Bryggertabber
- Trådstarter joques
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Ved å la krana stå åpen, mener du
?Spøk til side; jeg får selvfølgelig inn noe. Men jeg er så forsiktig jeg kan, og jeg forsøker å ikke la ølet stå til gjæring lenger enn høyst nødvendig. Så det er godt med aktiv gjær i ølet. Jeg innbiller meg at det går rimelig greit.
Finn Berger
Moderator
For å gå litt videre på dette: Jeg tror at en viktig faktor for at det skal gå bra å gjøre slik jeg gjør, er at du har brukt nok gjær, og at den gjæren har vært frisk. Da sitter du ikke med sliten og dårlig gjær i ølet når du tapper opp. Slik gjær er dårligere i stand til å rydde unna det oksygenet som blir tilført.
Vi bør jo uansett unngå å bruke for lite gjær og å bruke gammel og/eller sliten gjær, men dette er kanskje en ekstra grunn til ikke å gjøre det?
Og så fyller du flaskene ‘til randen’. Mye headspace + O2 i blandingskaret kan lett bli for mye.
Er det noen som har regnet på forskjellen i karbonering med 0, 2 eller 4 cm headspace? ‘Luft’ / CO2 komprimeres, men det gjør ikke veske / øl. Det må jo ha en innvirkning, men hvor stor eller liten?
Hvis jeg forstod deg rett, selv om jeg ikke helt skjønte det med komprimering.. vann er jo tettest ved 4C, og "størst" ved 100C ved havoverflaten.. så vil man vel få høyere karbonering med mer øl i flaska gitt at man har brukt like mye sukker. Co2 i flasken vil jo finne liketrykk mellom væske og headspace, så jo mindre øl, jo mer av den totale mengden co2 i headspace, kontra mer øl, hvor mer co2 av den totale mengden vil befinne seg i ølet.
Så man kan vel kaaanskje regne seg til totalt mengde co2 i flaska, og trekke fra volum headspace/øl i de to eksemplene, og så ser man hvor mye som er igjen i enten headspace eller ølet? Dette er jo da temperatur (og SG?) avhengig.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Idet jeg skulle dra kjøleren ut av vørteren klarte jeg å dyppe enden av hageslangen oppi vørteren
Tja - hvor har den enden vært?
cjohansen
Norbrygg-medlem
Tja, den spytter ut vann. Stort sett i lufta, men den har vel toucha verandaen i løpet av kjølingen.
Finn Berger
Moderator
Jeg hadde sikkert tatt sjansen. Skulle du gardere deg, måtte du ha koket hele greia et kvarter - og rota til humlinga kraftig. Skjønt oppvarming til 80 grader ville antakelig vært nok, men det er vanskelig å vite.
cjohansen
Norbrygg-medlem
Humlinga er jeg ikke så bekymra for - har kokt den i 80min allerede
Men det blir for mye styr. Jeg sjanser på at gjæren etablerer seg fort og hamler opp med hva enn som kan ha slumpa nedi. Et større problem er at jeg bomma grovt på OG - 1.055 (vs 1.063-1.065). Sånn sett hadde jeg jo kunnet reddet hele sulamitten ved å koke litt til, men men. Det får bli som det blir.
I dag tappet jeg over til nytt fat det første ølet jeg har tørrhumlet på fat.
Dette var min første Brut IPA, og jeg førte over ølet fra gjæringskar til fat med kappet stigerør for å unngå risikoen for oksidering. Jeg tok tørrhumlen i fatet først, purget med CO2 og overførte deretter ølet. Så langt alt vel.
Jeg forsøkte å tappe av øl til en SG-prøve i går, men stigerøret var tett, så jeg blåste inn CO2 og lot det stå et døgn på -1*C for ny bunnfelling. Da jeg tappet over i dag gikk det innledningsvis ganske bra. Siden fatene sto ved siden av hverandre (jeg ville la fatet med bunnfall stå i ro), brukte jeg CO2 fra flaske til å dytte ølet over. Jeg brukte ikke slangeklemmer, kun trang hardplast-slange rett på nippelen og deretter tredd inn i den myke slangen. Det begynte å gå saktere i slangen (trolig pga at andelen humlegrums begynte å bli høy i gjæringsfatet, så jeg ga litt mer CO2. Plutselig spratt slangen av begge niplene, og det sprutet øl i hver sin retning fra fatet. Jeg fortet meg å koble fra begge øl ut-koblingene, men da var tak, vegger, gulv og diverse gjenstander på boden nedsprutet. Heldigvis sto begge fatene oppi fryseren jeg bruker som kjøleskap, så mye av væsken ble fanget opp der.
Det nye fatet ble bare litt over halvfullt, da resten av innholdet i fatet var en skikkelig humlesaus. Enormt mye svinn!
Etter en lang og omstendelig vaskeprosess, satte jeg fatet på plass i fryseren og satte til nedkjøling igjen. Da gikk det ikke lenge før sikringen gikk. For det var naturligvis kommet øl innimellom støpselet og stikkontakten også.
Som om ikke det var nok, oppdaget jeg at jeg trolig ikke hadde overført øl til et helt oksygenfritt fat slik jeg først trodde, men hadde tatt et som bare var vasket og knapt purget.
Jaja. Ølet gjæret i alle fall ut til FG 1,000 og smaker godt - enn så lenge.
Jeg skal aldri tørrhumle på fat igjen. Og kanskje investere i noen slangeklemmer.
Dette var min første Brut IPA, og jeg førte over ølet fra gjæringskar til fat med kappet stigerør for å unngå risikoen for oksidering. Jeg tok tørrhumlen i fatet først, purget med CO2 og overførte deretter ølet. Så langt alt vel.
Jeg forsøkte å tappe av øl til en SG-prøve i går, men stigerøret var tett, så jeg blåste inn CO2 og lot det stå et døgn på -1*C for ny bunnfelling. Da jeg tappet over i dag gikk det innledningsvis ganske bra. Siden fatene sto ved siden av hverandre (jeg ville la fatet med bunnfall stå i ro), brukte jeg CO2 fra flaske til å dytte ølet over. Jeg brukte ikke slangeklemmer, kun trang hardplast-slange rett på nippelen og deretter tredd inn i den myke slangen. Det begynte å gå saktere i slangen (trolig pga at andelen humlegrums begynte å bli høy i gjæringsfatet, så jeg ga litt mer CO2. Plutselig spratt slangen av begge niplene, og det sprutet øl i hver sin retning fra fatet. Jeg fortet meg å koble fra begge øl ut-koblingene, men da var tak, vegger, gulv og diverse gjenstander på boden nedsprutet. Heldigvis sto begge fatene oppi fryseren jeg bruker som kjøleskap, så mye av væsken ble fanget opp der.
Det nye fatet ble bare litt over halvfullt, da resten av innholdet i fatet var en skikkelig humlesaus. Enormt mye svinn!
Etter en lang og omstendelig vaskeprosess, satte jeg fatet på plass i fryseren og satte til nedkjøling igjen. Da gikk det ikke lenge før sikringen gikk. For det var naturligvis kommet øl innimellom støpselet og stikkontakten også.
Som om ikke det var nok, oppdaget jeg at jeg trolig ikke hadde overført øl til et helt oksygenfritt fat slik jeg først trodde, men hadde tatt et som bare var vasket og knapt purget.
Jaja. Ølet gjæret i alle fall ut til FG 1,000 og smaker godt - enn så lenge.
Jeg skal aldri tørrhumle på fat igjen. Og kanskje investere i noen slangeklemmer.
Sorry at jeg sier det. Men hva var det jeg sa. Jeg sa ubåt
Men jeg hadde det travelt, og hadde ikke ubåt! (Men bestillingen fra Aliexpress har faktisk allerede ankommet Norge nå, har jeg fått beskjed om.)
Det jeg først og fremst vil advare mot, er å tilsette humle rett i fatet. Til tross for cold crash ble det en dyrebar erfaring med tanke på antall liter jeg endte opp med. Og så var det idiotisk av meg ikke å bruke slangeklemmer.
Finn Berger
Moderator
Det er her jeg rister medfølende på hodet, og mumler lavt til meg selv "O felix simplicitas".
Fin (forferdelig) historie
Du kunne ha lagt fatet på bakken (liggende, ikke stående). Humlen legger seg langs siden, og du kan tømme halve fatet. Etterhvert reiser du fatet forsiktig litt etter litt til det tetter seg. Resten er svinn
Men du skulle hørt på Miguel...
Du kunne ha lagt fatet på bakken (liggende, ikke stående). Humlen legger seg langs siden, og du kan tømme halve fatet. Etterhvert reiser du fatet forsiktig litt etter litt til det tetter seg. Resten er svinn
Men du skulle hørt på Miguel...
Fin (forferdelig) historie
Du kunne ha lagt fatet på bakken (liggende, ikke stående). Humlen legger seg langs siden, og du kan tømme halve fatet. Etterhvert reiser du fatet forsiktig litt etter litt til det tetter seg. Resten er svinn
Men du skulle hørt på Miguel...
Rådet til Miguel var å gjøre noe som ikke var mulig på tidspunktet. Den største tabben i dette "Kinder-egget" var å tørrhumle i fatet i det hele tatt. Den andre var ikke å bruke slangeklemmer. Den tredje var ikke å sjekke at jeg tappet til rett fat.
Men jeg har nå lært litt, i det minste!
Daggis
Norbrygg-medlem
Og, du har lært oss som ikke har forsøkt dette enda noe også. Takk!
Finn Berger
Moderator
