindt]

Har en del rør du kan få som for så vidt ikke er fra White Labs, men stadig preforms:



... kan plukkes opp på Nesttun, eller slippes av om du skulle befinne deg ikke så alt for langt unna

/Øyvind

 

[glennrlie]

Tror enkelte sparer på rørene sine i håp om å få Chris White på besøk.

Det skal holde å spare på etikettene

 

[LarsUlv]

Har en del rør du kan få som for så vidt ikke er fra White Labs, men stadig preforms:

Vis vedlegget 21414

... kan plukkes opp på Nesttun, eller slippes av om du skulle befinne deg ikke så alt for langt unna

/Øyvind

Kjempegreier! Funker perfekt de der.
Kjører forbi Nesttun hver dag, så jeg kan plukke de opp.
Sender deg en PM.

 

[LarsUlv]

Tror enkelte sparer på rørene sine i håp om å få Chris White på besøk.

Bruk syltetøyglass, du trenger ikke rør per se.

Syltetøyglass funker fint det og, men det blir litt vel mye volum når jeg tenker å oppbevare en del adskilte, like prøver.

 

[TazzaT]

Glass til barnemat.. koster noen kr di billigeste

 

[Sotrajohnny]

Hvorfor vil du starte med vasket gjær og ikke med ren gjær?

Glass til barnemat.. koster noen kr di billigeste

Avent har noen praktiske plastkopper til barnemat som tåler koking: http://www.mimmis.no/no/philips-avent-via-beger-10pk-adapter

 

[Finn Berger]

Synes det er en interessant ide å teste med gjær fra gjærkake, som jo er hverdagen for de fleste, kanskje. Men jeg er redd resultatene blir mer interessante hvis du bruker mikroskop også. Da har du et objektivt - og forhåpentlig korrekt - svar på hvor stor % som fremdeles er i live, og så kan du se hva det betyr i praksis i form av evne til å gjære en batch. Men det siste er nokså shady greier; det er vel vanskelig å gradere kvaliteten på gjæringsprosesser. Til sjuende og sist vil det eneste interessante være kvaliteten på det ølet som produseres, vel?

 

[LarsUlv]

Hvorfor vil du starte med vasket gjær og ikke med ren gjær?

Avent har noen praktiske plastkopper til barnemat som tåler koking: http://www.mimmis.no/no/philips-avent-via-beger-10pk-adapter

@oyvindt har rør jeg kan få, så det er ordnet.

Jeg begynner med vasket gjær fordi det er det jeg ville ha gjort dersom jeg faktisk skal bruke gjæren.
Altså jeg brygger en batch med øl, med kjøpt, frisk, ren gjær.
Så høster jeg den gjæren, og oppbevarer den og bruker kanskje på nest batch.
MEN av og til bruker man vel en gjærtype som det går lenge til før man skal bruke igjen, eller det går lang tid før man skal brygge i det hele tatt. Og det er da det hadde vært gøy å kunne oppbevare gjæren lenge, og så bruke den når man får behov for den igjen.

Selvfølgelig er det mye lettere å kjøpe frisk gjær hver gang, og det koster jo ikke så mye heller.
Saken er vel at jeg er nerd, og syns dette var spennende å teste ut. Og da trengte jeg flere tomme rør enn det ene jeg hadde.

Og så er dette som sagt for å trene på å håndtere gjær, og kanskje finne ut at jeg klarer å oppbevare gjær en god stund.

 

[oyvindt]

Saken er vel at jeg er nerd

.. Man trenger som regel ikke noe annen grunn enn dette!

 

[LarsUlv]

Synes det er en interessant ide å teste med gjær fra gjærkake, som jo er hverdagen for de fleste, kanskje. Men jeg er redd resultatene blir mer interessante hvis du bruker mikroskop også. Da har du et objektivt - og forhåpentlig korrekt - svar på hvor stor % som fremdeles er i live, og så kan du se hva det betyr i praksis i form av evne til å gjære en batch. Men det siste er nokså shady greier; det er vel vanskelig å gradere kvaliteten på gjæringsprosesser. Til sjuende og sist vil det eneste interessante være kvaliteten på det ølet som produseres, vel?

Jo, godt øl er det viktigste.
Og med erfaring fra et slik "tulle"-eksperiment, blir jeg kanskje veldig flink med gjær og kan lage veldig gode og spennende øl senere.
Du Finn vet jo at jeg er HELT fersk på dette.
Jeg har fått masse gode råd fra deg når jeg har laget min første gjærstarter. Og den står jo i kjøleskapet fremdeles og skal brukes på lørdag.

 

[Forvirret]

Når kommer linkene til telleutstyr vi MÅ ha?
Har plass til mer i haugen av ikke montert/tatt i bruk utstyr

 

[TazzaT]

400X microskop.. fra 1000kr og oppover duger..Fordel med x-y flytting av slide...
hemocytometer chamber 50kr ebay
Pipettes Dropper ca. 30 kr (skal måle ut 1ml) feks. http://www.ebay.com/itm/Laboratory-...-Scale-Line-/351179749859?hash=item51c3f1b9e3
Methylene Blue 2% Solution 80kr ebay(farger døde gjærcelle blå,ikke få det på kjøkken benken,da forblir den blå..
100ML Chemistry lab glass 30kr ebay
svovelsyre (løser opp gjær som klumper seg.)Har klart meg uten så langt..

Dett er er alt du trenger..

Vist du vil kan du sende prøver til meg så kan jeg sjekke celle antallet/antall døde celler for deg..

 

[LarsUlv]

400X microskop.. fra 1000kr og oppover duger..
hemocytometer chamber 50kr ebay
Pipettes Dropper ca. 30 kr (skal måle ut 1ml) feks. http://www.ebay.com/itm/Laboratory-...-Scale-Line-/351179749859?hash=item51c3f1b9e3
Methylene Blue 2% Solution 80kr ebay(farger døde gjærcelle blå,ikke få det på kjøkken benken,da forblir den blå..
100ML Chemistry lab glass 30kr ebay
svovelsyre (løser opp gjær som klumper seg.)Har klart meg uten så langt..

Dett er er alt du trenger..

Vist du vil kan du sende prøver til meg så kan jeg sjekke celle antallet/antall døde celler for deg..

Wow, du har en full lab du.

Det eneste jeg tror jeg kanskje kommer til å kjøpe fra listen over er en pipette...
Så dersom det blir mer seriøsitet over eksperimentet mitt enn bare nerding, skal du ikke se bort fra at det blir sendt et rør eller tre for opptelling. Tusen takk for tilbudet.

 

[LarsUlv]

@oyvindt har rør jeg kan få, så det er ordnet.

Jeg begynner med vasket gjær fordi det er det jeg ville ha gjort dersom jeg faktisk skal bruke gjæren.
Altså jeg brygger en batch med øl, med kjøpt, frisk, ren gjær.
Så høster jeg den gjæren, og oppbevarer den og bruker kanskje på nest batch.
MEN av og til bruker man vel en gjærtype som det går lenge til før man skal bruke igjen, eller det går lang tid før man skal brygge i det hele tatt. Og det er da det hadde vært gøy å kunne oppbevare gjæren lenge, og så bruke den når man får behov for den igjen.

Selvfølgelig er det mye lettere å kjøpe frisk gjær hver gang, og det koster jo ikke så mye heller.
Saken er vel at jeg er nerd, og syns dette var spennende å teste ut. Og da trengte jeg flere tomme rør enn det ene jeg hadde.

Og så er dette som sagt for å trene på å håndtere gjær, og kanskje finne ut at jeg klarer å oppbevare gjær en god stund.

Nå har jeg lest litt videre i gjær-boken min, YEAST side 168-170, og ser at det IKKE er vasking (washing) av gjær jeg kommer til å gjøre. Men derimot rensing (rinsing). Understreker dette bare for å ikke være ansvarlig for å innføre feil bruk av begreper.

Vasking av gjær innebærer bruk av kjemikalier for å fjerne bakterier fra gjæren, uten å skade for masse gjærceller. (Dette skal jeg ikke gjøre).
Mens rensing av gjær innebærer å skille gjæren fra så mye som mulig av trub, humlerester, øl og døde gjærceller. (Dette skal jeg gjøre).

Når det er sagt, så ser jeg jo at vasking av gjær ofte benyttes når man snakker om det som i boken beskrives som "rinsing".