Jeg har ikke fått hørt på den ennå, men leste en teoretisk begrunnelse for dette
her, av fyren som har "funnet opp" metoden. Det er jo ikke sjølve starteren som er poenget, om jeg ikke misforstår, men en oppfatning om at vi ikke trenger så store gjærmengder fordi gjæren bare kan kjøre nok en formeringsrunde under gjæringen for å komme opp i det antallet som trengs. Forutsetningen er da at den får nok oksygen i utgangspunktet, altså når vi pitcher.
Konklusjonen blir da at 50% underpitching er helt greit
.
Det han ikke sier noe om, er at dette forutsetter at gjæren klarer å bygge opp
mye større forråd av steroler og lipider enn det som trengs når vi pitcher den beregnede nødvendige mengden. Jeg synes dette høres tvilsomt ut.
Hvis det stemmer, så betyr det ganske enkelt at de beregningene av nødvendig gjærmengde som vi bruker, er kraftig overdrevne - gitt at gjæren får tilstrekkelig oksygen.
Fordelen ved metoden består i at den gjæren du pitcher ved full kräusen, er i toppform. Når "Denny" gikk over til denne metoden, sammenlignet han resultatet med en helt håpløs magnetrørpraksis, der han lot røreren spinne i 2-3 dager, og følgelig må ha hatt helt utarmet gjær. (
Old Dog...New Tricks | Experimental Homebrewing).