edit: Fjerna sitat av tidligere innlegg, og gjorde teksten mer i flerpersons-form, da det framsto som om teksten var retta mot en person spesifikt, der det er generelle betraktninger.
Så lenge skapergleden i hobbyen er intakt, så er jo det det viktigste
Noen liker å spille i coverband, andre liker å lage egne låter.
Det som har blitt forsøkt framstilt her; hvis det er ønskelig at det skal eksistere en konkurranse uten typedefinisjoner, så er det ingen som stopper noen i å sette i gang prosessen med det. Kanskje det til og med oppfordres til det. Så langt er det ingen som har tatt et lite steg i den retningen, men det har jevnlig, i årevis, blitt snakket negativt om den konkurranseformen og rammeverket for bedømming som eksisterer i dag.
Man må huske at Norbrygg ble opprettet i 1997, for å importere malt til hjemmebrygging. Alt etter det har blitt bygd frivillig, stein for stein (eller maltsekk for maltsekk). Rammeverket for dømming som eksisterer i dag ble skapt, og har blitt kontinuerlig utbedret, på frivillig basis, fordi det ikke eksisterte noe alternativ.
Jeg klarte ikke finne et bilde av hvordan typedefinisjonene så ut i starten, men jeg kan avsløre at det var milevis unna der det er i dag.
Så er det utfordringen med det skrevne ord, som gjør at argumenter kan leses som personangrep, og disse diskusjonene fort kan skli ut. Jeg må derfor komme med en presisering at jeg fullt ut
skjønner argumentene for hva som gjør at dagens konkurranseform ikke treffer alle like godt, og jeg respekterer synspunktet, og er ikke uenig. Når jeg har skrevet disse innleggene de siste dagene, så har jeg gradvis fått forståelse for at det kan virke som dagens konkurranseform er gullstandarden, og er "ride or die". Men det tror jeg ikke det er. Kanskje det kan eksistere to forskjellige typer konkurranse. En mer uformell, "beste øl", og en mer formell "beste stilbrygger". Det vet vi ikke før noen har prøvd.
Det jeg derimot synes er dumt, er at kritikken pipler, jevnt og trutt, uten noen konstruktive diskusjoner om hva alternativet skal være. I verste fall, satt på spissen, kan det gjøre folk demotivert i å ta opp det frivillige arbeidet som er å være øldommer eller jobbe i dommerkomiteen, og dømming i Norbrygg-sammenheng dør ut. Da har vi ingen konkurranseformer.
Som fersk øldommer, og som ikke har dømt i noen konkurranse ennå, har de diskusjonene gjort meg personlig i tvil om hvor mye energi jeg skal orke å legge inn i det.