Den (glemte?) tyske øltradisjonen

Av mer eller mindre tilfeldige grunner har det siste året vært et dypdykk i tysk øl for min del. Det er i grunnen en ølkultur jeg har vært lite eksponert for tidligere, men etter en del prøving og feiling må jeg si at jeg virkelig liker det jeg ser (og smaker).

For min del startet det vel med at jeg er glad i å gjenbruke gjær, og derfor ofte planlegger brygg i serier (engelsk rekke, tysk rekke, etc.), og ettersom den tyske gjæren er en god bunnhøster, ble det lett å fortsette i det sporet. Jeg har vært igjennom pilsener, helles, Vienna lager, märzen, export, Münchner dunkel, rauchbier, schwarzbier, bock og altbier[1], og må si at i hvert fall de mørke variantene slår meg som usedvanlig raffinerte og velbalanserte øl. Som kjent har Tyskland også en rik hveteøl-tradisjon, men siden dette har vært et utslag av gjenbruk, har jeg kun konsentrert meg om øl brygget på Weihenstephan 34/70 i denne omgang.

Registrerer at det er lite snakk om disse tyske bryggene, og var derfor nysgjerrig på om det var andre som også har denne fascinasjon for tyske lager. I så fall håper jeg at dette kan være en anledning til å gjøre seg til kjenne, dele erfaringer og utveksle oppskrifter :)


(1. Teknisk set en hybrid med ale-gjær.)
 
Absolutt. Fant ei gammal bok med tyske oppskrifter og brygga en bokk med inspirasjon fra en av oppskriftene med 34/70 gjær og mittelfu humle. Blei god den
 
Godt initiativ. Det virker som om det er flere og flere her inne som har vendt bryggeriet mot å inkludere flere tyskere enn det var tidligere, meg inkludert.

Jeg har nå skaffet meg et enda et fat til gjæring samt et kjøleskap til som blir dedikert kun til lagering. Så skal man skride til verks. Planen var å gjøre det for noen uker siden men det har havnet på etterskudd siden jeg trengte en spundventil til.

Uansett. Min tanke er egentlig å kjøre veldig lik prosess på alt, forskjellen blir i all hovedsak maltbasen. Blir kanskje noen variabler med dekoksjon på de mørke ølene, men i hovedsak blir det heller forskjellig koketid. Har merket litt forskjell på dekoksjon, men hvis jeg kan koke lengre med tilsvarende resultat så går jeg for det.

Så oppsummert pr nå:

Lik mesk
Samme gjær
Samme prosess etter gjæring.

Ikke dekoksjon
Ikke krausening/speise

Etterhvert så blir det evt å legge til et steg til i meskingen, må bare gjøre mer research først. Og evt bruke speise på de store ølene, når jeg finner ut en god måte å tilsette speisen på før lagering.
 
Jeg opplever det engelske/britiske ølet som mer forsømt enn den tyske tradisjonen, som det virker som om får en slags renessanse nå.

Men jeg har ikke noe i mot en tematråd på tysk øl:) - seriebrygget sjøl med w-34/70 i vinter. Jeg brygger dessuten mye kølsch, og bruker ellers 029 til andre ting, også. Keller-kølsch er godt, f.eks..

Jeg er avgjort mest glad i de lyse og lette. De sterke, mørke og søtlige er ikke mine øl, og det blir lenge til husets første doppelbock. Men bayer og altbier passerer den indre sensuren her:).
 
Jeg opplever det engelske/britiske ølet som mer forsømt enn den tyske tradisjonen, som det virker som om får en slags renessanse nå.
Åja, interessant. Jeg har hatt inntrykk av at engelsk øl har vært veldig aktuelt med porter, pale og brown ale. Men mulig jeg generaliserer ut fra egen erfaring.

Er for øyeblikket litt på farten, men svarer mer inngående seinere :)
 
Åja, interessant. Jeg har hatt inntrykk av at engelsk øl har vært veldig aktuelt med porter, pale og brown ale. Men mulig jeg generaliserer ut fra egen erfaring.

Er for øyeblikket litt på farten, men svarer mer inngående seinere :)

Engelsk brown ale fikk en egen tråd, ja. Ellers er det ofte snakk om de amerikanske variantene. Men jeg har jo ikke laget meg data på dette; det er høyst subjektive inntrykk:).

Ikke så viktig, heller. Snakker uansett gjerne tysk øl:).

Et par-tre favoritter: Mahrs Bräu Kellerbier, Augustiner Helles, Lederer pilsner. (Men det er jo så vanvittig mange jeg ikke har smakt, at det blir meningsløst å hevde at disse er de beste. Det er bare veldig gode øl jeg gjerne drikker igjen - og igjen.)
 
Godt initiativ. Det virker som om det er flere og flere her inne som har vendt bryggeriet mot å inkludere flere tyskere enn det var tidligere, meg inkludert.

Jeg har nå skaffet meg et enda et fat til gjæring samt et kjøleskap til som blir dedikert kun til lagering. Så skal man skride til verks. Planen var å gjøre det for noen uker siden men det har havnet på etterskudd siden jeg trengte en spundventil til.

Uansett. Min tanke er egentlig å kjøre veldig lik prosess på alt, forskjellen blir i all hovedsak maltbasen. Blir kanskje noen variabler med dekoksjon på de mørke ølene, men i hovedsak blir det heller forskjellig koketid. Har merket litt forskjell på dekoksjon, men hvis jeg kan koke lengre med tilsvarende resultat så går jeg for det.

Så oppsummert pr nå:

Lik mesk
Samme gjær
Samme prosess etter gjæring.

Ikke dekoksjon
Ikke krausening/speise

Etterhvert så blir det evt å legge til et steg til i meskingen, må bare gjøre mer research først. Og evt bruke speise på de store ølene, når jeg finner ut en god måte å tilsette speisen på før lagering.
Veldig spennende. Det er vel den fremgangsmåten jeg også har brukt. Har ett spann pilsnermalt, ett med munich og masse hallertau-humle. Har derimot ikke kommet til dekoksjonsmesken ennå. Mest fordi at jeg frem til nå har hentet oppskriftene fra the good book (Brewing Classic Styles), og der er prosedyren ganske lik gjennom hele boka. Men nå sist prøvde jeg en oppskrift fra Noonan, og der kan det muligens bli mer relevant med dekoksjon etter hvert :)

Hvordan gjør du det forresten med lagring. Har kun ett kjøleskap for øyeblikket, men det kommer en fryseboks ganske snart. Kjøleskapet står konstant på 10, så hvis jeg skal flytte over til f.eks 2 grader, vil det gi et dramatisk temperaturfall. Senker du gradvis tempen i kjøleskapet da, eller?
 
(...) Men jeg har ikke noe i mot en tematråd på tysk øl:) - seriebrygget sjøl med w-34/70 i vinter. Jeg brygger dessuten mye kølsch, og bruker ellers 029 til andre ting, også. Keller-kølsch er godt, f.eks..

Jeg er avgjort mest glad i de lyse og lette. De sterke, mørke og søtlige er ikke mine øl, og det blir lenge til husets første doppelbock. Men bayer og altbier passerer den indre sensuren her:).
Å, hvilke brygg var du innom på w-34/70-rekka? Keller-kølsch høres forøvrig interessant ut. Er det et tradisjonelt brygg, eller er det egenkomponert fusion?

Stiller meg forøvrig helt uforstående til utsagnet om doppelbock :confused:. Jeg kom forholdsvis seint til festen selv, men på en hyttetur i vår, ble det med en feiltakelse kjøpt inn Weihenstephaner Korbinian i stedet for hefeweizen. Ble vel mer eller mindre solgt omgående, og var seinest i dag innom polet i Sandnes for å se etter Korbinianen. Måtte dessverre gå med uforrettet sak (men tok med en Lederer Pils!), da samtlige pol har bestemt seg for å ta inn Tucher Bajuvator Doppelbock i stedet. Sikkert et kurant øl, men hvem i sin rette forstand kjøper øl med en slik etikett ..


Engelsk brown ale fikk en egen tråd, ja. Ellers er det ofte snakk om de amerikanske variantene. Men jeg har jo ikke laget meg data på dette; det er høyst subjektive inntrykk:).

Ikke så viktig, heller. Snakker uansett gjerne tysk øl:).

Et par-tre favoritter: Mahrs Bräu Kellerbier, Augustiner Helles, Lederer pilsner. (Men det er jo så vanvittig mange jeg ikke har smakt, at det blir meningsløst å hevde at disse er de beste. Det er bare veldig gode øl jeg gjerne drikker igjen - og igjen.)
Du har nok rett. Jeg husker engelsk øl var gjeveste da jeg selv begynte å drikke, og derfor fokuserte vi mye på engelsk øl da vi seinere begynte å brygge, så jeg generaliserer nok ut ifra egen erfaring. En medvirkende årsak var nok at jeg aldri ble venn med den amerikanske humla. Enkelte bryggerier har tilsynelatende ingen hemninger, og øl som Lucky Jack er jo humlet til det nesten udrikkelige.

Noterte meg forøvrig favorittene dine, og kjøpte som nevnt den Ledereren tidligere i dag. Ser frem til å prøve anbefalingen :) Ellers får jeg for meg at Kellerbieren er et fast innslag i matboden til foreldrene mine, så jeg får snike til meg en ved neste besøk!
 
Sist redigert:
Veldig spennende. Det er vel den fremgangsmåten jeg også har brukt. Har ett spann pilsnermalt, ett med munich og masse hallertau-humle. Har derimot ikke kommet til dekoksjonsmesken ennå. Mest fordi at jeg frem til nå har hentet oppskriftene fra the good book (Brewing Classic Styles), og der er prosedyren ganske lik gjennom hele boka. Men nå sist prøvde jeg en oppskrift fra Noonan, og der kan det muligens bli mer relevant med dekoksjon etter hvert :)

Hvordan gjør du det forresten med lagring. Har kun ett kjøleskap for øyeblikket, men det kommer en fryseboks ganske snart. Kjøleskapet står konstant på 10, så hvis jeg skal flytte over til f.eks 2 grader, vil det gi et dramatisk temperaturfall. Senker du gradvis tempen i kjøleskapet da, eller?

Senker tempen gradivis i gjæringskjøleskapet, når ølet har nådd ca 1-2 grader så gasser jeg ølet over fra gjæringsfatet til serveringsfatet og setter inn i lageringskjøleskapet. Enda uprøvd, men det er planen. Tenkte å flytte det første ølet enten i dag eller i morgen.
 
Å, hvilke brygg var du innom på w-34/70-rekka? Keller-kølsch høres forøvrig interessant ut. Er det et tradisjonelt brygg, eller er det egenkomponert fusion?

Stiller meg forøvrig helt uforstående til utsagnet om doppelbock :confused:. Jeg kom forholdsvis seint til festen selv, men på en hyttetur i vår, ble det med en feiltakelse kjøpt inn Weihenstephaner Korbinian i stedet for hefeweizen. Ble vel mer eller mindre solgt omgående, og var seinest i dag innom polet i Sandnes for å se etter Korbinianen. Måtte dessverre gå med uforrettet sak (dvs. Lederer Pils i stedet), da samtlige pol har bestemt seg for å ta inn Tucher Bajuvator Doppelbock i stedet. Sikkert et kurant øl, men hvem i sin rette forstand kjøper øl med en slik etikett ..

Pils, helles, vienna og bayer - og pils igjen. Og så ble en kellerbier med E.C.Dahls gjær, som jeg har satt vienna, altbier (jukser der, ja) og pils på nå i høst.

Kellerkølsch'en er en selvutklekket bastard. Det er en lys variant, med imitert fatlagring bestående av eikeflis-te. Et øl jeg er veldig godt fornøyd med.
 
Pils, helles, vienna og bayer - og pils igjen. Og så ble en kellerbier med E.C.Dahls gjær, som jeg har satt vienna, altbier (jukser der, ja) og pils på nå i høst.

Kellerkølsch'en er en selvutklekket bastard. Det er en lys variant, med imitert fatlagring bestående av eikeflis-te. Et øl jeg er veldig godt fornøyd med.
Hadde ikke hatt skrupler med å lage altbier på lagergjær selv. Hvor henter du oppskriftene fra? Veldig greit å ha mulighet til å hente gjær fra Dahls, da.

Ser forøvrig at jeg forårsaket litt rot - prøvde å slå sammen to svar til ett, så mens du siterte meg, redigerte jeg posten for å legge inn svar til det andre innlegget ditt.
 
De tyske oppskriftene har jeg stort sett mekket sjøl - men som @Miguel gjerne sier, så er vel prosessen ofte det viktigste. Det kan ikke bli så galt - så lenge du ligger unna (overdreven?) bruk av karamell-/krystallmalt, og ellers lytter litt til kjentfolk. Om jeg skulle pushe noen av oppskriftene mine, måtte det bli kellerbier-oppskriften. Folk har hatt en tendens til å like det ølet.

Jeg har forøvrig hatt veldig mye glede av BCS, så ikke et vondt ord om å holde seg til den:).

Nå drikker jeg gjerne både amerikansk IPA og APA, men jeg synes lite om at absolutt alt øl skal gjøres om til varianter av dem. Så til amerikanske humler som måtte prøve å snike seg inn i det tyske ølet mitt: Thou shalt not pass!

Men jeg kan jo brygge amerikansk øl med tyske ingredienser;).
 
En liten greie å tenke på er som Finn sier, bruken av krystallmalt. En ting jeg har skjønt er at man kanskje bør ligge unna oppskrifter fra amerikanske bryggeblekker, De presenterer ølene veldig fint, men etter å ha lest side opp og side ned om hvordan brygge tysk øl, så virker det som at amerikanerne "amerikaniserer" oppskriftene. Dvs at de typisk sett ikke tenker så mye på prosess, som oppskrift, og da gjerne oppskrifter med mye spesialmalt. Har du en god prosess så føler jeg at det blir et renere produkt, uten nevneverdig bruk av mye spesialmalt, fordi det i mine øyne ikke trengs.

F.eks se på BYO, Dunkel. To typer krystallmalt. Etter min research så kom jeg frem til 99% Munich 25, og 1% carafa sp 3, sistnevnte kun for farge. Det er jo selvsagt smak og behag, men det er sånn jeg ser på ting.

Som jeg skrev til Finn for noe uker siden. Jeg føler at bruk av mye spesialmalt (du kan f.eks bunche sammen flere typer basemalt dog) vil gi et mer rotete uttrykk. Det blir nok mer smak, men mindre definert. Se for deg en graf hvor forskjellige smaker er langs X-aksen. Hvis du bruker mye forskjellig spesialmalt føler jeg at den grafen blir ganske flat, dvs mye smaker som går i hverandre i mitt hode. Hvis du bruker mindre spesialmalt så vil du få en lavere kurve, men med "peaks", som da vil gjøre at ølet oppleves renere med mer distinkte smaker. Hvis det ga noe som helst mening.

Sånn sett mener jeg amerikanerne er mer opptatte av oppskrift, enn å gjøre det enklere og renere hvor fokuset er mer på prosess enn oppskrift. Mindre ekstravagant, men mer raffinert.
 
Det er nok et veldig sentralt poeng. Har brygget tyske lager både fra the good book og Noonas, og sistnevnte har oppskrifter som i flere tilfeller kan brygges smash (Vienna Lager = 100% vienna, Munich Dunkel = 100% munich). Nå ser jeg at enkelte kritiserer Noonans oppskrifter for å være i overkant amerikanske, de og. Bl.a. er det vel en Bock som har noe brown malt, som angivelig ikke er typeriktig. Men jeg er absolutt enig i det du sier om spesialmalt. Mine mest vellykkede lagere har i mange tilfeller vært 100% basemalt, og av praktiske grunner har jeg blitt veldig glad i den tilnærmingen. Bårdd på forumet har vel også forfektet tsjekkisk pilsner på det viset.

Du trekker også frem noe interessant med prosedyre. Jeg har inntrykk av at den tyske bryggetradisjonen er noe mer rigid, og det er vel summen av disse arkaiske stegene angivelig tilfører en ekstra dimensjon. Dekoksjon har vært nevnt, men krausening og lagering er bare noen av de mange konseptene som kun i varierende grad har etablert seg i den amerikanske bryggekulturen. Registrerer også at bryggerier - av tysk model - fra gammelt av også var utstyrt med såkalt grant, hvor meskevannet kunne tappes fra flere sluk for å balansere avsilingen. Sierra Nevada har vel fremdeles en slik, om enn kosmetisk i dagens drift.
--RETTELSE: Anchor Brewing Co. --

Nevnte at jeg har vært opptatt av øl på rent basemalt, og for tiden har jeg en Munich Dunkel på 100% munich stående til gjæring. Ser frem til å prøve den :)
 
Sist redigert:
Det er nok et veldig sentralt poeng. Har brygget tyske lager både fra the good book og Noonas, og sistnevnte har oppskrifter som i flere tilfeller kan brygges smash (Vienna Lager = 100% vienna, Munich Dunkel = 100% munich). Nå ser jeg at enkelte kritiserer Noonans oppskrifter for å være i overkant amerikanske, de og. Bl.a. er det vel en Bock som har noe brown malt, som angivelig ikke er typeriktig. Men jeg er absolutt enig i det du sier om spesialmalt. Mine mest vellykkede lagere har i mange tilfeller vært 100% basemalt, og av praktiske grunner har jeg blitt veldig glad i den tilnærmingen. Bårdd på forumet har vel også forfektet tsjekkisk pilsner på det viset.

Du trekker også frem noe interessant med prosedyre. Jeg har inntrykk av at den tyske bryggetradisjonen er noe mer rigid, og det er vel summen av disse arkaiske stegene angivelig tilfører en ekstra dimensjon. Dekoksjon har vært nevnt, men krausening og lagering er bare noen av de mange konseptene som kun i varierende grad har etablert seg i den amerikanske bryggekulturen. Registrerer også at bryggerier - av tysk model - fra gammelt av også var utstyrt med såkalt grant, hvor meskevannet kunne tappes fra flere sluk for å balansere avsilingen. Sierra Nevada har vel fremdeles en slik, om enn kosmetisk i dagens drift.

Nevnte at jeg har vært opptatt av øl på rent basemalt, og for tiden har jeg en Munich Dunkel på 100% munich stående til gjæring. Ser frem til å prøve den :)
Artig! Dette svaret likte jeg

Jeg fikk ikke til at min dunkel ble innenfor uten å jukse litt, men for alt jeg vet, så vet jo ikke en software alt. Kanskje min ender opp for mørk.

Uansett. Etter å ha snust litt rundt, så har jeg fått med meg at en del tyske bryggerier kun har 5-6 typer malt på lager, og en logisk antakelse er at mesteparten av dette er basemalt, som f.eks pilsner, vienna, munich og det som blir igjen er ikke veldig mye forskjellig spesialmalt.

Og, jeg tror nok det er en del tradisjoner som egentlig bare kan skippes. Selv om det er/var slik de gjør/gjorde det. Fra en av de fine Overgjæret-podcastene så var det en brygger som nevnte at det er flere som tilsetter syre, uten om å gå veien om reinheitsgebot, altså å bruke syrnet malt, fordi det er enklere.
 
Artig! Dette svaret likte jeg

Jeg fikk ikke til at min dunkel ble innenfor uten å jukse litt, men for alt jeg vet, så vet jo ikke en software alt. Kanskje min ender opp for mørk.

Uansett. Etter å ha snust litt rundt, så har jeg fått med meg at en del tyske bryggerier kun har 5-6 typer malt på lager, og en logisk antakelse er at mesteparten av dette er basemalt, som f.eks pilsner, vienna, munich og det som blir igjen er ikke veldig mye forskjellig spesialmalt.

Og, jeg tror nok det er en del tradisjoner som egentlig bare kan skippes. Selv om det er/var slik de gjør/gjorde det. Fra en av de fine Overgjæret-podcastene så var det en brygger som nevnte at det er flere som tilsetter syre, uten om å gå veien om reinheitsgebot, altså å bruke syrnet malt, fordi det er enklere.
Tradisjonene har jo rot i praksiser utviklet ut fra andre betingelser enn de vi har. Stegmesking og dekoksjon klarer vi oss egentlig godt uten - skjønt jeg skal ikke si at jeg er helt sikker når det gjelder dekoksjon. (Ikke mange dagene siden sist jeg gjorde det:p.) Stegmesking (lave steg, altså) tror jeg det er best å droppe - ølet blir bedre uten, mener jeg. Og Reinheitsgebot tenker jeg aldri over.
 
Her er en samling tyske oppskrifter: http://www.hausgebraut.de/index.php?page=/Artikel/Brau-Rezepte-Sammlung_193

Spesialmalt forekommer, men oppskriftene er generelt veldig enkle. Om du ser på pilsoppskriftene, så er de fleste med 100% pilsnermalt. Jeg synes jeg klarer meg nokså langt med pils, vienna og lyst og mørkt münchner i det meste av det jeg brygger av tyske øl.

Jeg tror det der er det tyske svaret på Norbrygg, og er en veldig god kilde.Man kan også finne oppskrifter som har vunnet medaljer der i "DM". Det som er artig er at man kan få seg en lett aha-opplevelse. Det var iallefall en slik opplevelse jeg fikk da jeg så på topp-plasseringer for hefes.
 
Tradisjonene har jo rot i praksiser utviklet ut fra andre betingelser enn de vi har. Stegmesking og dekoksjon klarer vi oss egentlig godt uten - skjønt jeg skal ikke si at jeg er helt sikker når det gjelder dekoksjon. (Ikke mange dagene siden sist jeg gjorde det:p.) Stegmesking (lave steg, altså) tror jeg det er best å droppe - ølet blir bedre uten, mener jeg. Og Reinheitsgebot tenker jeg aldri over.

Ja enig. Borsett fra det med stegmesking, men da snakker jeg egentlig bare fra et hefeweizen-standpunkt. Der må du stegmeske føler jeg.

Men ellers så har jeg lest om flere bryggerier som har skippet stegmesken til fordel for en enkel infusjonsmesk. 7F er jo ett av disse bryggeriene, men de lager jo ikke tyske øl forsåvidt. Det er mest de ikke-tyske bryggeriene som gjør enstegsmesk tror jeg. Evt tosteg, om du tar med utmesken.
 
Artig! Dette svaret likte jeg

Jeg fikk ikke til at min dunkel ble innenfor uten å jukse litt, men for alt jeg vet, så vet jo ikke en software alt. Kanskje min ender opp for mørk.

Uansett. Etter å ha snust litt rundt, så har jeg fått med meg at en del tyske bryggerier kun har 5-6 typer malt på lager, og en logisk antakelse er at mesteparten av dette er basemalt, som f.eks pilsner, vienna, munich og det som blir igjen er ikke veldig mye forskjellig spesialmalt.

Og, jeg tror nok det er en del tradisjoner som egentlig bare kan skippes. Selv om det er/var slik de gjør/gjorde det. Fra en av de fine Overgjæret-podcastene så var det en brygger som nevnte at det er flere som tilsetter syre, uten om å gå veien om reinheitsgebot, altså å bruke syrnet malt, fordi det er enklere.
Jo, takk. Jeg har ikke noe videre autoritet til å hevde at min er innenfor parametrene, men historisk sett har jeg inntrykk av at en Munich Dunkel langt på vei er munich-malt, valgfri noble hop og tysk bunngjær. Har en key til beersmith på mail, men får det av en eller annen grunn ikke til å kjøre på Fedora 26, så jeg har skrevet en enkel kodesnutt i python som tar de viktigste beregningene for meg. Jeg styrer alltid koketiden etter pre-boil gravity, så den viktigste beregningen er denne formelen jeg har kommet frem til, som forteller meg hvor mange minutter (typisk ~90) jeg må koke for å treffe OG. Når jeg vet det, er det enkelt å se når første humle skal i.

20706798_10155301196275399_55230649_n.png
(Hvis en multipliserer kokevolumet med (1 - (0.078*t)/(60)) får en volum ved korrekt OG også, til dobbelsjekk med nivåglass. Merk at tallene er spesifikke for mitt bryggeri, og er ikke nødvendigvis overførbare, dessverre.)

Interessant det du sier om lagerføring av malt. Jeg irriterer meg over småposer, så hver ingrediens jeg kan kutte er en bonus. Etter litt prøving og feiling har jeg inntrykk av at basemalt innehar adskillig mer kompleksitet og smak enn en gjerne tenker over. Fikk en oppskrift på en engelsk real ale fra en bekjent som var 100% pale malt + sukker. Den sto ikke tilbake hva smak og kompleksitet angikk, hverken hans forsøk eller mitt eget.

Var forøvrig ikke klar over dette med syrnet malt, men er enig i poenget ditt. Alt som kan effektiviseres uten å tape smak er gevinst i min bok. Det er vel derfor jeg aldri har fått summet meg til å dekoktere ennå.

Nevnt smash munich
OG 1.054
FG 1.016
5.2% ABV
16.5 SRM
25 IBU
5.4 kg Munich malt
Mash at 68deg
Boil - 90 min
1.5 (oz * AA) HBU haller / perl 90 min
3.0 (oz * AA) HBU haller / perl 60 min
3.0 (oz * AA) HBU haller / perl 30 min
.25 oz haller at strike
14*10^6 cells/ml yeast


Nevnt sma bitter
OG 1.035
FG 1.007
ABV 3.6%
IBU 24
FV 23 l
Mash at 65deg - 90 min
Boil - 2 hrs
3.4kg Pale Malt
92g Fuggle start of boil
685g Invert sugar after 1 hrs
18g Styrian Golding last 15
8g Styrian golding dry hop
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp