Glenn
Norbrygg-medlem
Takk skal du ha. Veldig god innføring i hop creep, det der. Jeg skal nok sjekke opp mer av stoffet de produserer.
Jeg lurte litt på det du skreiv om maltotetraose, sida det virka som om det var noe spesielt med akkurat det sukkeret. Men det nevnes bare som et eksempel på et dekstrin, så det er mengden dekstriner generelt, og ikke maltotetraose spesielt, som det rådes til å prøve å begrense mest mulig gjennom meskinga.
Jeg synes det virker litt snålt. Hop creep forårsakes først og fremst av det samme enzymet som diastaticus-gjær produserer, glukosidase. En sasisongjær som f.eks. Belle Saison reduserer så å si alt av dekstriner til glukose (og kanskje en liten andel andre gjærbare sukkerarter?), men det skjer ikke under hop creep. Det er plenty dekstriner igjen når hop creepet slutter. Så derfor virker det rart at det skal ha effekt å redusere mengden dekstriner. Men jeg skal ikke påberope meg allvitenhet. Og kanskje kan det være ei forklaring på at jeg opplever hop creep som mer plagsomt enn en del andre at jeg alltid bruker et langt steg på 72 grader? Jeg gjør det for å få glycoproteiner, men det produserer jo anselige mengder dekstriner, også.
Så lenge du mesker innafor de vanlig anbefalte grensene for pH, dvs. 5,3 - 5,6, er du innafor det optimale når det gjelder pHens påvirkning på gjærbarheta. I videoen viste de fram Braukaisers graf over dette, og den viser det ganske tydelig. (Jeg er usikker på hvor viktig dette er. Palmer sier at det ikke er noen signifikant forskjell innafor området 5,2 til 5,8. How to Brew, s.252)
Temperatur er mye viktigere for gjærbarheta så lenge du ikke ligger unormalt høyt eller lavt med pHen. Og vil en gjøre det enkelt, er den greieste måten å få en høy andel gjærbart sukker - og altså en relativt lav andel dekstriner - å meske inn på 65-67 grader og holde seg der en drøy time, for så å tappe ut/starte skylling. Dropp utmesk (som uansett er meningsløst.)
Ellers var det interessant hvor mye vekt som blei lagt på gjærnæring, og særlig på sink. Det virker helt klart som om betydninga av dette er noe forskerne er blitt mer klar over i det siste.
Han nevner vel særskilt disse han kaller "nesten gjærbare". Ensymet vil også påvirke de lange ugjærbare sukkerkjedene på 5-6 og flere glukosemolekyker ved og klippe av 1 glukose som igjen blir gjærbar, men resten forblir ikke gjærbart.
Maltotetrose har 4 glukosemolekyler, og når du klipper av 1 , får du 1 glukose og 1x maltotriose som begge er gjærbare Derfor var det viktig å unngå disse, og et av tiltakene var og få en så effektiv konvertering som mulig, hvorav Ph var en fremhevet faktor. Som grafen også viser er det et fra-til område, men om man tenker over det er det et smalt område som er lett og bomme på. Vi som måler og har målt over flere år på samme oppskrifter har nok ingen vanskeligheter med å treffe godt.