Flytende vs tørrgjær.

[Trond.A]

Jeg har helt siden jeg begynte å brygge øl i fjor høst brukt flytende gjær. Ganske enkelt fordi jeg etter å ha lest innlegg her inne fikk inntrykk av at det var best.
Men jeg ser en fordel tørrgjær har,
å brygge på sparket!
Sitte med mårrakaffen en fridag og kjenne at "i dag har jeg lyst å brygge øl".
Derfor lurer jeg, er det øltyper som egner seg bedre for tørrgjær enn andre? Og hvilke øl er vriende å få til?
Jeg kommer til å bruke flytende gjær i framtiden og, men det hadde jo vært galant å ha noen poser tørrgjær liggende sånn i tilfelle akutt bryggelyst!  ;D

 

[Hubertus]

Jeg har også begynnt å brygge med tørrgjær i tillegg til flytende. Har liggende S33 og T58 som jeg bruker til alle mine belgiske varianter.

http://www.fermentis.com/FO/60-Beer/60-11_product_rangeHB.asp

 

[Gahr]

Så langt er fen eneste tørrgjæren jeg "stoler" fullt og helt på Safale S-05. Ikke at jeg har brukt særlig tørrgjær, men det er i alle fall en god strain. Jeg planlegger alle brygg altfor nøye...

Sent from my HTC Desire using Tapatalk

 

[Chriselv]

Hvordan funker de typene i belgiske øl, kjenner du noen kvalitetsforskjell?

Jeg har også brukt litt tørrgjær i f.eks IPA og stout med bra resultat, altså i øl som ikke er særlig gjær-preget. Men jeg har sett for meg at det blir litt begrensende å bruke tørrgjær i hveteøl og belgiske varianter siden gjæra setter stort preg på ølet.

 

[Odland]

Lurer også litt på dette. Er det en stor kvalitetsforskjell på flytende og tørr gjær? Eller er flytende gjære "snobberi"? Bruker selv bare flytende, da jeg har fått inntrykk av at denne gir en renere smak.

 

[Hubertus]

Mange (mindre-mikro) bryggerier bruker tørrgjær grunnen kostnader. Også belgiske.. så tørrgjær kan få det til.

 

[Gahr]

Det er ikke nødvendigvis snobberi, enkelte tørrgjærtyper er svært gode. Det største problemet med tørrgjær nå er vel egentlig utvalget. Likevel er det et aber, slik jeg ser det. Behandlingen gjæren får gjennom tørkingsprossessen er til dels tøff for cellene, og det er ganske mange strains som ikke egner seg for dette. Prossrssen har visstnok blitt mer skånsom enn før (noe som nok forklarer det økte utvalget i de senere årene), men gjæren skal tåle en del for å kunne fungere bra etterpå. Dette begrenser utvalhet naturlig, og stiller robuste krav.

Sent from my HTC Desire using Tapatalk

 

[Odland]

Hmm

Har vurdert å bytte over til US-05 til mine helt basic APAs. Men... har forelska meg helt i WLP 001

 

[Trond.A]

Hva med en enlel pils på safelager?

 

[FrodeSy]

Har vurdert å bytte over til US-05 til mine helt basic APAs. Men... har forelska meg helt i WLP 001

Har ikke brukt WLP 001, men Wyeast 1056 er vel tilsvarende. Etter min erfaring gir 1056 (omtrent) samme resultat som US-05. Men vil prøve litt forskjellige andre gjærtyper før jeg kan fastslå om dette er min favorittgjær til US ales. Må vel innrømme at jeg synes resultatet kan bli for rent og nøytralt sjøl om i APA og IPA er det vel streng tatt humlen som skal spille førstefiolin.

 

[Oddvar Demmo]

Mange (mindre-mikro) bryggerier bruker tørrgjær grunnen kostnader. Også belgiske.. så tørrgjær kan få det til.

Men da antar jeg at det produseres store mengder gjær ved hjelp av starter slik som ved ferskgjær. ellers blir det dyrt med tørrgjær, mye dyrere faktisk ?
Til juleølet mitt vil det gå med tørrgjær til 500 NOK evt
50,- i tørrgjær + 50,- i DME
VS 80,- i ferskgjær + 50,- i DME

Så at starter ikke trenges på tørrgjær fordi den er billig lyder feil hos meg.

 

[Chriselv]

Til juleølet mitt vil det gå med tørrgjær til 500 NOK evt
50,- i tørrgjær + 50,- i DME
VS 80,- i ferskgjær + 50,- i DME

Dette kan vel ikke stemme. Hvor mye, og hvor sterkt juleøl skal brygges? 11,5 g tørrgjær holder jo fint til 20 - 25 l øl.

 

[Oddvar Demmo]

Til juleølet mitt vil det gå med tørrgjær til 500 NOK evt
50,- i tørrgjær + 50,- i DME
VS 80,- i ferskgjær + 50,- i DME

Dette kan vel ikke stemme. Hvor mye, og hvor sterkt juleøl skal brygges? 11,5 g tørrgjær holder jo fint til 20 - 25 l øl.

Jeg synes heller ikke det stemmer men til 50 liter trenges 100-150 gram ved 9 graders gjæring, eller har det blitt så varmt igjen her i nord at jeg ikke greier regne ?

http://www.fermentis.com/FO/pdf/HB/EN/Saflager_W-3470_HB.pdf

 

[arve.thue]

Mener å ha lest at flytende gjær kan være svært var for temperaturendringer under lagring. Dessuten så vil vel mengden av inaktiv gjær i røret øke ettersom holdbarhetsdato nærmer seg?
Om dette stemmer så er det jo noe som trekker litt ned for flytende gjær.

Synes alle gjærtrådene og bøker jeg har lest sier at en aldri må lage starter av tørr-gjær kun av flytende gjær. Dette skjønner jeg ikke helt. Om tørrgjæren er i en dvaletilstand inntil den blandes i veske, så bør en jo kunne lage en starter etter at tørrgjæren har blitt blandet i vann først? Og da burde vel celletallet øke før pitching og resultatet burde bli masse aktiv gjær?

Er det noen som har forsøkt å bruke samme oppskrift med både flytende og tørrgjær som evt. kan si noe om hvilke forskjeller det ga på smak/resultat?



Edited:
Ok, fant mer info på HowToBrew.com
Ser at utvalget av flytende gjær er større og at en lettere kan velge riktig gjær da.
Men det er heller ikke her noe mer info om hvorfor en ikke skal bruke en tradisjonell starter på tørrgjær. Om det er slik at tørkeprosessen kan være hard for gjæren så bør jo absolutt en starter være å foretrekke siden det da vil bli produsert nye og friske gjærceller som er klar til å bryte ned søtsakene i vørteren.

Er jeg helt på tur her og overser noe elementært  eller kan det være verdt å lage starter også for tørrgjær?

 

[Kjetil S]

Hva med en enlel pils på Saflager?

Har hatt godt resultat med w34/70, men har hørt litt ymse om s-23. Til lagerøl med kraftigere maltpreg blir den kanskje litt kjedelig.

Sent from my X10mini using Tapatalk

 

[Arne M]

Har vurdert å bytte over til US-05 til mine helt basic APAs. Men... har forelska meg helt i WLP 001

US-05 og WLP 001 (og Wyeast 1056) skal vel såvidt jeg har forstått komme fra samme gjærstamme.

 

[Gahr]

Mener å ha lest at flytende gjær kan være svært var for temperaturendringer under lagring. Dessuten så vil vel mengden av inaktiv gjær i røret øke ettersom holdbarhetsdato nærmer seg?
Om dette stemmer så er det jo noe som trekker litt ned for flytende gjær.

Synes alle gjærtrådene og bøker jeg har lest sier at en aldri må lage starter av tørr-gjær kun av flytende gjær. Dette skjønner jeg ikke helt. Om tørrgjæren er i en dvaletilstand inntil den blandes i veske, så bør en jo kunne lage en starter etter at tørrgjæren har blitt blandet i vann først? Og da burde vel celletallet øke før pitching og resultatet burde bli masse aktiv gjær?

Er det noen som har forsøkt å bruke samme oppskrift med både flytende og tørrgjær som evt. kan si noe om hvilke forskjeller det ga på smak/resultat?



Edited:
Ok, fant mer info på HowToBrew.com
Ser at utvalget av flytende gjær er større og at en lettere kan velge riktig gjær da.
Men det er heller ikke her noe mer info om hvorfor en ikke skal bruke en tradisjonell starter på tørrgjær. Om det er slik at tørkeprosessen kan være hard for gjæren så bør jo absolutt en starter være å foretrekke siden det da vil bli produsert nye og friske gjærceller som er klar til å bryte ned søtsakene i vørteren.

Er jeg helt på tur her og overser noe elementært  eller kan det være verdt å lage starter også for tørrgjær?

Det skg ikke ha noe for seg å lage starter til tørrgjær, da tørrgjæren etter sigende er produsert med tanke på at den skal ha maksimale energireserver etter endt prossess. Det er slik sett mye enklere bare å bruke nok gjær i utgangspunktet.

Å sette en starter gjøres både for formeringens skyld, men også for å tilføre energireserver.  Men siden næringstilgangen egentlig er relativt knapp i en starter, kan resultatet bli suboptimalt i forhold til det å starte med en større mengde tørrgjær. Da er det langt enklere kun å rehydrere en rett mengde gjær til å begynne med.

Tørkingen kan være hard på gjæren, en del strains takler det helt greit, mens andre ikke tåler det i det hele tatt. Dette er grunnn til at det finnes lite tørrgjær godt egnet til øl (til vin er dog tilfelet et helt annet, der er utvalget svært godt).

Sent from my HTC Desire using Tapatalk

 

[arve.thue]

Det skg ikke ha noe for seg å lage starter til tørrgjær, da tørrgjæren etter sigende er produsert med tanke på at den skal ha maksimale energireserver etter endt prossess. Det er slik sett mye enklere bare å bruke nok gjær i utgangspunktet.

Tørkingen kan være hard på gjæren, en del strains takler det helt greit, mens andre ikke tåler det i det hele tatt. Dette er grunnn til at det finnes lite tørrgjær godt egnet til øl (til vin er dog tilfelet et helt annet, der er utvalget svært godt).

Ja da må naturlige oppfølgingsspørsmål være hvilke tørrgjær erfarne bryggere trygt anbefaler?
Og er det noen brygg som er mer egnet enn andre til å bruke tørrgjær i?

Som andre har sagt alt så ønsker jeg å ha endel tørrgjær liggende for ad-hoc brygging. Så hvilke gjærtyper og gjærstammer bør jeg kjøpe?

 

[Gahr]

Safale S-05. Til stort sett all amerikansk ale.

Sent from my HTC Desire using Tapatalk

 

[Trond.A]

Hva med Saflager W-34/70? til pils!