Det er nok enkelt å regne ut for de som kan det. Selv har jeg bare gjæringsdunker av plast, det hadde nok vert en fordel med skikkelige koniske eller andre av stål. Jeg vet ikke hvor mye trykk de av plast tåler før lokket spretter av.
Diskusjon om tapping med minimalt oksygenopptak
- Trådstarter Miguel
- Startdato
Men i hælvete da, fra en hjemmebryggers ståsted, hvor mye oksygen tas egentlig opp i ølet ved bruk av hevert feks? Er det slik at oksygen tas opp umiddelbart i ølet som en tørr svamp i vann uten noen form for plask/sprut? Hadde vært artig å se noen tester/gjort noen tester på dette selv.
Hvis man purger fat med co2, tapper fra gjærkar med hevert, slangen helt til bunn av karet, lufter i etterkant alt uten splash og sprut, hvor mye o2 utsettes ølet for egentlig ?
Har gjort dette mange ganger med stort hell dvs uten den våte bikkje smaken.
Hvis man purger fat med co2, tapper fra gjærkar med hevert, slangen helt til bunn av karet, lufter i etterkant alt uten splash og sprut, hvor mye o2 utsettes ølet for egentlig ?
Har gjort dette mange ganger med stort hell dvs uten den våte bikkje smaken.
N
Noget Undergjæret
Enig, det er en ubestridt sannhet at humledrevne øl bør drikkes ferske og taper seg fort. Jeg har ikke kommet meg på D(IPA) kjøret ennå så derfor har jeg nok ikke sett oksidering sette inn for fullt på det jeg hittil har brygget. APA'ene forsvinner innen en måned.
En stor fordel med å karbonere med co2 på fat er at du slipper å ha ølet i romtemperatur i 2 uker. Dersom du lagrer ølet under 10 grader vil degraderingen ta tre ganger så lang tid.(ref. Charles Bam/Gahr)
Ja, tror mye av problematikken og løsningene som omtales her har mest for seg for IPA/humledrevne øl.
Minimer oksygen og lagre kaldt, drikke fort !
Sist redigert:
Ørnegård
Norbrygg-medlem
Hehe ... Si det. For min del handler det like mye om gleden ved mekke på bryggeriet, og gjøre det som er mulig innenfor rimelighetens grenser, for å lage best mulig øl som holder seg lengst mulig (selv om det meste av ølet jeg lagrer forsvinner på få måneder). Er ikke sikkert det er gjør allverdens forskjell, men moro er det
FrankD
Norbrygg-medlem
Det lurte jeg også på, så jeg målte litt.
https://daastoel.wordpress.com/2015/01/18/oksygen-eksponering-under-tapping/
N
Noget Undergjæret
Selv om jeg karbonerer naturlig benytter jeg ikke omstikkingskar. Begynte med dette av praktiske årsaker fordi normalt så går 3/4 av volumet jeg tapper direkte på 6L beholdere og typisk siste rest på flasker. Måler opp sukkerlake og tilsetter på kar/flasker før tapping (bruker målebeger for sukkerlaken på de store og liten sprøyte for flaskene). Fyller fra gjæringskaret med hevert til nederst av flasken for minimum oksygenopptak. I lys av ovenstående målinger virker jo dette fornuftig ift. oksygenopptak også for de som ikke kan eller vil fylle direkte på fat purget for O2.
Leste akkurat en artikkel om profesjonell flaskelinje i et bryggeri, og der sørger de bl.a for at ølet frigjør co2 under tapping slik at flaskens headspace er fylt av skum (med co2) når korken settes på. For tilstrekkelig holdbarhet burde det ikke være mere enn 0.5ml headspace fra luften.
Det nevnes også at naturlig karbonering på flaske kan hjelpe på oksygennivået
Leste akkurat en artikkel om profesjonell flaskelinje i et bryggeri, og der sørger de bl.a for at ølet frigjør co2 under tapping slik at flaskens headspace er fylt av skum (med co2) når korken settes på. For tilstrekkelig holdbarhet burde det ikke være mere enn 0.5ml headspace fra luften.
Det nevnes også at naturlig karbonering på flaske kan hjelpe på oksygennivået
Både Sierra Nevada og Boulevard har gjær på flaske, jeg vet ikke hvis det gjelder alle ølene deres, men iallefall Pale-ølene. Jeg smakte en Boulevard Pale ale som var tappet i mai i fjor, og denne smakte overraskende bra til å være så gammel. Jeg vet ikke hvordan den egentlig skal smake, men jeg plukket ikke opp noe jeg direkte vil kalle oksidering. De har visst en "pretty fancy" (svaret jeg fikk da jeg spurte om flaskelinjen deres) hos Boulevard. Sierra Nevada har også forsket på "liningen" i flaskekorker for å finne et stoff som absorberer minst mulig aroma.
Flaskelinjer har ofte en dyse som spruter inn en liten dose sterilt vann med høyt trykk for å få det til å skumme, før det blir korket eller forseglet. "Cap on foam" er teknikken å følge. Men det forutsetter at man flasker ferdig karbonert øl. Karbonerer man på flaske så skal man for all del ikke riste eller gjøre noe for å fremprovosere skum.
Flaskelinjer har ofte en dyse som spruter inn en liten dose sterilt vann med høyt trykk for å få det til å skumme, før det blir korket eller forseglet. "Cap on foam" er teknikken å følge. Men det forutsetter at man flasker ferdig karbonert øl. Karbonerer man på flaske så skal man for all del ikke riste eller gjøre noe for å fremprovosere skum.
gustavf
Administrator
Plastmaterialene som brukes i korkene er heller ikke diffusjonstette. Det samme gjelder pakningene på fat. Det vil alltid være noe oksidering over tid.
For korkene så finnes det oksygenabsorberende materialer, som kan redusere problemet. Konserveringsmidler av ulike varianter er jo også ei mulighet.
For korkene så finnes det oksygenabsorberende materialer, som kan redusere problemet. Konserveringsmidler av ulike varianter er jo også ei mulighet.
gustavf
Administrator
Det siver ikke inn oksygen. Det diffunderer inn oksygen. Partialtrykket av oksygen er alltid større utenfor fatet enn inne i fatet. Så lenge du ikke har en diffusjonstett pakning, vil molekyler begeve seg i pakningen og noen oksygenmolekyler (og, for så vidt, nitrogenmolekyler) komme inn gjennom pakningen og noen CO2-molekyler bevege seg motsatt veg.
Old Era
Norbrygg-medlem
Her er min fremgangsmåte når jeg fater:
1. Tapper fra gjæringskar over til omstikkar med hevert
2. Fyller en skvett sterkrensblanding i fatet, fester lokket og rister godt slik at alle flater kommer i kontakt med blandingen
3. Setter på litt trykk og tapper ut sterkrensen over i flaskevaskerbollen
4. Åpner lokket og heller ut strekrensrester,
5. Setter på litt trykk igjen for å "purge"
6. Tapper med hevert fra omstikkaret med slangen helt i bunn av fatet
7. Setter på lokket, trykksetter og blør av noen ganger
Det som er igjen i omstikkaret blander jeg med oppmålt sukkerlake, og tappes på flasker med flaskefyller direkte i hevertslangen.
Så kommer den klassiske frasen: "har aldri opplevd usmaker". Men jeg vet ikke helt hvordan oksidering smaker.
Ser han Brulosophy-karen aldri purger når han tapper på fat.
1. Tapper fra gjæringskar over til omstikkar med hevert
2. Fyller en skvett sterkrensblanding i fatet, fester lokket og rister godt slik at alle flater kommer i kontakt med blandingen
3. Setter på litt trykk og tapper ut sterkrensen over i flaskevaskerbollen
4. Åpner lokket og heller ut strekrensrester,
5. Setter på litt trykk igjen for å "purge"
6. Tapper med hevert fra omstikkaret med slangen helt i bunn av fatet
7. Setter på lokket, trykksetter og blør av noen ganger
Det som er igjen i omstikkaret blander jeg med oppmålt sukkerlake, og tappes på flasker med flaskefyller direkte i hevertslangen.
Så kommer den klassiske frasen: "har aldri opplevd usmaker". Men jeg vet ikke helt hvordan oksidering smaker.
Ser han Brulosophy-karen aldri purger når han tapper på fat.
Tok en kjapp utregning på dette. Hvis jeg har skjønt det rett, og det er snakk om å løfte ølet i slange fra en tett beholder til en annen, kreves det ca. 0,1bar/m ølet skal løftes i høyde. Merk at dette egentlig er trykket som skal til for å få ølet til å stå i ro i slangen, så i realiteten må man ha mer for å få det til å bevege seg. Blir interresant å høre om teorien stemmer med praksis
For de som er interresert, her er utregningen:
d=diameter på slange [mm]
h=høyde [mm]
Ølets densitet: ca. 1.01kg/L
Tyngdeakselerasjon: 9,81 m/s^2
1MPa = 1N/mm^2 = 10bar
Trykket som trengs blir da:
p = V*1.01*9.81*10/A
Altså:
p = pi*(d/2)^2*h/10^6*1.01*9.81*10/(pi*(d/2)^2)
p = h/10^5*1.01*9.81
p ~= 0.1bar/m
Thorgrim Skreosen
Norbrygg-medlem
Fy brøle. Vi er en gjeng med nerder!
Ørnegård
Norbrygg-medlem
Imponerende!Tok en kjapp utregning på dette. Hvis jeg har skjønt det rett, og det er snakk om å løfte ølet i slange fra en tett beholder til en annen, kreves det ca. 0,1bar/m ølet skal løftes i høyde. Merk at dette egentlig er trykket som skal til for å få ølet til å stå i ro i slangen, så i realiteten må man ha mer for å få det til å bevege seg. Blir interresant å høre om teorien stemmer med praksis
For de som er interresert, her er utregningen:
d=diameter på slange [mm]
h=høyde [mm]
Ølets densitet: ca. 1.01kg/L
Tyngdeakselerasjon: 9,81 m/s^2
1MPa = 1N/mm^2 = 10bar
Trykket som trengs blir da:
p = V*1.01*9.81*10/A
Altså:
p = pi*(d/2)^2*h/10^6*1.01*9.81*10/(pi*(d/2)^2)
p = h/10^5*1.01*9.81
p ~= 0.1bar/m
Ifølge manualen til gjæringstanken min løfter 3 psi (ca. 0,2 bar) ølet 6 fot, så det rimer godt. Når du først er i gang med nerdeutregning: Klarer du å regne ut hvor MYE gass (altså ikke trykk, men hvor mye) det går med for å løfte f.eks. 80 liter en meter? Headspace (egentlig totalt volum på tanken) i tanken vil jo være en faktor, men hvis vi for enkelhetsskyld ser bort fra denne?
Det som er spørsmålet er jo hvor mye co2 en bruker for å utføre denne jobben
Imponerende!
Ifølge manualen til gjæringstanken min løfter 3 psi (ca. 0,2 bar) ølet 6 fot, så det rimer godt. Når du først er i gang med nerdeutregning: Klarer du å regne ut hvor MYE gass (altså ikke trykk, men hvor mye) det går med for å løfte f.eks. 80 liter en meter? Headspace (egentlig totalt volum på tanken) i tanken vil jo være en faktor, men hvis vi for enkelhetsskyld ser bort fra denne?
Det som er spørsmålet er jo hvor mye co2 en bruker for å utføre denne jobben
Tror nok jeg må vente til jeg har hatt litt flere fag her på universitetet før jeg kan si noe eksakt, men kan jo gjøre et forsøk:
V = volum øl som skal flyttes [L] (tanken er helt full til å begynne med)
h = høyde det skal flyttes (fra bunn av tanken du flytter fra til overflaten på ølet i ny tank)
m = vekten av CO2 i g
P = 1+ 0,1*h (P er trykket i tanken i atm)
1atm ~= 1bar
P*V = n*R*T (Den ideelle gasslov: P er totaltrykk, V er volum, n er antall mol gass, R=0.082(atm*L)/(mol*K) er molargasskonstanten og T er temperatur i kelvin)
Antar at tanken med øl i til slutt har samme trykk som det trengtes for å løfte ølet. Da får vi:
n = PV/RT
Så må du gange med molarmassen til CO2, som er 44g/mol, for å få antall gram CO2:
m = PV*44/RT
Hvis du da har 20C (altså 293K) blir det:
m = (1+0.1*h)*V*1.83 [g]
For eksempelet ditt med å flytte 80L øl 1m opp blir det da:
(1+0.1*1)*80*1.83=161g CO2
I tillegg kommer usikkerhet om temperaturen til CO2-en, hvorvidt den ideelle gasslov er gjeldende, løsing av CO2 i ølet på veien og headspace som du sier.
Sist redigert:
for 0,3m: (1 + 0,1 x 0,3) x 80 x 1,83=150,8
virker ikke som om høyden slår mye ut her
Med forbehold for svimete utregning
Similar threads
