Butikk- og poløl med diacetyl?

[Finn Berger]

Jeg har lurt litt på om det ikke er en ubalanse du reagerer på. Norsk industri pils skårer vel generelt ganske lavt på IBU skalan og vil skape en kjip søtlig ubalanse som du kanskje oppfatter som diacetyl? Jeg nekter å tro at det er diacety i samtlige "pils". Jeg merker ihvertfall ikke no

Jeg kan forsåvidt støtte meg på Charlie Bamforth, som er rimelig følsom for stoffet etter eget sigende. (Han kan ikke gå på kino pga. stanken fra popcornet.) Han påstår at det er diacetyl i tysk pils. Og jeg kjenner det like godt i tysk pils som i norsk - eller nesten like godt. Noen er bedre enn andre. Lederer, f.eks., har ganske lite. Og det som er så sterkt i Urquell er det samme som jeg kjenner som en usmak i så å si all industripils.

Kinns Murar har så å si ikke noe. Haandbryggeriets versjon av NM-ølet til Jørgen hadde heller ikke noe. Jeg har det ikke i mine pils, og kan ikke si jeg har merka det i noen andre hjemmebryggeres pils, heller.

Det er noe jeg kjenner. Det er én distinkt smak. Marit (LIML) kjenner det også, like godt som meg. Og altså @Petter Mandt . Hvis det ikke er diacetyl - og jeg skal ikke late som om jeg veit at det er det det er - må det uansett være noe som har et navn. Men ingen har kunnet fortelle meg hva det da er og heter.

Bamforth nevner én industripils som var fri for diacetyl, og de brukte en ganske radikal metode for å bli kvitt det: De varma opp ølet til 80 grader og kjørte det deretter - formodentlig etter noe nedkjøling - gjennom kolonner med aktiv gjær. (Ikke spør meg hvordan!) Det var et finsk bryggeri som jeg ikke husker navnet på. Det blei kjøpt opp av Carlsberg (?), som ikke syntes det var verdt å bruke ekstra tid og penger på denne prosedyren.

 

[Finn Berger]

Jeg har ihvertfall fått samme smaken i hjemmebrygget pils jeg har fatet for tidlig. Og lagret det ut (i romtemp), i løpet av noen uker. Det har i tilleg hjulpet å tilsette mer gjær. Så for min del er det noe gjæren rydder opp i.
Man kan bli hypersensitiv på lukt - jeg har ikke spesielt god luktesans, men visse lukter merker jeg veldig fort. Bærfis er ett eksempel - kan lukte den på 10 m hold. Harskt fett++ er en annen, (kona er like sensitiv for den), vi renser oppvaskmaskinen én gang i uka med først salmiakk, så klor). Mange andre merker ikke denne lukten, (har du kjent den kjipe lukten det ofte er på drikkeglass i kantiner)?.
For meg så utviklet dette seg rett etter usmak-kurset. Der slet jeg litt med å plassere de, (diacetyl, DMS, og acetyldehyd). Jeg smakte at det var noe der, men greid ikke å "plassere" smaken. kanskje underbevistheten min har jobba videre på høygir, og danna litt for mange nevrale koblinger opp mot aromaene.
Før dette kurset hadde jeg ikke problemer med industripils. Etter ..... blæh. Allikevel er jeg elendig på å "analysere" smakene i en IPA. Det er jo ikke akkurat en superkraft å kjenne kjipe smaker- det er ganske forstyrrende.

Mye likt med mine erfaringer der. Jeg blei litt frustrert av usmakkurset; jeg syntes mange av usmakene smakte likt. Nå trur jeg det var fordi "grunnølet" - det var vel Carlsberg, som skal være veldig reint og nøytralt - overdøva dem. Gitt at jeg ellers er en relativt dårlig smaker - samme som du sier om deg - er det kanskje ikke urimelig at det kunne skje? Og jeg kjenner det jeg mener kan være diacetyl i Carlsberg, også.

Dette begynner å bli noen år sida nå. Jeg bør absolutt komme meg med på et nytt kurs. Kanskje jeg da kan skille fordi jeg er forberedt?

 

[Finn Berger]

For ordenskyld skal det nevnes at jeg merker diacetyl i Ringnes, Frydenlund og Mack,
men ikke i f.eks Aass eller Hansa
Likevel foretrekker jeg Ringnes og Frydenlund fordi jeg bl.a syntes de er bedre balansert

Mulig det er grader, men jeg kan ikke si at jeg har lagt merke til noen forskjell. (Men Aass hadde i alle fall tidligere en annen spesiell smak - den fantes i alle lagerølene deres - jeg ikke kunne fordra.)

Jeg kan godt drikke disse ølene. Og så lenge de bare er kalde, er "usmaken" ikke veldig påtrengende, sjøl om jeg merker den godt. Men om glasset ikke blir tømt relativt raskt, blir lukta og smaken tydeligere, og nytelsesgraden synker.

 

[loebrygg]

Jeg mener jeg er ganske følsom for diacetyl selv, selv om det ikke plager meg så mye i pils generelt lengre
Og som sagt så er langt i fra alle butikk pils jeg merker det

 

[Finn Berger]

Jeg mener jeg er ganske følsom for diacetyl selv, selv om det ikke plager meg så mye i pils generelt lengre
Og som sagt så er langt i fra alle butikk pils jeg merker det

Har du noen gang smakt det i hjemmebrygga pils?

 

[loebrygg]

Nei, men så har ikke smakt så mye hjemmebrygga pils heller ;-)

Jo, forresten én på Oslomesterskapet. En tjekkisk, meget god
Hvem var det som brygget den igjen?

 

[Petter Mandt]

Jeg kan forsåvidt støtte meg på Charlie Bamforth, som er rimelig følsom for stoffet etter eget sigende. (Han kan ikke gå på kino pga. stanken fra popcornet.) Han påstår at det er diacetyl i tysk pils. Og jeg kjenner det like godt i tysk pils som i norsk - eller nesten like godt. Noen er bedre enn andre. Lederer, f.eks., har ganske lite. Og det som er så sterkt i Urquell er det samme som jeg kjenner som en usmak i så å si all industripils.

Kinns Murar har så å si ikke noe. Haandbryggeriets versjon av NM-ølet til Jørgen hadde heller ikke noe. Jeg har det ikke i mine pils, og kan ikke si jeg har merka det i noen andre hjemmebryggeres pils, heller.

Det er noe jeg kjenner. Det er én distinkt smak. Marit (LIML) kjenner det også, like godt som meg. Og altså @Petter Mandt . Hvis det ikke er diacetyl - og jeg skal ikke late som om jeg veit at det er det det er - må det uansett være noe som har et navn. Men ingen har kunnet fortelle meg hva det da er og heter.

Bamforth nevner én industripils som var fri for diacetyl, og de brukte en ganske radikal metode for å bli kvitt det: De varma opp ølet til 80 grader og kjørte det deretter - formodentlig etter noe nedkjøling - gjennom kolonner med aktiv gjær. (Ikke spør meg hvordan!) Det var et finsk bryggeri som jeg ikke husker navnet på. Det blei kjøpt opp av Carlsberg (?), som ikke syntes det var verdt å bruke ekstra tid og penger på denne prosedyren.

Det som forvirrer meg litt er at jeg ikke synes smør-popkorn er den samme som nevnte lukt/aroma. For meg lukter kinopopkorn hamsterpiss, (jepp! den lukten har svidd seg inn i mitt minne siden jeg og en kompis naska hamstere til 'dyreklubben' vår som 8-9-åringer - jepp, vi putta dem i innerlomma på jakka -the folly of youth). Men det kan være at jeg ikke greier å skille lukta (av diacetyl) fra selve popkornlukta, jeg er som sagt dårlig på å "dekomponere" lukter.

Men den siste IPA'en og NEIPA'en ble svært vellykka, etter følgende metode:
- IPA: Gjæra i 5 dager, (humle dag#2 og dag#4), cold crash 2 døgn, over på fat, tilsatte ca 20ml fersk gjær (fra starter), lot fatet stå på 20C i en uke. Ingen avsmak. Den tidlige cold crashen var for å få den av humla, og unngå gressmak. Var nok litt rask på labben, da den igjen ble fruktig, selv med CTZ, Waimea (citrus/pine), og Chinook, Nugget. Jeg tror jaggu jeg har blitt 'var' for 'fruktig' også . Drakk Haand sin HOP Tweak 7.5 (Chinook/Simcoe), og syntes den vær svært fruktig - men så er det jo en NEIPA det også, da.
- NEIPA: Gjæra i 11 dager, (6 dager etter at 'plopping' hadde opphørt), coldcrash, fatet. Tørrhumla på dag#2 og dag#5. Ingen avsmak, ingen gressmak.

Tror jeg skal slutte å bekymre meg for gressmak på tørrhumla øl, og kondisjonere de godt. Tidligere har jeg krasja de etter 2-3 dager, og kjørt det rett på fat, (og i keezer). De har fått denne kjipe smaken. Nå er jeg endelig kvitt den, med adekvat lagring i romtemp.

 

[Finn Berger]

Det som forvirrer meg litt er at jeg ikke synes smør-popkorn er den samme som nevnte lukt/aroma. For meg lukter kinopopkorn hamsterpiss, (jepp! den lukten har svidd seg inn i mitt minne siden jeg og en kompis naska hamstere til 'dyreklubben' vår som 8-9-åringer - jepp, vi putta dem i innerlomma på jakka -the folly of youth). Men det kan være at jeg ikke greier å skille lukta (av diacetyl) fra selve popkornlukta, jeg er som sagt dårlig på å "dekomponere" lukter.

Men den siste IPA'en og NEIPA'en ble svært vellykka, etter følgende metode:
- IPA: Gjæra i 5 dager, (humle dag#2 og dag#4), cold crash 2 døgn, over på fat, tilsatte ca 20ml fersk gjær (fra starter), lot fatet stå på 20C i en uke. Ingen avsmak. Den tidlige cold crashen var for å få den av humla, og unngå gressmak. Var nok litt rask på labben, da den igjen ble fruktig, selv med CTZ, Waimea (citrus/pine), og Chinook, Nugget. Jeg tror jaggu jeg har blitt 'var' for 'fruktig' også . Drakk Haand sin HOP Tweak 7.5 (Chinook/Simcoe), og syntes den vær svært fruktig - men så er det jo en NEIPA det også, da.
- NEIPA: Gjæra i 11 dager, (6 dager etter at 'plopping' hadde opphørt), coldcrash, fatet. Tørrhumla på dag#2 og dag#5. Ingen avsmak, ingen gressmak.

Tror jeg skal slutte å bekymre meg for gressmak på tørrhumla øl, og kondisjonere de godt. Tidligere har jeg krasja de etter 2-3 dager, og kjørt det rett på fat, (og i keezer). De har fått denne kjipe smaken. Nå er jeg endelig kvitt den, med adekvat lagring i romtemp.

Jeg er stadig usikker på om det er diacetyl eller hva det nå er. Hamsterpiss har jeg ikke noe forhold til. (Derimot hører jeg til den delen av befolkninga som ikke har så dårlig forhold til kattepiss.)

I går drakk jeg faktisk en industripils som ikke hadde denne smaken. Det var en Mack Isbjørn Sommerøl. I den klarte hverken jeg eller Marit å kjenne "smaken". Det var ellers en litt merkelig øl. Den hadde tydelig humlekarakter, men ikke helt likt det jeg ville vente. Vrient å beskrive. Krydder/treverk kanskje? Men med litt "syntetisk" bismak? Jeg hadde vanskelig for å avgjøre om jeg likte ølet eller ikke, men endte med å tenke at jeg godt kunne drikke flere - hvilket var like bra, for da jeg kikka i kjølsekapet sto det fem stykker til der. Marit haddde handla inn en sixpack - hun lever nemlig med et minne om en Mack sommerøl fra for X år tilbake som hun mener var veldig god. Så rett som det er havner det et Mack-produkt i kjøleskapet. (Og en sjelden gang er det ikke så galt. Mener 1877 tsjekkisk pils var relativt drikkelig.)

 

[Petter Mandt]

Jeg er stadig usikker på om det er diacetyl eller hva det nå er. Hamsterpiss har jeg ikke noe forhold til. (Derimot hører jeg til den delen av befolkninga som ikke har så dårlig forhold til kattepiss.)

I går drakk jeg faktisk en industripils som ikke hadde denne smaken. Det var en Mack Isbjørn Sommerøl. I den klarte hverken jeg eller Marit å kjenne "smaken". Det var ellers en litt merkelig øl. Den hadde tydelig humlekarakter, men ikke helt likt det jeg ville vente. Vrient å beskrive. Krydder/treverk kanskje? Men med litt "syntetisk" bismak? Jeg hadde vanskelig for å avgjøre om jeg likte ølet eller ikke, men endte med å tenke at jeg godt kunne drikke flere - hvilket var like bra, for da jeg kikka i kjølsekapet sto det fem stykker til der. Marit haddde handla inn en sixpack - hun lever nemlig med et minne om en Mack sommerøl fra for X år tilbake som hun mener var veldig god. Så rett som det er havner det et Mack-produkt i kjøleskapet. (Og en sjelden gang er det ikke så galt. Mener 1877 tsjekkisk pils var relativt drikkelig.)

Blikket falt på Mack Isbjørn da jeg var i butikken i dag, og jeg hadde en vag erindring at du hadde beskrevet denne som uten smaken (vi diskuterer om kan være diacetyl) … Minnet mitt var ikke sterkt nok til å huske at det var sommerølen deres du hadde skrevet om. Allikevel, jeg kjenner ikke «smaken» i denne. Men så smaker den ikke så mye, da, bortsett fra at den har ett snev av «kjemisk» smak. Liker ikke å bruke uttrykket («kjemisk», da alt er kjemisk), men det er dog ganske beskrivende. Neppe en øl jeg kommer tilbake til. Da er Beck bedre, (selv om det også er ganske kjedelig).
Får prøve igjen hvis jeg kommer over en Mack Isbjørn Sommerøl.
For meg er redningen Bernard, og Brooklyn Hoppy Amber Lager, av hva man finner i «vanlige» butikker. Er man på Meny el. tilsv. er Lost lager er ok, men foretrekker klart Haandverkspils. Men disse blir jo litt dyrere, da.

 

[Finn Berger]

Blikket falt på Mack Isbjørn da jeg var i butikken i dag, og jeg hadde en vag erindring at du hadde beskrevet denne som uten smaken (vi diskuterer om kan være diacetyl) … Minnet mitt var ikke sterkt nok til å huske at det var sommerølen deres du hadde skrevet om. Allikevel, jeg kjenner ikke «smaken» i denne. Men så smaker den ikke så mye, da, bortsett fra at den har ett snev av «kjemisk» smak. Liker ikke å bruke uttrykket («kjemisk», da alt er kjemisk), men det er dog ganske beskrivende. Neppe en øl jeg kommer tilbake til. Da er Beck bedre, (selv om det også er ganske kjedelig).
Får prøve igjen hvis jeg kommer over en Mack Isbjørn Sommerøl.
For meg er redningen Bernard, og Brooklyn Hoppy Amber Lager, av hva man finner i «vanlige» butikker. Er man på Meny el. tilsv. er Lost lager er ok, men foretrekker klart Haandverkspils. Men disse blir jo litt dyrere, da.

"Kjemisk" er et ord jeg godt kunne brukt på sommerøle'en, også. Ikke så gærne kjemikalier kansje, men ok, kjemisk.