Ja, før jeg fikk kjøpt rører
Det funker det også.
"Den beste metoden for gjæring av lager" - Bryggselv blog
- Trådstarter Thornbridge
- Startdato
Det funker det også.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Det ser veldig bra ut, men ikke kutt ut oksygen. Hadde en diskusjon rundt dette på et annet forum, der jeg tok til orde for at man kan droppe oksygen når man bruker tørrgjær. Alle produsentene sier det, og jeg er såpass tillitsfull at jeg stolte på det. Men jeg ble raskt arrestert av Gahr. Man bør alltid tilsette oksygen rett før pitching uansett øltype, styrke eller gjærtype. Det var hans soleklare anbefaling etter mange år som brygger. Det er sannsynligvis markedsavdelingen hos gjærprodusentene som tar seg av kommunikasjonen ut mot markedet. Jeg bruker alltid ren oksygen når jeg tilsetter oppdyrket gjær fra starter.
Finn Berger
Moderator
Jeg veit ikke om Gahr fremdeles holder på som hjemmebrygger. Men som proffbrygger jobber han med å gjenbruke bunnhøsta gjær, og sjølsagt må han oksygenere godt da.
Jeg har kutta det ut i de siste bryggene mine, der jeg har tilsatt en god mengde fersk gjær fra starter som ikke har fått gå for langt, og det er ingenting som tyder på at det ikke fungerer utmerket, dvs. nøyaktig like godt som med oksygenering. Da har jeg for sikkerhets skyld rista dunken godt et minutts tid, med 5 liters headspace, så noe oksygen har jeg jo fått inn. Men sikkert ikke så mye som halvparten av de anbefalte 10 ppm.
Jeg kan gjenta den teoretisk begrunnelsen for dette fra en tidligere post. Det er en artikkel du finner her. Sitat fra slutten av artikkelen: "Aerating your wort may solve some fermentation problems, but remember that if you’re pitching a fresh, healthy yeast culture of the optimal size, aeration is usually not essential and may even be undesirable in certain cases."
Jeg mener at en av landets ledende forskere på området, som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på, men han holder på ved NTNU, tror jeg, også har hevdet dette på facebook-gruppa.
Gahr er selvfølgelig verdt å høre på, men han er tross alt ikke Gud. Skal du stole 100% på ham, må du f.eks. begynne å stikke om etter hovedgjæringa hvis du vil ha det beste ølet.
Finn Berger
Moderator
For ordens skyld: Jeg råder ikke folk til å kutte ut oksygenering; det får de ta sin egen avgjørelse om. Og jeg oksygenerte sjøl dagens brygg, som hadde en OG på 1.074 (sjelden jeg brygger noe så kraftig); da mener jeg at behovet for oksygen begynner å bli såpass stort at det er fornuftig å gjøre det.
Angående tørrgjær, så hørte jeg nettopp Chris White anbefale rehydrering, og han framstilte det på den ene sida nærmest som om gjæren blei en slags krøpling om man ikke gjorde det. Men så sa han samtidig at han trodde forskjellen i praksis blei liten. (The Yeast Life Cycle with Chris White - BeerSmith Podcast #190 | Home Brewing Beer Blog by BeerSmith™)
Min erfaring med å strø 05 rett i dunken er i alle fall at det ga meg et veldig godt øl.
Angående tørrgjær, så hørte jeg nettopp Chris White anbefale rehydrering, og han framstilte det på den ene sida nærmest som om gjæren blei en slags krøpling om man ikke gjorde det. Men så sa han samtidig at han trodde forskjellen i praksis blei liten. (The Yeast Life Cycle with Chris White - BeerSmith Podcast #190 | Home Brewing Beer Blog by BeerSmith™)
Min erfaring med å strø 05 rett i dunken er i alle fall at det ga meg et veldig godt øl.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Min erfaring er at det er viktigere å pitche nok frisk gjær heller enn å oksygenere ihjel vørteren. Nærmer meg nå 80 batcher øl siden mars 2017, og de som har blitt ødelagt for meg har blitt det av enten feilaktig oppbevart gjær (romtemperatur), klønete ting som å trykke proppa til gjærlåsen gjennom lokket, miste en skitten tapetkniv nedi vørteren ved pitching av gjær, tråkke på krana så man må stikke om, dårlig rutine på tørrhumling (oksidert) osv.. Når jeg gjenbruker slurry eller pitcher fra starter så lager jeg mariaue som med kveiken omtrent da, altså blande gjæra med litt vørter slik at den våkner opp og mikser seg lettere med vørteren etter pitching. Med tørrgjær har jeg samme erfaringer som Finn;
Men lever jo litt farligere da, for man oppdager ikke i samme grad om gjæra er dau som hvis du rehydrerer den.
Finn Berger
Moderator
Når det gjelder det å stole på de proffe, blir jeg mindre sikker etter hvert. Kjetil Jikiun sa i foredraget sitt under Hjemmebrygerhelgen at du godt kan mette vørteren med oksygen, hvilket vil si 40 ppm. Det tror jeg ikke er særlig sunt; det finnes noe sånt som "for mye oksygen". Det gir opphav til fusel - hvilket jeg er temmelig sikker på at jeg har opplevd. (Se Yeast av White og Zainasheff, s.78).
Old Era
Norbrygg-medlem
Interessant hva du skriver, og definitivt fordelaktig for min bryggedag: jo mindre kontakt med vørteren etter kok, desto bedre.
Med unntak av to Weizen med WLP300 har jeg alltid luftet. I begynnelsen med risting, og senere med luftestein og akvariumpumpe (ikke ren O2). Etter å ha lest innlegget
ditt før jeg brygget Wiener-lageren min med WY2206, bestemte jeg meg for å ikke lufte denne. Starteren ble laget med Pro-brewer mengde ut fra kalkulatoren til Brewers Friend,
og stod på magnetrøreren godt og vel 30 timer. Altså langt over de "aktuelle" 12 timer som blir anbefalt over. Vørteren ble tappet i gjæringskaret som normalt med full ventilåpning og
30-40 cm fall. Tilsatte gjæren ved 10C og det boblet godt allerede etter 12 timer. Skal tappe neste uke, og drikking blir det nok ikke før tidlig juni. Blir interessant å prøve. Brygget på
onsdag med rehydrert S-05 ble heller ikke luftet.
Hvis begge disse bryggene smaker tilfredstillende, altså godt, kommer jeg nok til å kutte lufting utover plaskingen ved avtapping. Unntaket er ved svært høye OGer. Ved neste Imperial Stout
vil jeg prøve ny lufting etter 24 timer som var anbefalt i "Yeast".
Unnskyld at jeg spør. Men hvor ble det av de linkene du postet for en tid siden som mente at rehydrering ikke var nødvendig? Og du argumenterte jo også selv for at det er unødvendig med rehydrering fordi disse kildene sa det? Hvorfor postet du ikke de nå? Har «du» skiftet mening igjen fordi du har lest en annen greie igjen?
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Nei, det har jeg slett ikke. Hvor leser du ut at jeg skal ha skiftet mening? Og hva mener du med å sette "du" i anførselstegn?
Og hva mener du med "skiftet mening igjen"? Nå er det vel et sunnhetstegn at man er i stand til å skifte mening når man innser at man har tatt feil, så det er vel ikke så ille om jeg skulle ha gjort det, men du får det til høres ut som om jeg vingler fra det ene til det andre jevnlig.
Hvis du leser referatet mitt av Chris White ovenfor litt grundigere, så ser du at poenget mitt er at han sier at forskjellen på å rehydrere og å la være er svært liten. Hvilket er omtrent det samme som det Fermentis sier.
Finn Berger
Moderator
Så lenge du når forventet FG, og gjæringen ikke trekker ut i tid, kan du regne med at alt er vel. Kort lagtid er ikke så vesentlig som indikasjon. Men som regel betyr det at alt står bra til.
Jeg bare lurte på fordi dette var en "pro-rehydrering" link, og jeg må nok være sveiseblind for jeg ser at du ikke har forandret innlegget, men det at du også skrev at han mente at forskjellene nok var veldig små fikk jeg ikke med meg, så den der kan går jeg i skammekroken på eget initiativ for.
Med "du" i anførselstegn så mente jeg at det er mye énkildes meninger. Virker ikke alltid som om det er dine meninger, erfaringer eller basert på noe du har gravd mye i, du sakser ofte gjerne et (ett) sitat og ofte går de samme forfatterne igjen. Palmer er jo f.eks ikke et navn som har blitt nevt for få ganger... Og hva gjør man da når man finner en link som mener det motsatte.. i steden for å legge sammen summen av kanskje 10-15 kilder samt det man har opplevd selv.
Finn Berger
Moderator
Jeg skjønner ikke hva du egentlig mener, bortsett fra at du åpenbart er misfornøyd med måten jeg argumenterer for meningene mine på. Jeg prøver i alle fall så godt jeg kan å vise til kilder - og å være kritisk i valg av dem.
Jeg trekker inn artikler, podkaster, nettinnlegg, bøker osv. på mange måter, og ikke nødvendigvis alltid for å argumentere for noe. Det er for øvrig vanskelig å forsvare seg mot generelle karakteristikker av det jeg gjør; det er greiere om du tar det i konkrete sammenhenger.
@Jo-Helge Når du klikker like under et innlegg med kritikk av et forummedlem, synes jeg du kan gi et bidrag sjøl, også. Jeg synes dette er småguffent.
Finn Berger
Moderator
Ok, jeg godtar det. Jeg har klikket "liker" under mange av innleggene dine, og det betyr at jeg faktisk liker og slutter meg til det du da sier.
Jo-Helge
Norbrygg-medlem
Nå er eg litt beruset og sikkert ikkje istand til å tenke klart. Lat oss ta dette igjen over helgen. ?
Sent from my iPhone using Tapatalk
Det hele kom vel ut av at jeg trodde du nå mente at man skulle rehydrere «likevel» basert på den linken med C. White. Jeg trodde at du fant «noe nytt», og da are forkastet det forrige. Veldig dårlig og hastet start på dagen for mitt vedkommende. Jeg beklager, burde kikket gjennom mine innlegg og i det miste omformulert de.
Finn Berger
Moderator
Jeg har ikke fått hørt på den ennå, men leste en teoretisk begrunnelse for dette her, av fyren som har "funnet opp" metoden. Det er jo ikke sjølve starteren som er poenget, om jeg ikke misforstår, men en oppfatning om at vi ikke trenger så store gjærmengder fordi gjæren bare kan kjøre nok en formeringsrunde under gjæringen for å komme opp i det antallet som trengs. Forutsetningen er da at den får nok oksygen i utgangspunktet, altså når vi pitcher.
Konklusjonen blir da at 50% underpitching er helt greit
.Det han ikke sier noe om, er at dette forutsetter at gjæren klarer å bygge opp mye større forråd av steroler og lipider enn det som trengs når vi pitcher den beregnede nødvendige mengden. Jeg synes dette høres tvilsomt ut. Hvis det stemmer, så betyr det ganske enkelt at de beregningene av nødvendig gjærmengde som vi bruker, er kraftig overdrevne - gitt at gjæren får tilstrekkelig oksygen.
Fordelen ved metoden består i at den gjæren du pitcher ved full kräusen, er i toppform. Når "Denny" gikk over til denne metoden, sammenlignet han resultatet med en helt håpløs magnetrørpraksis, der han lot røreren spinne i 2-3 dager, og følgelig må ha hatt helt utarmet gjær. (Old Dog...New Tricks | Experimental Homebrewing).
MegaTrond
Norbrygg-medlem
Jeg har ikke fått hørt på den ennå, men leste en teoretisk begrunnelse for dette her, av fyren som har "funnet opp" metoden. Det er jo ikke sjølve starteren som er poenget, om jeg ikke misforstår, men en oppfatning om at vi ikke trenger så store gjærmengder fordi gjæren bare kan kjøre nok en formeringsrunde under gjæringen for å komme opp i det antallet som trengs. Forutsetningen er da at den får nok oksygen i utgangspunktet, altså når vi pitcher.
Konklusjonen blir da at 50% underpitching er helt greit
Det han ikke sier noe om, er at dette forutsetter at gjæren klarer å bygge opp mye større forråd av steroler og lipider enn det som trengs når vi pitcher den beregnede nødvendige mengden. Jeg synes dette høres tvilsomt ut. Hvis det stemmer, så betyr det ganske enkelt at de beregningene av nødvendig gjærmengde som vi bruker, er kraftig overdrevne - gitt at gjæren får tilstrekkelig oksygen.
Fordelen ved metoden består i at den gjæren du pitcher ved full kräusen, er i toppform. Når "Denny" gikk over til denne metoden, sammenlignet han resultatet med en helt håpløs magnetrørpraksis, der han lot røreren spinne i 2-3 dager, og følgelig må ha hatt helt utarmet gjær. (Old Dog...New Tricks | Experimental Homebrewing).
Står en del her og
New starter procedure trial
Har ikke fått lest hele tråden enda men både Denny og Drew bruker denne metoden så regner med det er bra. Tenker jeg prøver en gang men skal først gå fra 2-3 dager på magnetrører til 12 timer etterfulgt av 12 timer i ro [emoji4]
Sent from my iPhone using Tapatalk
Finn Berger
Moderator
Jeg skal vel ikke uttale meg alt for bastant etter å ha sett såpass lite på dette som jeg har gjort nå. Men det forekommer meg at han som har utviklet dette, ikke virker spesielt troverdig. Bl.a. snakker han om "shear stress" - altså "oppkutting" av gjærceller i en starter på magnetrører - og det tror jeg bestemt er en myte. Det skal vesentlig mer mekanisk stress til enn det vi klarer å skape i rørerne våre. Påstanden hans om at startere på magnetrører lukter så vondt på grunn av dette, virker merkelig.
"Metoden" hans er vel ikke noe annet enn den opprinnelige metoden for å lage startere, så vidt jeg kan se. Den gir bare dårligere utbytte i form av gjærvekst enn å spinne starteren på en magnetrører.
Magnetrørermetodens svakhet - som er den samme som for periodisk risting av starteren - er at vi lett kan la røreren gå for lenge, og om vi skulle ville hive starteren oppi ved full kräusen, så melder motforestillingen om usmaker i starterølet seg. Jeg ville ikke gjøre det, i alle fall.
Det er definitivt en myte. Levende gjær tåler fint sentrifugering på 3000 - 5000 omdreininger per minutt. Man kommer ikke i nærheten av dette på en magnetrører. Noe mekanisk stress kan selvsagt oppstå, men det er nok helt negligerbart.
Similar threads
