Stig Aa.
Norbrygg-medlem
Skulle gjerne ha hørt mer om bakgrunnen for dette gjærskiftet.Stemmer. Vi har byttet til WLP007 for øl i britisk/amerikansk stil, og til WLP550 for belgiske typer.
Skulle gjerne ha hørt mer om bakgrunnen for dette gjærskiftet.Stemmer. Vi har byttet til WLP007 for øl i britisk/amerikansk stil, og til WLP550 for belgiske typer.
Enig i mye her. En husgjær til alt blir for snevert for meg, men til alt amerikansk/ britisk har jeg ingen problemer med å se at det er praktisk og kan fungere fint.Jeg har ikke husgjær av ideologiske(!) grunner.
Jeg liker vanligvis ikke smakstilsetninger i øl. Jeg liker at øl smaker øl. Da er det bare tre varianter å spille med: malt, humle og gjær. Jeg vil ikke begrense ølet mitt med en type gjær.
Da jeg begynte å brygge var gjær den største overraskelsen. Inntil da var gjær gjær, og fantes i blå og røde pakker. At gjær skulle ha en så ufattelig stor og varierende betydning for ølsmaken, var en sjelesettende nyhet.
Jeg fryser ned og gjenbruker gjær, så jeg kjøper ikke gjær så ofte. Men begrense utvalget jeg bruker, vil jeg ikke.
1318 er jo Kinns husgjær, og den - eller noenlunde tilsvarende fra andre produsenter, som Omegas og A38 fra Imperial - er ikke noe dumt alternativ. Men jeg husker at Espen Lothe sa - i Vestkasts berømte gjærepisode - at om wlp028 Edinburgh Ale hadde vært en litt bedre topphøster, hadde den vært et alternativ. Jeg er enig; den kan brukes til det meste av amerikansk og britisk øl, og kan jobbe innafor et ganske vidt temperaturområde. Gir reint øl ved lave temperaturer ned til 14 grader (har ikke prøvd lavere), og mer fruktighet ved høyere temperaturer. Jeg trur kanskje at jeg ikke ville bruke den til NEIPA, men der har du jo gode tørrgjæralternativer, som f.eks. Verdant, som ikke er veldig ulik 1318, sjøl om den ikke er den "samme".Hei der.
Etter en lengere bryggepause er det på tide å finne frem igjen gamle kunster.
Tenker å starte opp med en Best Bitter, og topphøste gjær fra denne, før jeg lager en Irish Stout. Planen er å ha en husgjær som kan brukes på de fleste britiske og amerikanske stilene. Omega 011 tilsvarer vel Wyeast 1318. Denne er jo en mulighet.
Noen som har forsøkt den i en stout? Tenker at hvis man mesker på lav nok temperatur, så vil den kunne gjæres langt nok ned.
Andre tips til gjær tas i mot med takk. Skriv gjerne litt om dine erfaringer.
LP
Uansett hvor mye du anstrenger deg i mesken for å få en gjærbar vørter, får du ikke redusert andelen maltotriose noe særlig, så det er ikke noen løsning når du bruker en gjær som ikke eter maltotriose.
Nei, noen gjærtyper er maltotriose-negative, dvs. de mangler et gen som setter dem i stand til å transportere maltotriose inn i cella. (Maltotriose er et trisakkarid og regnes vel ikke som et dekstrin, så det har ikke noe med STA-1-genet å gjøre - skjønt det er vel rimelig at glukosidase bryter det ned til glukose. Aner ikke noe om det.)Så vidt jeg vet spiser all ølgjær maltotriose i varierende grad selv om den ikke er sta1 positiv så det å bytte gjær kan være en løsning hvis man ønsker høyere utgjæring
Nei, noen gjærtyper er maltotriose-negative, dvs. de mangler et gen som setter dem i stand til å transportere maltotriose inn i cella. (Maltotriose er et trisakkarid og regnes vel ikke som et dekstrin, så det har ikke noe med STA-1-genet å gjøre - skjønt det er vel rimelig at glukosidase bryter det ned til glukose. Aner ikke noe om det.)
1318 skal høre til dem som ikke konsumerer maltotriose, derav den vesle restsødmen - som jeg skal innrømme jeg ikke alltid kjenner. Maltotriose er ikke særlig søtt, men det utgjør 15-20 % av det gjærbare sukkeret i vørteren, og det skal være nok til at vi kjenner det om det ikke blir fermentert. Du får i alle fall ikke et ordentlig tørt øl med maltotriose-negative gjærtyper, uansett hva du foretar deg under meskinga.
Fant denne figuren på ei Lallemandside om produksjon av lav-alkohol øl:Vis vedlegget 59817
Men det er det vel ingen som har påstått?OK, noen gjærtyper spiser ikke maltotriose i det hele tatt. Det er greit, poenget mitt var at det ikke trenger å være STA-1 positiv for å gjøre det
Men det er det vel ingen som har påstått?
Ja, det er rimelig dersom du gikk ut fra at all ølgjær kan konsumere maltotriose.Nei, mulig jeg missforstod første innlegget ditt
Ja, det er rimelig dersom du gikk ut fra at all ølgjær kan konsumere maltotriose.
Verdant (hentet fra bryggeriet av samme navn) er en slektning av Boddington-gjæren. Wyest 1318 er vel også i samme familie. Den gjærer normalt ikke så veldig godt ut. 75-78 % har vært vanlig i våre “engelske” brygg, som brown ale og bitter. Men den er god på smak, og kan fint fungere som en allrounder for britiske ales. Den markedsføres vel mest som en New England IPA gjær. Der vil den gjære bedre ut pga ”hop creep” – fenomenet som oppstår når man tilfører mye tørrhumle – enzymer fra humla vil spalte gjenstridig sukker til enklere monosakkarider.Tusen hjerteligst for svar her. Ser jo argumentene med å variere gjær. Er egentlig fan av dette, men har lyst til å teste egenskapene til en gjærtype i forhold til temperatur og hva det gjør med smak og aroma.
Ser jo at det er noen her som har langt mer peiling enn meg så akkurat der har jeg noe å strekke meg etter.
Ble nysgjerrig på Verdant-gjæren. Forandrer den veldig karakter i forhold til hvilke temperaturer man gjærer på?
Vil den funke i en irsk stout, eller blir den for fruktig?
Eller i en bitter?
Har sett at noen mener denne gjærer godt ut, mens andre sliter mer med å komme langt nok ned.
All gjær vil vel produsere mer estere om du gjærer ved en høyere temperatur, men jeg trur Verdant uansett ikke vil gi deg et veldig nøytralt resultat, slik du kan få til med Edinurgh-gjæren.Tusen hjerteligst for svar her. Ser jo argumentene med å variere gjær. Er egentlig fan av dette, men har lyst til å teste egenskapene til en gjærtype i forhold til temperatur og hva det gjør med smak og aroma.
Ser jo at det er noen her som har langt mer peiling enn meg så akkurat der har jeg noe å strekke meg etter.
Ble nysgjerrig på Verdant-gjæren. Forandrer den veldig karakter i forhold til hvilke temperaturer man gjærer på?
Vil den funke i en irsk stout, eller blir den for fruktig?
Eller i en bitter?
Har sett at noen mener denne gjærer godt ut, mens andre sliter mer med å komme langt nok ned.