"Den beste metoden for gjæring av lager" - Bryggselv blog

[RayOlav]

Skal brygge min første lager, og tenkte jeg skulle teste denne gjæringsmetoden.

Det jeg lurer på, er om jeg like så godt kan tappe direkte på fat etter dag 7, for så å sette kaldt? Eller må den stå på gjæren den siste uken?

Grunnen er at jeg aldri har gjort noen CC, og mangler en god prosedyre.

 

[perolavfk]

Skal brygge min første lager, og tenkte jeg skulle teste denne gjæringsmetoden.

Det jeg lurer på, er om jeg like så godt kan tappe direkte på fat etter dag 7, for så å sette kaldt? Eller må den stå på gjæren den siste uken?

Grunnen er at jeg aldri har gjort noen CC, og mangler en god prosedyre.

Det går nok helt fint, forutsatt at du bruker mye og frisk gjær. Overfører du til fat noen poeng før ølet er utgjæret vil du få karbonert ølet naturlig også.

 

[perolavfk]

Jeg synes forøvrig dette er den hurtigste metoden, og etter mine forsøk på dette, det som jeg syns gir best resultat. Mye gjær, minst 2 millioner/ml/plato, gjæres på 9 grader til ølet er 2-3 poeng unna FG, dette tar som regel rundt 7 dager, overfør så til fat for spunding. Rundt 2-3 dager senere er ølet ferdig karbonert, klart til servering.

 

[Finn Berger]

Det er definitivt en myte. Levende gjær tåler fint sentrifugering på 3000 - 5000 omdreininger per minutt. Man kommer ikke i nærheten av dette på en magnetrører. Noe mekanisk stress kan selvsagt oppstå, men det er nok helt negligerbart.

Takk. Da er teorien min om at fyren som har gjenoppfunnet den gamle måten å lage en starter på, ikke er helt stø, styrket.

Men fenomenet er interessant. Leser en den tråden @MegaTrond lenket til, virker det jo som om det har skjedd en slags menighetsdannelse.

 

[Finn Berger]

Jeg synes forøvrig dette er den hurtigste metoden, og etter mine forsøk på dette, det som jeg syns gir best resultat. Mye gjær, minst 2 millioner/ml/plato, gjæres på 9 grader til ølet er 2-3 poeng unna FG, dette tar som regel rundt 7 dager, overfør så til fat for spunding. Rundt 2-3 dager senere er ølet ferdig karbonert, klart til servering.

Hva med diacetyl? Jeg vil tro at det der fører til at du har store mengde acetolactat i ølet, klart til å bli diacetyl?

 

[perolavfk]

Hva med diacetyl? Jeg vil tro at det der fører til at du har store mengde acetolactat i ølet, klart til å bli diacetyl?

Jeg har ikke plukket opp diacetyl hverken i aroma eller i smak på noen av batchene der jeg har fulgt denne metoden. Det skal sies jeg gjorde en diacetylrast i fatet første gang jeg prøvde denne metoden, da jeg var bekymret for dette da også, men jeg har ikke merket noen forskjell etter å ikke ha gjort diacetylrast på de senere batchene.

 

[Miguel]

Det er en ganske utbredt og vanlig praksis blandt «puristene» innenfor lagerbrygging. Stikkordene er jo som alltid «nok og god gjær». Er ikke alltid man oppnår den tidsrammen med 1 gen gjær, men med repitching så trengs det gjerne bare kontroll og så gjør gjæren resten uten feil.

 

[Finn Berger]

Jeg har ikke plukket opp diacetyl hverken i aroma eller i smak på noen av batchene der jeg har fulgt denne metoden. Det skal sies jeg gjorde en diacetylrast i fatet første gang jeg prøvde denne metoden, da jeg var bekymret for dette da også, men jeg har ikke merket noen forskjell etter å ikke ha gjort diacetylrast på de senere batchene.

Det er en ganske utbredt og vanlig praksis blandt «puristene» innenfor lagerbrygging. Stikkordene er jo som alltid «nok og god gjær». Er ikke alltid man oppnår den tidsrammen med 1 gen gjær, men med repitching så trengs det gjerne bare kontroll og så gjør gjæren resten uten feil.

Poenget er vel at acetolaktat trenger noe varme for å omdannes til diacetyl. Det jeg har lurt på, er om folk rett og slett ikke oppplever problemet fordi ølet aldri varmes til romtemperatur. Bryggerier, derimot, kan ikke ta denne sjansen.

 

[Miguel]

Poenget er vel at acetolaktat trenger noe varme for å omdannes til diacetyl. Det jeg har lurt på, er om folk rett og slett ikke oppplever problemet fordi ølet aldri varmes til romtemperatur. Bryggerier, derimot, kan ikke ta denne sjansen.

Ja ser den, og det er et godt poeng. Jeg burde jo lagt til, noe jeg ikke tenkte på tidligere, at en del av denne prosessen ofte innebærer krausening. Good catch, måtte tenke litt mer.

 

[perolavfk]

Det kan tenkes, jeg fikk ikke noen kommentarer på det i NM eller i den Amerikanske hjemmebryggerkonkurransen, og det er jo flasker som har fått ganske hard behandling i transport, men sannsynligheten for at det er noe sånt som ligger bak er jo der.

 

[Finn Berger]

Det kan tenkes, jeg fikk ikke noen kommentarer på det i NM eller i den Amerikanske hjemmebryggerkonkurransen, og det er jo flasker som har fått ganske hard behandling i transport, men sannsynligheten for at det er noe sånt som ligger bak er jo der.

Jeg bør vel si at jeg antakelig er mer eller mindre ufølsom for stoffet, så jeg bygger ikke på erfaringer, bare på hva jeg har lest om fenomenet.

 

[Holmentoppen]

Jeg synes forøvrig dette er den hurtigste metoden, og etter mine forsøk på dette, det som jeg syns gir best resultat. Mye gjær, minst 2 millioner/ml/plato, gjæres på 9 grader til ølet er 2-3 poeng unna FG, dette tar som regel rundt 7 dager, overfør så til fat for spunding. Rundt 2-3 dager senere er ølet ferdig karbonert, klart til servering.

Bedre resultat enn det vanlige 3-4 ukers forløpet hjemmebryggere gjerne følger? Eller bedre enn andre hurtigmetoder?

 

[perolavfk]

Bedre resultat enn det vanlige 3-4 ukers forløpet hjemmebryggere gjerne følger? Eller bedre enn andre hurtigmetoder?

Vanskelig å si da jeg ikke har gjort noen direkte sammenligning.

Det kunne vært interessant å sett på dette over lengre tid, for eks sammenlignet etter 3 eller 4 måneder. Spunding etter en uke har jo den fordelen at det er mindre eksponert for oksygen, så i teorien skal det holde seg ferskt lengre.

 

[Holmentoppen]

Lurer på om jeg skal splitte neste batch i en tradisjonell og en hurtig variant. Er jo generelt skeptisk til at snarvei-løsninger kan gi like godt resultat, men jeg skal sannelig teste det. Røreren med WLP830 snurrer allerede.

 

[perolavfk]

Lurer på om jeg skal splitte neste batch i en tradisjonell og en hurtig variant. Er jo generelt skeptisk til at snarvei-løsninger kan gi like godt resultat, men jeg skal sannelig teste det. Røreren med WLP830 snurrer allerede.

Hehe, det var i grunn det jeg håpte på, blir interessant å se hva du kommer frem til

 

[gle1]

Lurer på om jeg skal splitte neste batch i en tradisjonell og en hurtig variant. Er jo generelt skeptisk til at snarvei-løsninger kan gi like godt resultat, men jeg skal sannelig teste det. Røreren med WLP830 snurrer allerede.

Sett gjerne noen flasker av hver varmt og kaldt i noen uker/måneder også for å sjekke Har akkurat lest ferdig boken Yeast, og kan ikke forstå at en slik hurtigmetode skal kunne fjerne f.eks diacetyl

 

[Holmentoppen]

Sett gjerne noen flasker av hver varmt og kaldt i noen uker/måneder også for å sjekke Har akkurat lest ferdig boken Yeast, og kan ikke forstå at en slik hurtigmetode skal kunne fjerne f.eks diacetyl

Varmlagring er ikke relevant for min del, men jeg kommer til å sammenligne rett etter flasking (dvs. om ca 8 uker) og igjen på ettersommeren. Brygger på onsdag.

 

[Finn Berger]

@MegaTrond Jeg har hørt på den podcasten du linket til, og jeg har også hørt på en beersmith-podcast med den ene av gutta der, Drew Beechum, i gjesterollen. Beechum og Denny Conn, den andre av de to, har skrevet et par bøker, og de hører til det som virker å være et nettverk av hjemmebryggerkjendiser i USA. Denny Conn har en særlig posisjon som mannen som oppfant, og populariserte, batch sparging - og ære være ham for det. Begge er/har vært rimelig aktive på nettfora, også.

Dette er jo garvede hjemmebryggere, og de lager sikkert godt øl - og det blir sikkert godt, det du lager nå med starter-metoden deres, også.

Likevel; for meg virker det som om de opererer på omtrent samme nivå som brülosofene - som de selvfølgelig også kjenner og er venner med - og jeg vil nok forholde meg til det de kommer med på omtrent samme måten som jeg forholder meg til exbeerimentene. Artig, og verdt å lytte til - men samtidig langt unna å ha vitenskapelig status.

 

[LarsUlv]

Denny Conn har en særlig posisjon som mannen som oppfant, og populariserte, batch sprging.

Oppfant og oppfant. Det er vel et par århundre, minst, med party-gyle bryggere som kanskje ville ha påstått at så ikke er tilfelle.

 

[Finn Berger]

Oppfant og oppfant. Det er vel et par århundre, minst, med party-gyle bryggere som kanskje ville ha påstått at så ikke er tilfelle.

Jo, selvfølgelig - det er likhetspunkter der. Men samtidig også såpass med forskjeller at det ikke er helt urimelig å si at batch aparging er noe litt annet. Eller forskjeller ... det er vel én grunnleggende forskjell, nemlig at parti(y?)-gyle består i å lage flere ulike vørtere som kan/skal blandes i ulike forhold, slik at du får to eller flere ulike øl av det samme brygget, mens batch sparging er en metode for å lage ett øl.

Batch sparging er et alternativ til kontinuerlig skylling, og det er ikke parti-gyle.

Litt belegg for påståeligheten: Shut up about Barclay Perkins: Parti-gyles