Flaskekonkurranse mars/april 2012: SMaSH

Anders Christensen

Norbrygg-medlem
Våren 2012 blir det holdt en konkurranse i hjemmebrygging av SMaSH. Den legges slik at vinnerne annonseres på Det gode øls hjemmebryggfestival 14. april 2012. Innsending og bedømming skjer i Trondheim, og fristen for innsending av flasker blir en gang i siste halvdel av mars 2012. Generelt kommer det mer presis info etterhvert, men for å være ute i god tid kommer det forhåndsinformasjon allerede nå. Sannsynligvis må det leveres inn to eller tre flasker av vanlig norsk brun panteflaske i størrelse 33cl. Med mindre det her er spesifisert en endring i forhold til reglene for NM, er intensjonen å holde seg til disse. Endelig informasjon kommer senere.

Konkurransens tittel og tema er «Single Malt, Single Hops» - SMaSH. Det vil si at bidragene må være brygget på kun én type malt og smakssatt med kun én type humle. Det er selvfølgelig lov til å tilsette humla flere ganger underveis i bryggingen, men all humla må komme fra samme parti med humle. Utover dette er det ikke lov å tilsette noe til ølet - med unntak av vann, gjær, klaringsmiddel, salter for vannbehandling etc. Dvs at det ikke kan tilsettes noe ekstra gjærbart materiale utover den ene malten og ikke noen kryddersetting utover den ene humla.

Konkurransen blir delt inn i tre klasser - etter mørkhet på malten som er brukt.  
   Lys SMaSH-øl: for malt under 8 EBC
   Middels lys SMaSH-øl: for malt fra og med 8 til og med 20 EBC
   Mørk SMaSH-øl: for malt over 20 EBC

Målet med konkurransen er å strippe bort muligheten for sammensetninger av ulike blandinger av malt og av humle, og så la hjemmebryggerne ta ut maksimalt av kun to basis-ingredienser. I gamle dager var SMaSH den vanlige måten å brygge på, men til gjengjeld var det da også større variasjon på malten, og små malterier gjorde det lettere å få produsert malt etter egen spesifikasjon. Dessuten var det mer utbredt å brygge av egenmaltet malt, både for hjemmebrygging og i kommersiell brygging. På mange måter er spesialmalt en «snarvei» som bryggere lærte seg for å kunne ha færre ulike typer malt samtidig som man kombinerte effektiviteten til pale malts med farge og smak til spesialmalt. Dette er en konkurransen der man ikke kan bruke dette «tjuvtrikset».

Et poeng ved denne konkurransen er nok å velge en malt som har nok «diastatic power» til å kunne brukes, og generelt betyr det at jo mørkere malten er, jo mer tricky er det å brygge med den. Et annet poeng er nok å velge en høykvalitetsmalt, slik at smak og andre kvaliteter finnes i base-malten, fremfor å skulle tilføres fra spesialmalt.

De siste årene har den økte interessen for hjemmebrygging og mikrobryggerier gjort at en lang rekke ulike maltslag er kommet på massemarkedet. Mange av dem er spesialmalt som kun er beregnet som tilsetning til en basismalt for å yte litt til ølets maltprofil. På sett og vis kan man si at færre og kjedeligere typer av basismalt har blitt supplert med et større utvalg spesialmalt for å justere på smaksprofilen. Likevel er det nå så mange ulike basismaltslag på markedet - ikke minst fra såpass mange ulike produsenter - at man har et utvalg på flere dusin ulike malt-sorter å velge fra. Sammen med andre faktorer som vannbehandling, gjærvalg, meskeskjema osv gir dette bryggeren tilstrekkelig med frihetsgrader.

Ølene skal leveres inn sammen med en spesifikasjon av klasse (de tre som er nevnt over), øl-type (iht Norbrygg-systemet, BJCP, osv), malt-spesifikasjon og humle-spesifikasjon, samt oppskrift. Dersom det kommer inn mange bidrag, kommer ølene innenfor en klasse til å bli oppdelt i underklasser etter malttype og/eller øltype for innledende dømming.

Vi vet at det er visse utfordringer mht klassing av ølene. F.eks kan to øl av type bitter eller IPA komme i ulike konkurranseklasser ved at de bygger på malt som er hhv over og under 8 EBC. Et sterkt øl som er brygget på malt under 8 EBC kan være mørkere enn et svakere øl som er basert på en malt på 9 EBC. Likevel synes spesifikasjonen av mørkheten på malten å være den beste verdien å gruppere ølene etter.

Bedømmingen blir primært gjort etter hvor godt ølet dekker sin øltype etter typespesifikasjonen.

Premier er ikke klart, vi håper å få sponsorer som kan trå til med noen premier (og vi tar gjerne imot forslag), men utover det blir det i hvert fall diplomer samt heder og ære.

Noen andre momenter og 'frequently not yet asked questions':

1) Kan jeg brygge fra ekstrakt? Nei, dette er kun all-grain, for mange av settene med maltekstrakt er brygget på en blanding av malt.

2) Kan jeg bruke hvete eller havre? Ja, om du klarer å brygge kun på det og finner en typedefinisjon i klassesystemene for det.

3) Kan jeg malte selv? Ja, under forutsetning av at du kun brygger på malt som har gått gjennom maltingen som én batch.

4) Kan jeg etterbehandle noe malt, f.eks røste en liten del pale malt i stekovnen, eller røyke litt av malten? Nei - med mindre du behandler all malten som det brygges av på samme måte.

5) Malten jeg bruker er spesifisert til 6-9 EBC, hvordan klasses ølet? Når spesifikasjonen på malten er et intervall, klasses det som snittet av grensene.

6) Jeg har to poser med EKG, kan jeg bruke dem begge? Bare dersom du vet at dette er to poser som kommer fra samme produksjonsbatch - det vil blant annet si at de har samme spesifikasjon på alfa-syre, batchnummer og slikt.

7) Kan jeg sende inn samme ølet til SMaSH og NM. For så vidt, men husk at rammene og klassingen er forskjellig for de to konkurransene.

8. Kan jeg stille både til SMaSH-konkurransen og i hjemmebryggfestivalen til Det gode øls klubb? Javisst. Vi håper mange vil gjøre det.

9) Jeg malter selv, og prosessen er slik at kornet nødvendigvis blir litt ujevnt maltet, er det greitt? Ja, sålenge all malten som brukes er del av en og samme batch av malt.

10) Men jeg bare *må* ha med en spesiell type malt! Vel, da må du brygge fra den alene, og egner den seg ikke til det, så får du heller sende inn ølet til en annen konkurranse.

11) Jeg malter selv, hvordan finner jeg ut hva slags EBC denne malten har? Mesk et knøttlite volum av din egen malt og av malt som du tror er i nærheten og som du kjenner spesifikasjonen på. Estimer EBC utfra det.

12) Jeg har tenkt å brygge en øltype som ikke står i typeklassifikasjonene, eller en historisk variant av en øltype som ikke brygges slik idag - hva gjør jeg? Send mail i god tid til kontaktadressen under, så kan vi kanskje få definert en utvidelse for 'din' øltype til denne konkurransen. Det blir trolig en frist for å melde inn nye øltyper konkurransen, og denne blir nok noen måneder før innleveringsfristen for flaskene til konkurransen, så ikke somle.

13) Kan jeg brygge på Maris Otter Pale Malt og Maris Otter Crystal Malt? Nei, det blir to ulike maltslag i konteksten av denne konkurransen - selv om de begge baserer seg på Maris Otter.

Kontaktinformasjon for konkurransen er:

  Anders Christensen  
     epost: anders@geekhouse.no
     telefon: 918 97 181
 
Kanon!!

Hva med ulike gjærtyper, kanskje vil man se behovet for å tilsette f.eks Brettanomyces for å klare å gjære ut en mørkere malttype godt nok..?
Eller melkesyrebakterier?
 
Tja, fyr på med så mange gjærtyper og bakteriestammer du vil og så ofte du vil, men jeg tror egentlig det vil begrense seg selv gitt at man skal treffe en typedefinisjon. Det er malt og humle (eller rettere sagt gjærbart materiale og smakstilsetninger) som er begrenset til en av hver.
 
Den er god, fikk med meg at du ikke siktet til fargeklassene, men faktiske typedefinisjoner da jeg finleste for 3.gang. På tide å ta kveld. :)
 
Hm, jeg har en plan.

Men, til spørsmålet: Hva med sukker til karbonering på flasken? Er det lov?
 
Hva med sukker til karbonering på flasken? Er det lov?

Au, den hadde jeg ikke tenkt på. Jeg vet ikke helt, men strengt tatt må det vel være greitt å karbonere med et 'smaksløst' sukker som er 100% gjærbart og uten egen smak. Det får jo være måte på være fundamentalistisk, og dessuten er vel alternativene endel prakk å gjennomføre.
 
Dette virker artig!

Er det lov med samme type malt, men fra flere produsenter? For eksempel pale malt fra muntons og castle.
 
Bra initiativ! Det kommer nok flere øl fra denne kanten. Er det lov å bruke risskall eller lignende for å hindre stuck mash? Ellers kan et 100% hvetemalt-øl bli noe problematisk...
 
Martin E skrev:
Er det lov å bruke risskall eller lignende for å hindre stuck mash? Ellers kan et 100% hvetemalt-øl bli noe problematisk...

Godt spørsmål!

Jeg formoder at det er lov, da risskallen egentlig ikke er noe ingrediens i ølet, men heller en del av utstyret, om man får se det slikt. Kanskje Anders kan si noe om det :)
 
Eduard skrev:
Godt spørsmål!

Jeg formoder at det er lov, da risskallen egentlig ikke er noe ingrediens i ølet, men heller en del av utstyret, om man får se det slikt. Kanskje Anders kan si noe om det :)

Det var det jeg tenkte også. Bidrar jo ikke med noe forgjærbart materiale?
 
Angående risskall, så er vel det ok, sålenge det ikke gir gjærbart material eller setter smak. Da er risskallet bare utstyr, ikke ingrediens. Men jeg antar at det er slikt som kan dyttes på en liste over akseptable ting, så det ikke er tvil om det. Ellers ryktes det i et annet forum at Speidel kan meske 100% hvete, og Basic Brewing har vel snakket om bruk av maltpose til mesking for å brygge med 100% hvete.

Når det gjelder å brygge fra pale malt fra to ulike leverandører, så blir det to ulike maltslag. Det må være malt fra samme batch, ikke bare malt med samme typebetegnelse. Eller sagt på en annen måte: dersom pale malt fra de to leverandørene er helt like, så kan man jo like gjerne brygge fra bare den ene typen pale malt - og dersom de er forskjellige, så er det jo ikke lengre en Single Malt.
 
Et meget kreativt initiativ! Jeg er med!
Jeg har tjuvstartet,  og har allerede tre brygg ferdig. Mitt prosjekt har jeg kalt ''Oles Double Single Series''. Med nøyaktig samme premisser som her.
Jeg har nylig brygget følgende: Maris Otter vs Northern Brewer, Weyermann Pils vs Hallertauer Mittelfrüh,  og sist Castle Munic vs Spalt.
Anbefaler folk å prøve seg fram med dette. En artig (og velsmakende) måte å bli kjent med råvarene på...
 
Et par andre spørsmål om hvor langt man kan få lov til å tøye reglene:

Er det greit å bruke enzymer i meskekaret? Det kan, for eksempel, være aktuelt å bruke for å lage en brown ale med kun brown malt, som ikke har nok enzymer.

Er det greit å ta ut vørter for å koke karamell? Det kan, for eksempel, være aktuelt å ta ut vørter fra en pils og koke karamell for å få en schwarzbier.
 
Interessant konkurranse, jeg har noen kandidater stående i kasser allerede. :)

Godt å se at det er en stund til konken, kan hende jeg skal koke opp noe mer!
 
gustavf skrev:
Et par andre spørsmål om hvor langt man kan få lov til å tøye reglene:

Er det greit å bruke enzymer i meskekaret? Det kan, for eksempel, være aktuelt å bruke for å lage en brown ale med kun brown malt, som ikke har nok enzymer.

Er det greit å ta ut vørter for å koke karamell? Det kan, for eksempel, være aktuelt å ta ut vørter fra en pils og koke karamell for å få en schwarzbier.

Mine 2 øre:

- Enzymer er ikke ingredienser i den grad at de blir eksisterende som sådan etter kok. De bør vel heller betraktes som katalysator? Godt spørsmål om de får lov til å bli med, etter min mening så bør de det. Brygget består fremdeles bare av 1 type malt og 1 type humle uansett. Noe annet blir det når man bruker enzymene i forbindelse med umaltet korn eller frø, for da er det ikke lenger snakk om malt.

- karamellisere en del av vørteren: likeledes. Bare tenk på dekoksjonsmesking, der dette skjer i noe mindre grad. Det er heller en noe tilspisset bryggemetode heller enn endring av ingredienser som går med i en oppskrift?

Hva har spillereglene til lignende konkurranser sagt om dette?
 
Nja, enzymene er riktignok ikke en ingrediens, men de er jo ellers en egenskap ved malten. Og når du så tilsetter enzymer til en malt som mangler det, gir du den egenskaper den ikke har.
 
Tilbake
Topp