Gjærnæring

[Amarillo]

Mulig at nerd var et negativt ladet ord en gang, men jeg oppfatter det ikke sånn i dag. Jeg tolker det nøytralt eller positivt, en humoristisk betegnelse på en person som har mer enn normal kunnskap om et tema.

Brukes det negativt er det lett å skjønne ut fra kontekst at det er ment negativt.

 

[Tor.]

Det blir antakelig ofte oppfatta sånn, i alle fall hvis du tenker på hva en som driver med nerding, kalles. En nerd, altså. Hva ser du for deg da?

Kunnskap: https://no.wikipedia.org/wiki/Nerd

Tja, det er vel når man graver seg ned i nitti gritti detaljer på et eller annet kunnskapsområde som hvermansen ikke bryr seg noe som helst om, iaffal ikke på det detaljnivået. Og hvor man driter fullstendig i at det ikke er interessant for hvermannsen. Kjempegøy! Gjør livet verdt å leve!

 

[erikraude]

Det er vel relativt få her som ikke med stolthet ville kalle seg en nerd. Med mindre de har en helt annen forståelse av begrepet enn meg.

 

[Finn Berger]

jaja - jeg får vel gi meg, da. Men jeg insisterer på at bryggenerding, helt uavhengig av hvordan man tolker begrepet, er i bryggerallmenhetas interesse. Og den som mener det finnes unyttig kunnskap, skal jobbe hardt for å overbevise meg.

 

[erikraude]

jaja - jeg får vel gi meg, da. Men jeg insisterer på at bryggenerding, helt uavhengig av hvordan man tolker begrepet, er i bryggerallmenhetas interesse. Og den som mener det finnes unyttig kunnskap, skal jobbe hardt for å overbevise meg.

Selvsagt er nerding i allmenhetens interesse! Både her og andre steder.

 

[Steinar Huneide]

Vi må se på bruk av gjærnæring i sammenheng med alt annet vi gjør for å sikre best mulig øl.

Generelt er det vel alltid en dårlig strategi å stelle seg sånn at man må kompensere for en mangel man hadde kunnet sørge for ikke oppsto. Men gjærnæring kompenserer for mangler vi ikke kan forebygge; det er poenget med å bruke det. Noen ganger er det bare små mangler, og da kan vi kanskje snakke om tiendels prosenter, men andre ganger kan det være mer alvorlig. Da kan gjærnæringa utgjøre forskjellen på et godt øl og dodraugmat.

Har faktisk litt vanskelig for å tenke meg at det kan være så sort/hvitt i ytterste konsekvens. Jeg har både drauflasset og kveikbrølt med drøye underpitcher uten at jeg kan skylde på gjæra for at det blei dårligere øl enn forventet.

Oksidering ved tapping til fat har vært min fiende over en periode før jeg fant ut at det har vært luftboble i butterfly ventilen og falskluft i sprukken ballock og litt sånn stæsj.

Men, jeg gjenbruker gjær sjeldent mer enn en gang og kveiken er supergjær så den fikser nærmest uansett god utgjæring uten utilsiktede usmaker. Får vel skrive det sånn siden ikke alle liker kveik.

 

[Finn Berger]

Har faktisk litt vanskelig for å tenke meg at det kan være så sort/hvitt i ytterste konsekvens. Jeg har både drauflasset og kveikbrølt med drøye underpitcher uten at jeg kan skylde på gjæra for at det blei dårligere øl enn forventet.

Oksidering ved tapping til fat har vært min fiende over en periode før jeg fant ut at det har vært luftboble i butterfly ventilen og falskluft i sprukken ballock og litt sånn stæsj.

Men, jeg gjenbruker gjær sjeldent mer enn en gang og kveiken er supergjær så den fikser nærmest uansett god utgjæring uten utilsiktede usmaker. Får vel skrive det sånn siden ikke alle liker kveik.

Sånn jeg trur du brygger, vil du neppe få problemer pga. mangler som kunne avhjelpes med gjærnæring. Det måtte være om du brygga med mye sukker/umalta kornprodukter, og kanskje i sterke øl.

Kveik er forresten blant de gjærtypene som har størst behov for nitrogen. Du kunne jo teste å hive oppi litt gjærnæring. (Sjekk diagrammene her: https://escarpmentlabs.com/blogs/resources/fan-its-what-beer-yeast-craves)

 

[Steinar Huneide]

Kveik er forresten blant de gjærtypene som har størst behov for nitrogen. Du kunne jo teste å hive oppi litt gjærnæring. (Sjekk diagrammene her: https://escarpmentlabs.com/blogs/resources/fan-its-what-beer-yeast-craves)

Tja, forrige med Skare fikk ti gram frossen gjær. Fikk en halvfull liters ziplock pose med tørket topphøstet gjær. Cirka hundre gram. Reproduserte seg godt den.

Samme med Raftevold Gård bare at den bunnhøstes. Lot vørteren bunnfelle i kjelen før tapping så hva den fikk spise seg feit på var ganske klar vørter og jeg er da trygg på at det er bare gjær jeg har tørka og ikke cold break.

 

[Finn Berger]

Tja, forrige med Skare fikk ti gram frossen gjær. Fikk en halvfull liters ziplock pose med tørket topphøstet gjær. Cirka hundre gram. Reproduserte seg godt den.

Samme med Raftevold Gård bare at den bunnhøstes. Lot vørteren bunnfelle i kjelen før tapping så hva den fikk spise seg feit på var ganske klar vørter og jeg er da trygg på at det er bare gjær jeg har tørka og ikke cold break.

FAN bunnfelles vel ikke, så det er vrient å si noe om den erfaringa. Sier du det blei godt øl, så blei det jo godt øl.

Jeg har ingen ambisjoner om å krangle med folks erfaringer. Jeg er i denne sammenhengen opptatt av hva forskning/teori sier, og så har jeg en ganske klar egen erfaring av at ølet mitt har blitt vesentlig bedre etter hvert som jeg har lært meg mer, og har prøvd å omsette det i praksis.

 

[loebrygg]

Men, jeg gjenbruker gjær sjeldent mer enn en gang og kveiken er supergjær så den fikser nærmest uansett god utgjæring uten utilsiktede usmaker. Får vel skrive det sånn siden ikke alle liker kveik.

Hvis man i utgangspunktet brygger øl med usmaker spiller det vel liten rolle

 

[Steinar Huneide]

Hvis man i utgangspunktet brygger øl med usmaker spiller det vel liten rolle

Du hadde nok kanskje blitt overrasket hvor godt noen øl kan bli med rett gjærsort. Det brygges jaggu mye skvip rundt om på Sunnmøre, men også mye som er ganske bra.

 

[torbj b-n]

Jeg ser med interesse hva du skriver om økende behov for tilsetting av kjemi når gjæren har vært brukt noen ganger. Har du noen tanker om hvorfor det ikke har etablert seg noen tradisjon for tilsvarende «gjærpleie» når det gjelder kveik? Som vel er gjenbruksgjæren framfor noen?

 

[Finn Berger]

Jeg ser med interesse hva du skriver om økende behov for tilsetting av kjemi når gjæren har vært brukt noen ganger. Har du noen tanker om hvorfor det ikke har etablert seg noen tradisjon for tilsvarende «gjærpleie» når det gjelder kveik? Som vel er gjenbruksgjæren framfor noen?

Godt spørsmål - som sikkert fortjener et bedre svar enn jeg kan hoste opp nå. Men dette er nå det jeg kommer på i farta:

Det blir jo øl, uansett. Det blir det med alle gjærtyper. Det vil jeg tru er én grunn.

At det ikke har etbalert seg noen tradisjon for å gi kveik tilskudd, skyldes vel ellers at man ikke fikk noen erfaring for at det kunne lønne seg å slenge oppi litt magnesium, eller gi litt ekstra nitrogen. Hvordan skulle man fått det? Den kunnskapen vi har tilgang på nå om hva som kan være gunstig, er et resultat av avansert vitenskap. Og som et resulat brygges det nok stort sett vesentlig mye bedre øl nå enn for bare 50 år sida. "Bonden er en listig rev, tar poteten opp med grev", står det i den gamle studentervisa som hyller akevitten. Men det er grenser for hva man kan vente at han skulle komme på.

Men kveiken var jo nødt til å tilpasse seg ekstreme former for mishandling. De typene som har overlevd, er jo virkelig "overlevere". Kanskje ligger det noe der? Men når det gjelder evolusjonære betraktninger, kan det jo like gjerne være slik at man vente seg til å like det ølet man fikk - i mangel på alternativer. Jeg er ikke spesielt glad i de smakene kveiken produserer, og har ingen planer om å prøve meg på å brygge med kveik. (Men jeg har smakt tradisjonsøl som jeg ikke kan si er ille - om jeg aldri så gjerne ville.)

Kveik er forøvrig en av de gjærtypene som forbruker mest nitrogen, og som sånn sett bør tjene på å få ei ekstra forsyning.