DIY magnetrører

Jeg aner ikke, men jeg tror det vil funke delvis likegodt, bare at det er mer utstyr og så må denne porøse brusesteinen renses mellom hver gang.
Ja, det er bakdelen.. Men skal en lage en svær startar, og har litt for svak rører. Så kan det kanskje være ein billig måte å få nok luft inn? Kan jo kombinere røreren og pumpa. Kraftige rørere er jo ganske kostbart
 
Jeg har også kjøpt ei glasskrukke ala norgesglass på clas ohlson på 1.2l. For å rehydrere tørrgjær og deretter prøve å gjøre som @Kloakk , dvs å bruke en boks vørterøl i det som er igjen i glasset etter pitch. I det glasset kan jeg gi full gass på rører'n og når jeg prøvde med 0.5l vann så var det ville tilstander i glasset, det gikk så det spruta vanndråper utover kjøkkenbenken.
Når jeg bruker en boks vørterøl gidder jeg ikke kjøre rører, jeg bare rister ut alt av CO2 og det skummet som da kommer gir en god overflate for å ta med seg O2 når det legger seg som veske igjen.

Den lille slanten med gjær man får fra en vørterøl er ikke mer enn at man får satt en ny starter, men det holder jo i de fleste tilfeller :)

Er det nokon som har vurdert akvariepumpe med brusestein nedi koblen istadenfor magnetrører? Blir det for lite effektivt sidan ein ikkje får gjæra i suspensjon på samme måte?

Det er noen som har prøvd det og problemet er at den henter luft fra omgivelsene, mye ulumskheter der ja:(

Ja, det er bakdelen.. Men skal en lage en svær startar, og har litt for svak rører. Så kan det kanskje være ein billig måte å få nok luft inn? Kan jo kombinere røreren og pumpa. Kraftige rørere er jo ganske kostbart
Jeg satt en starter med SNS metoden i går, det eneste jeg gjorde annerledes var at jeg ga starteren en god dose ren O2. Den sto ganske så nøyaktig 12 timer før jeg pitchet den i dag, og da var det i alle fall god aktivitet i starteren og jeg pitchet hele starteren, som luktet himmelsk i forhold til alle startere jeg har hatt på røreren. Det kom et plåpp hvert 5. minutt allerede 1 time etter pitch, og rundt 19 så plåppet den stødig og fint en gang i sekundet.

Dette er første gang jeg prøver dette, men så langt ser det lovende ut :)
 
Tenkte på det, men kanskje det kan løysast med ei lite in-line hepa filter på slangen ? Eller er det ikkje fint nok?
En luftpumpe på x antall l/min (få liter er jo ikke dyrt). Men slik som jeg tenker, så "hassle". Mer komponenter og det må evt kjøpes inn mer. Pimp røreren med magneter, bygg en selv, eller få tak i en kraftigere en i steden for å brukee penger på remedier som kan være unngått hvis utstyret først er riktig dimensjonert.
 
...
Jeg satt en starter med SNS metoden i går, det eneste jeg gjorde annerledes var at jeg ga starteren en god dose ren O2. Den sto ganske så nøyaktig 12 timer før jeg pitchet den i dag, og da var det i alle fall god aktivitet i starteren og jeg pitchet hele starteren, som luktet himmelsk i forhold til alle startere jeg har hatt på røreren. Det kom et plåpp hvert 5. minutt allerede 1 time etter pitch, og rundt 19 så plåppet den stødig og fint en gang i sekundet.

Dette er første gang jeg prøver dette, men så langt ser det lovende ut :)

Problemet med den metoden der er at du risikerer å ha for lite gjær. Den legger all vekta på at du får gjær i toppform, hvilket du sikkert får. Argumentet til fyren bak dette, er at det ikke er så farlig med mye gjær, for gjæren kan bare kjøre en ekstra formeringsrunde. Det han overser, er at den mengden med steroler og lipider som gjæren er utstyrt med, setter ei absolutt grense for hvor mange ganger gjæren kan formere seg. Tallet er tre. Etter den tredje omgangen med celledeling har hver celle ikke nok cellemembranmateriale til å klare å dele seg en gang til.

Ekstra tvilsom blir denne metoden fordi man, om man følger den, ikke skal oksygenere vørteren når man starter et brygg. Den gjæren du har etter å ha laget starter på denne måten, kan jo ikke ha optimale lagre av cellemembranråstoff. Okysgenerte du brygget?

Nå mistenker jeg at vi kan klare oss med mindre gjær enn det vi blir fortalt. Denny Conn og Drew Beechum, som har popularisert SNS, hevder jo at det går helt utmerket - og da gjør det antakelig det. De gutta juger neppe. Men det skal bli artig å høre hvordan det går med brygget ditt.
 
En luftpumpe på x antall l/min (få liter er jo ikke dyrt). Men slik som jeg tenker, så "hassle". Mer komponenter og det må evt kjøpes inn mer. Pimp røreren med magneter, bygg en selv, eller få tak i en kraftigere en i steden for å brukee penger på remedier som kan være unngått hvis utstyret først er riktig dimensjonert.
Sant nok, men no fant eg noko ræl til 140 kroner levert i postkassa. Tenker det kan være ett artig eksperiment uansett :) blir det for styrete så trur eg at eg går for den frå brewshop til 1200kr..

Screenshot_20201028-224443.png
 
Problemet med den metoden der er at du risikerer å ha for lite gjær. Den legger all vekta på at du får gjær i toppform, hvilket du sikkert får. Argumentet til fyren bak dette, er at det ikke er så farlig med mye gjær, for gjæren kan bare kjøre en ekstra formeringsrunde. Det han overser, er at den mengden med steroler og lipider som gjæren er utstyrt med, setter ei absolutt grense for hvor mange ganger gjæren kan formere seg. Tallet er tre. Etter den tredje omgangen med celledeling har hver celle ikke nok cellemembranmateriale til å klare å dele seg en gang til.

Ekstra tvilsom blir denne metoden fordi man, om man følger den, ikke skal oksygenere vørteren når man starter et brygg. Den gjæren du har etter å ha laget starter på denne måten, kan jo ikke ha optimale lagre av cellemembranråstoff. Okysgenerte du brygget?

Nå mistenker jeg at vi kan klare oss med mindre gjær enn det vi blir fortalt. Denny Conn og Drew Beechum, som har popularisert SNS, hevder jo at det går helt utmerket - og da gjør det antakelig det. De gutta juger neppe. Men det skal bli artig å høre hvordan det går med brygget ditt.
La meg bare si at dette handler først og fremst om å teste ut noe hvor det er stor uenighet og gjøre mine egne erfaringer, jeg er ingen forsker og ikke bare har jeg begrenset med kunnskap, men også svært lite måleutstyr annet enn hva jeg erfarer, du vet subjektivt;)

Det første jeg ville sjekke var lukten av starteren, for som jeg har nevnt tidligere syns jeg hvordan starteren lukter gjerne blir med over i ølet jeg brygger. Ikke alltid, men ofte nok til at jeg vil prøve noe annet. Og jeg kan i alle fall si så mye som at den literen med starter jeg pitchet i dag luktet som ren gjær. Hva ølet vil smake vil vise seg om 3-4 uker.

Det andre jeg ville teste var forskjellen ved å pitche en gjær som er våken og klar for fest kontra en som bråvokner desorientert og må kartlegge omgivelsene sine.
Som jeg skrev, allerede etter 1 time var det liv i blow off'en, laber med et lite plåpp ca hvert 5.minutt. Ca 7 timer etter pitch var det en stødig plåpp, nesten som den jeg er vandt med, men den går som en klokke med ett og ett plåpp. Det er ca samme tid som det har tatt tidligere.

Jeg fikk dog den samme stødige plåppingen første gang jeg brukte O2 så kanskje det har en sammenheng, vill gjetting altså. Jeg tenker at om jeg pitchet, 1,5 liter starter burde det være rundt 200mrd celler, omså den bare kan formere seg 3 ganger så snakker vi om potensielt 400mrd etter 90 min, 800mrd etter 3 timer og 1600mrd etter 4,5 time. Jeg kan ikke forestille meg at det skulle være nødvendig for en som meg å trenge noe mere celler enn det.

Med det sagt, så jo, jeg tilsatte O2 også i vørteren. Håper ikke det straffer seg o_O

Jeg er i alle fall spent på metoden og jeg har da drukket kjipt øl før, og går batchen i dass, ja så var det verdt det for da vet jeg. Jeg er jo ute etter godt øl tross alt, men akkurat på dette punktet finner jeg ikke nok klar informasjon og har ikke mulighet til å telle celler eller måle helsa dens, så jeg har altså da valgt å gjøre noen tester og se hva jeg konkluderer med.
 
Sist redigert:
For all del; jeg mente ikke å si at dette skal man ikke gjøre. Jeg er like nysgjerrig som deg på hvordan det funker.

Akkurat det med lukta legger jeg ikke noe vekt på. Jeg dekanterer jo, så det er lite av starterølet som kommer med, og jeg kan ikke tenke meg at det har noen betydning.

Det var på en måte synd at du oksygenerte, siden det er en del av SNS-pakka å ikke gjøre det - men om det er negativt? Tja, det kommer vel an på om gjæren hadde behov for oksygen. Hadde den det ikke, er det vel omtrent like alvorlig som å oksygenere når du bruker tørrgjær, som altså Fermentis sier at du ikke skal. Jeg aner ikke hvor merkbare de eventuelle skadevirkningene vil kunne bli. I prinsippet innebærer det at du overoksygenerer, og det vil kunne gi mer fuselakoholer og økt esterproduksjon.

Ekstremt kort lagtid er positivt på den måten at gjæren da stiller gunstigere i konkurransen med bakterier. At bakteriene får et forsprang er hovedgrunnen til at det er uheldig med lange lagtider. Forøvrig kan kort lagtid være et negativt tegn, men jeg kan ikke tenke meg at det er det i ditt tilfelle. Det betyr antakelig at gjæren ikke trenger oksygen - og i så fall at jeg tok feil da jeg påstod at den antakelig ville ha behov for det. (På den annen side indikerer det altså at du har overoksygenert.)

Det som er interessant med 3X fordoblingsregnestykkene er at vi ikke har noen mulighet for å vurdere hva det endelige celletallet sier. Jeg skulle ønske at tabellene som forteller oss hvor mye gjær vi trenger, fortalte oss hvor stor endelig populasjon som trengs for å gjære ølet skikkelig ut, i stedet for å henge seg opp i hvor mange celler vi trenger i utgangspunktet.
 
Når jeg bruker en boks vørterøl gidder jeg ikke kjøre rører, jeg bare rister ut alt av CO2 og det skummet som da kommer gir en god overflate for å ta med seg O2 når det legger seg som veske igjen.
Så lenge det er vørter-skum, vil O2 opptaket være nær 0. Skummet består av CO2, og vil fungere som en barriere mot O2.

Det er noen som har prøvd det og problemet er at den henter luft fra omgivelsene, mye ulumskheter der ja:(
Når man bruker akvariepumpe, bruker man et enkelt filter for å få bort de værste partiklene i luften. Man bør naturligvis ikke sette starteren der man kverner og oppbevarer malt, men finne et ‘rent’ sted.
 
For all del; jeg mente ikke å si at dette skal man ikke gjøre. Jeg er like nysgjerrig som deg på hvordan det funker.

Akkurat det med lukta legger jeg ikke noe vekt på. Jeg dekanterer jo, så det er lite av starterølet som kommer med, og jeg kan ikke tenke meg at det har noen betydning.

Det var på en måte synd at du oksygenerte, siden det er en del av SNS-pakka å ikke gjøre det - men om det er negativt? Tja, det kommer vel an på om gjæren hadde behov for oksygen. Hadde den det ikke, er det vel omtrent like alvorlig som å oksygenere når du bruker tørrgjær, som altså Fermentis sier at du ikke skal. Jeg aner ikke hvor merkbare de eventuelle skadevirkningene vil kunne bli. I prinsippet innebærer det at du overoksygenerer, og det vil kunne gi mer fuselalkoholer og økt esterproduksjon.

Ekstremt kort lagtid er positivt på den måten at gjæren da stiller gunstigere i konkurransen med bakterier. At bakteriene får et forsprang er hovedgrunnen til at det er uheldig med lange lagtider. Forøvrig kan kort lagtid være et negativt tegn, men jeg kan ikke tenke meg at det er det i ditt tilfelle. Det betyr antakelig at gjæren ikke trenger oksygen - og i så fall at jeg tok feil da jeg påstod at den antakelig ville ha behov for det. (På den annen side indikerer det altså at du har overoksygenert.)

Det som er interessant med 3X fordoblingsregnestykkene er at vi ikke har noen mulighet for å vurdere hva det endelige celletallet sier. Jeg skulle ønske at tabellene som forteller oss hvor mye gjær vi trenger, fortalte oss hvor stor endelig populasjon som trengs for å gjære ølet skikkelig ut, i stedet for å henge seg opp i hvor mange celler vi trenger i utgangspunktet.
Jeg ordla meg sikkert noe feil i forrige innlegg, for å oppklare; jeg tok ikke det du skrev som at du hadde noe imot at jeg prøver på ting som kanskje er skadelig, faktisk tvert imot, jeg har inntrykk av at du er for all prøving og feiling :)

Jeg skrev innlegget mitt på den måten jeg gjorde for å poengtere at jeg ikke er bestemt på at dette er en god metode og for å understreke at jeg har ingen beviser eller måter å forklare mine resultater av uttestingen. Bare sånn at de som evt skulle lese dette forstår at dette er noe jeg tester ut og ikke noe jeg vil anbefale som en fast starterrutine.

Jeg har jo også alltid dekantert når jeg satt startere med rører, et døgn i kjøleskap for så å bruke gjæra dagen etter, men det er noe med å treffe riktig tidspunkt for når den skal av røreren, og det å pitche aktiv gjær kontra gjær i dvale. De fleste snakker om at den lukten fra en starter som har stått på røreren er lukten av oksidering, men jeg er ikke så sikker på at det er tilfelle, i alle fall her hos meg. Jeg syns, helst med lager gjær at mengden H2S i starteren sier noe om mengden i det ferdige ølet. Igjen, dette er bare mine erfaringer og har ingen beviser utover min subjektive mening, og det var som sagt grunnen for å nevne at dette er bare noe jeg prøver ut, for min egen del.

Joda det er vel opprinnelsen for SNS metoden å ikke oksygenere, men samtidig sier Mark at man vil oppnå like gode, om ikke bedre resultater ved å bruke O2, men at opprinnelsen til SNS var for de som ville ha en billig og enkel måte å sette en starter på, jeg er ikke så opptatt av å teste ut hans metode, men heller bruke det han sier som jeg syns gir mening for å finne den beste metoden for gode øl, her hos meg :) Og de tingene jeg gjerne vil prøve ut er å unngå "shear stress", grunnen til det er at den forskning som jeg finner snakker lite om stress i form av om de har det bra, men heller om cellene blir skadet av det. Mest sannsynlig blir de ikke skadet, men jeg tror heller ikke det har så mye for seg å hjelpe gjæra å holde seg i suspensjon, det klarer de vel forholdsvis greit sjøl, og ikke vil jeg at celler som flokkulerer tidlig skal få like god sjanse til å formere seg som de som gjør jobben på egenhånd.

En rører for meg har egentlig bare en jobb og det er å oksygenere for cellevekst, og med 1-1,5 liters starter vil jeg tro at tilførsel av ren O2 før gjæra tilsettes starteren vil være nok. Videre tenker jeg det viktigste er en sunn og frisk gjær med fulle lagre er alfa omega og jeg har rett å slett ikke mulighet til å følge med startere som står å rører, jeg må bland annet sove og det blir vanskelig å vite når den bør settes i kjøleskapet, SNS metoden eliminerer jo den faktoren ja med mindre noe uventet dukker opp, og det alene gjør det verdt å teste den ut.

Når det gjelder overoksygenering har jeg prøvd å lese meg litt opp, og så vidt jeg kan forstå skal det litt til og det gjelder da i flere omganger og ikke ved 1 eneste tilførsel før pitch. I mitt hode(for det er der jeg henter dette fra) så vil de, selv om cellene jeg pitcher ikke trenger O2, få brukt for det så fort de deler seg, og de nye cellene vil vel også bruke O2 for å fylle sine lagre. Og om jeg har forstått det riktig vil de bruke O2 til andre ting om lagrene er fulle, men som sagt jeg bare funderer i hodet uten noe belegg for det jeg tenker.

Lagtiden vil jeg si er så og si den samme, bare at gjæra var i stasjonærfasen og dermed tygde sukker mens den formerte seg, derfor et plåpp hvert 5. minutt, den tok ikke av før 6-7 timer etter pitch. Og som sagt når de er i stasjonærfasen kan jeg i alle fall være sikker på at cellene er "armed and ready for battle" mot andre mikrober :) Til slutt da så er jeg enig at det handler om populasjon ti syvende og sist, men jeg har ingen måter å teste det på, så her er jeg, uvitenskapelig og full av subjektive meninger, men jeg er, som de fleste som brygger, ute etter et godt øl og jeg er, tydeligvis, villig til å gå noen omveier for å komme dit:p
 
Sist redigert:
Så lenge det er vørter-skum, vil O2 opptaket være nær 0. Skummet består av CO2, og vil fungere som en barriere mot O2.


Når man bruker akvariepumpe, bruker man et enkelt filter for å få bort de værste partiklene i luften. Man bør naturligvis ikke sette starteren der man kverner og oppbevarer malt, men finne et ‘rent’ sted.
Det er jo O2 inni kolben og så vidt jeg har forstått gir skum en god overflate for O2, og som jeg skrev, når skummet legger seg drar det med seg O2 inn i væsken.

Ja et lite filter løser nok det problemet :)
 
Jeg ordla meg sikkert noe feil i forrige innlegg, for å oppklare; jeg tok ikke det du skrev som at du hadde noe imot at jeg prøver på ting som kanskje er skadelig, faktisk tvert imot, jeg har inntrykk av at du er for all prøving og feiling :)

Jeg skrev innlegget mitt på den måten jeg gjorde for å poengtere at jeg ikke er bestemt på at dette er en god metode og for å understreke at jeg har ingen beviser eller måter å forklare mine resultater av uttestingen. Bare sånn at de som evt skulle lese dette forstår at dette er noe jeg tester ut og ikke noe jeg vil anbefale som en fast starterrutine.

Jeg har jo også alltid dekantert når jeg satt startere med rører, et døgn i kjøleskap for så å bruke gjæra dagen etter, men det er noe med å treffe riktig tidspunkt for når den skal av røreren, og det å pitche aktiv gjær kontra gjær i dvale. De fleste snakker om at den lukten fra en starter som har stått på røreren er lukten av oksidering, men jeg er ikke så sikker på at det er tilfelle, i alle fall her hos meg. Jeg syns, helst med lager gjær at mengden H2S i starteren sier noe om mengden i det ferdige ølet. Igjen, dette er bare mine erfaringer og har ingen beviser utover min subjektive mening, og det var som sagt grunnen for å nevne at dette er bare noe jeg prøver ut, for min egen del.

Joda det er vel opprinnelsen for SNS metoden å ikke oksygenere, men samtidig sier Mark at man vil oppnå like gode, om ikke bedre resultater ved å bruke O2, men at opprinnelsen til SNS var for de som ville ha en billig og enkel måte å sette en starter på, jeg er ikke så opptatt av å teste ut hans metode, men heller bruke det han sier som jeg syns gir mening for å finne den beste metoden for gode øl, her hos meg :) Og de tingene jeg gjerne vil prøve ut er å unngå "shear stress", grunnen til det er at den forskning som jeg finner snakker lite om stress i form av om de har det bra, men heller om cellene blir skadet av det. Mest sannsynlig blir de ikke skadet, men jeg tror heller ikke det har så mye for seg å hjelpe gjæra å holde seg i suspensjon, det klarer de vel forholdsvis greit skjøl, og ikke vil jeg at celler som flokkulerer tidlig skal få like god sjanse til å formere seg som de som gjør jobben på egenhånd.

En rører for meg har egentlig bare en jobb og det er å oksygenere for cellevekst, og med 1-1,5 liters starter vil jeg tro at tilførsel av ren O2 før gjæra tilsettes starteren vil være nok. Videre tenker jeg det viktigste er en sunn og frisk gjær med fulle lagre er alfa omega og jeg har rett å slett ikke mulighet til å følge med startere som står å rører, jeg må bland annet sove og det blir vanskelig å vite når den bør settes i kjøleskapet, SNS metoden eliminerer jo den faktoren ja med mindre noe uventet dukker opp, og det alene gjør det verdt å teste den ut.

Når det gjelder overoksygenering har jeg prøvd å lese meg litt opp, og så vidt jeg kan forstå skal det litt til og det gjelder da i flere omganger og ikke ved 1 eneste tilførsel før pitch. I mitt hode(for det er der jeg henter dette fra) så vil de, selv om cellene jeg pitcher ikke trenger O2, få brukt for det så fort de deler seg, og de nye cellene vil vel også bruke O2 for å fylle sine lagre. Og om jeg har forstått det riktig vil de bruke O2 til andre ting om lagrene er fulle, men som sagt jeg bare funderer i hodet uten noe belegg for det jeg tenker.

Lagtiden vil jeg si er så og si den samme, bare at gjæra var i stasjonærfasen og dermed tygde sukker mens den formerte seg, derfor et plåpp hvert 5. minutt, den tok ikke av før 6-7 timer etter pitch. Og som sagt når de er i stasjonærfasen kan jeg i alle fall være sikker på at cellene er "armed and ready for battle" mot andre mikrober :) Til slutt da så er jeg enig at det handler om populasjon ti syvende og sist, men jeg har ingen måter å teste det på, så her er jeg, uvitenskapelig og full ab subjektive meninger, men jeg er, som de fleste som brygger, ute etter et godt øl og jeg er, tydeligvis, villig til å gå noen omveier for å komme dit:p

Angående effekten av oksygen på esterproduskjonen: http://libres.uncg.edu/ir/wcu/f/ward2013.pdf
 
Angående effekten av oksygen på esterproduskjonen: http://libres.uncg.edu/ir/wcu/f/ward2013.pdf
Joda, har skummet gjennom den der for ikke så lenge siden, og burde sikkert lest hele og nøye, men hvor mettet klarer man å få en vørter på 1-2 minutter på hjemmebryggernivå? Kjører man O2 regulatoren for hardt så forsvinner jo bare O2'en ut av vørteren og kjører man seint i maks 2 min kan det da ikke bli så voldsomme mengder?
 
Joda, har skummet gjennom den der for ikke så lenge siden, og burde sikkert lest hele og nøye, men hvor mettet klarer man å få en vørter på 1-2 minutter på hjemmebryggernivå? Kjører man O2 regulatoren for hardt så forsvinner jo bare O2'en ut av vørteren og kjører man seint i maks 2 min kan det da ikke bli så voldsomme mengder?

Tror ikke det er noe problem å klare å overoksygenere. At 1 ltr/min i 1 minutt gir 8ppm i et vanlig brygg er det som alltid oppgis. Men jeg har ikke sett at noen har undersøkt hva resutatet blir i praksis hos en gruppe hjemmebryggere, så jeg kan ikke si at jeg veit det.

Kurvene i figurene der antyder vel i alle fall at det ikke skal så mye til før det gir forskjeller i estermengden?
 
Tror ikke det er noe problem å klare å overoksygenere. At 1 ltr/min i 1 minutt gir 8ppm i et vanlig brygg er det som alltid oppgis. Men jeg har ikke sett at noen har undersøkt hva resutatet blir i praksis hos en gruppe hjemmebryggere, så jeg kan ikke si at jeg veit det.

Kurvene i figurene der antyder vel i alle fall at det ikke skal så mye til før det gir forskjeller i estermengden?
Jo de gjør jo det, men der har de vel til enhver tid visst hvor mettet vørteren er, jeg knoter alltid litt med å finne riktig hastighet på O2 flowen også forsvinner den litt når jeg rører med staven også vips er 60 sekunder gått, så hvor mettet vørteren min er blir jo helt umulig for meg å vite, i tillegg, uten å ha finlest pdf'en så er det vel snakk om konstant mettet vørter og igjen aner jo ikke jeg hvor fort gjæra bruker opp O2'en jeg tilsetter, så jeg får bare prøve meg fram og håpe jeg finner en sweetspot over tid:confused:
 
Jo de gjør jo det, men der har de vel til enhver tid visst hvor mettet vørteren er, jeg knoter alltid litt med å finne riktig hastighet på O2 flowen også forsvinner den litt når jeg rører med staven også vips er 60 sekunder gått, så hvor mettet vørteren min er blir jo helt umulig for meg å vite, i tillegg, uten å ha finlest pdf'en så er det vel snakk om konstant mettet vørter og igjen aner jo ikke jeg hvor fort gjæra bruker opp O2'en jeg tilsetter, så jeg får bare prøve meg fram og håpe jeg finner en sweetspot over tid:confused:

Det er et problem at det er noe nær umulig å dosere oksygenet med noe som nærmer seg nøyaktighet. Ikke ville det hjelpe så mye å ha et DO-meter, heller, for så vidt jeg forstår, er det en vanskelig kunst å gjøre riktige målinger.

Det beste vi kan gjøre er å sørge for at vi har omtrent samme flow og samme tid hver gang. Samme flow kan vi nok ordne gjennom å bare observere hvor mye bevegelse det blir på overflaten - og klokke har de fleste av oss. Og så får vi se over tid hvordan ølet blir. Og så kompliseres det hele av at gjæren neppe har nøyaktig samme tilstand hver gang, og av at ulike gjærtyper opplagt ikke reagerer likt.

Noen som stadig tror at de kan ha full kontroll på alle faktorene i hjemmebrygget:p?
 
Det er et problem at det er noe nær umulig å dosere oksygenet med noe som nærmer seg nøyaktighet. Ikke ville det hjelpe så mye å ha et DO-meter, heller, for så vidt jeg forstår, er det en vanskelig kunst å gjøre riktige målinger.

Det beste vi kan gjøre er å sørge for at vi har omtrent samme flow og samme tid hver gang. Samme flow kan vi nok ordne gjennom å bare observere hvor mye bevegelse det blir på overflaten - og klokke har de fleste av oss. Og så får vi se over tid hvordan ølet blir. Og så kompliseres det hele av at gjæren neppe har nøyaktig samme tilstand hver gang, og av at ulike gjærtyper opplagt ikke reagerer likt.

Noen som stadig tror at de kan ha full kontroll på alle faktorene i hjemmebrygget:p?
Hehe ja det er jo nettopp det, så derfor blir det bare prøv og feil for min del, om det har noe for seg vil jo vise seg, men jeg har i det minste 4(brisne) hjerneceller så jeg valgte en godt humle APA som første testpilot:D
 
Nei, og grunnen til det er at de aller fleste er ubrukelige, eller det vil si øye er like godt:D

Tråden for dumme spørsmål.

Jeg synes ikke det innlegget der på noen måte slår fast at flowmeter ikke er til å stole på. Jeg er vant til å bruke flowmålere på jobb, og selv om de sikkert har en bedre kvalitet enn de som selges på Ebay er det enkel mekanikk.

Med ett som har en grei skala så stoler jeg mye mer på det enn å prøve å se hvor mye oksygen som kommer til overflaten. I det minste vil det gi samme mengde O² hver gang.
 
Tilbake
Topp