Flaked Barley - Bruke Whirlfloc/Irish Moss?

Nøkling

Norbrygg-medlem
Noen kjemiguruer som kan svare på denne?

I henhold til det jeg har lest av John Palmer, så bidrar Flaked Barley med proteiner for å gi kropp og head retention til ølet.

Hvis man da bruker finings i slutten av koketiden, risikerer jeg da at disse proteinene blir med ned i trub'en sammen med de andre proteinene?
 
Jeg bruker whirlfloc i øl med Flaked Barley. Det skal jo i utgangspunktet ikke påvirke kropp eller head retention.
I en stout er jo ikke klarhet en problematikk så det kan jo fint sløyfes, men det er jo for å hjelpe å felle ut hot/cold break proteiner.
 
Bare tenker at finings skal jo binde proteinet i vørteren sammen, slik at det faller til bunnen og gir en klarere vørter.
Hvis den da tar med seg alle proteiner, så forsvinner vel litt av hensikten med Flaked Barley.
Med mindre da, det er noen bieffekter av proteinene som gir kroppen og skumfastheten....men da er det jo ikke proteinene i seg selv som gir denne effekten....kanskje det er noen beta-glucans eller noe?
 
Dette er en gammel tråd med et interessant spørsmål som fortsatt er ubesvart. Noen som kan svare?
Skyter fra hofta her som et ledd i tråden, men om man tenker på hva som fysisk skjer ved bruk av karragenan som er virkestoffet i de fleste klaringsmidler på varme siden, så skaper de en ladning som gjør proteiner statiske og da klynger seg sammen. På samme måte som en ballong man gnir på klærne og fester i taket. Med mange nok proteiner som klynger seg sammen, blir klumpen såpass tung at den synker. Så hvorfor blir ikke alle proteiner borte? Herfra blir det teori, men antar at virketid og mengde karragenan har noe og si, at effekten selvfølgelig ikke er 100% på 5-10 min og noen gram pr.batch.
Og at det er ulik størrelse på proteiner, noen er kanskje så små at effekten uteblir
 
Skyter fra hofta her som et ledd i tråden, men om man tenker på hva som fysisk skjer ved bruk av karragenan som er virkestoffet i de fleste klaringsmidler på varme siden, så skaper de en ladning som gjør proteiner statiske og da klynger seg sammen. På samme måte som en ballong man gnir på klærne og fester i taket. Med mange nok proteiner som klynger seg sammen, blir klumpen såpass tung at den synker. Så hvorfor blir ikke alle proteiner borte? Herfra blir det teori, men antar at virketid og mengde karragenan har noe og si, at effekten selvfølgelig ikke er 100% på 5-10 min og noen gram pr.batch.
Og at det er ulik størrelse på proteiner, noen er kanskje så små at effekten uteblir
Det er ikke statisk ladning i en væske.
-Ioner derimot...
 
Skyter fra hofta her som et ledd i tråden, men om man tenker på hva som fysisk skjer ved bruk av karragenan som er virkestoffet i de fleste klaringsmidler på varme siden, så skaper de en ladning som gjør proteiner statiske og da klynger seg sammen. På samme måte som en ballong man gnir på klærne og fester i taket. Med mange nok proteiner som klynger seg sammen, blir klumpen såpass tung at den synker. Så hvorfor blir ikke alle proteiner borte? Herfra blir det teori, men antar at virketid og mengde karragenan har noe og si, at effekten selvfølgelig ikke er 100% på 5-10 min og noen gram pr.batch.
Og at det er ulik størrelse på proteiner, noen er kanskje så små at effekten uteblir
Det finnes mange slags proteiner i vørteren. Karragenen tar ikke ut alle. Vi bruker det fordi det tar ut dem vi ikke vil ha. Karragenan-molekylene er negativt ladet, og tar ut proteiner med positiv ladning.

Dette er relativt kompliserte greier, og jeg synes ikke det er noen vits i å spekulere i effekter uten å ha nødvendig fagkunnskap - som jeg absolutt ikke har. Det jeg likevel veit, er at effekten av karragenan avhenger av både mengde, tid, temperatur, pH og bevegelse. Det er relativt lett å sørge for at man får lite effekt av stoffet. Bruker man for mye, vil det kunne gi usmak.

Her er konklusjonen fra én vitenskapelig studie: "The addition of carrageenan to wort during boiling, aimed at clarifing the beer at the early stage of production does not cause significant differences in the quality of the resulting wort and beer. " (http://cjfs.agriculturejournals.cz/pdfs/cjf/2015/04/15.pdf)

Jeg kan ikke se at det finnes noe grunnlag for spekulasjoner om at bruk av karragenanprodukter skulle gi dårligere kropp eller skum. Eneste forbeholdet er at man ikke skal bruke for mye av stoffet.

Jeg trur forøvrig heller ikke at det er noen grunn til å tru at råfrukt som flaka bygg gir noe positivt tilskudd. I prinsippet har det vel bare samme effekt som bruk av undermodifisert malt.
 
Sist redigert:
Det finnes mange slags proteiner i vørteren. Karragenen tar ikke ut alle. Vi bruker det fordi det tar ut dem vi ikke vil ha. Karragenan-molekylene er negativt ladet, og tar ut proteiner med positiv ladning.

Dette er relativt kompliserte greier, og jeg synes ikke det er noen vits i å spekulere i effekter uten å ha nødvendig fagkunnskap - som jeg absolutt ikke har. Det jeg likevel veit, er at effekten av karragenan avhenger av både mengde, tid, temperatur, pH og bevegelse. Det er relativt lett å sørge for at man får lite effekt av stoffet. Bruker man for mye, vil det kunne gi usmak.

Her er konklusjonen fra én vitenskapelig studie: "The addition of carrageenan to wort during boiling, aimed at clarifing the beer at the early stage of production does not cause significant differences in the quality of the resulting wort and beer. " (http://cjfs.agriculturejournals.cz/pdfs/cjf/2015/04/15.pdf)

Jeg kan ikke se at det finnes noe grunnlag for spekulasjoner om at bruk av karragenanprodukter skulle gi dårligere kropp eller skum. Eneste forbeholdet er at man ikke skal bruke for mye av stoffet.

Jeg trur forøvrig heller ikke at det er noen grunn til å tru at råfrukt som flaka bygg gir noe positivt tilskudd. I prinsippet har det vel bare samme effekt som bruk av undermodifisert malt.
Jeg så artikkelen du linket til å annen tråd. Interessant nok, men råfrukt blir vel feil begrep? Flaket er vel kokt før det er valset.
 
Tilbake
Topp