En ting er greit å si: Funker det for deg, så fortsett med det. Jeg er ikke opptatt av å få tatt livet av SNS - jeg gjør ofte noe lignende sjøl - men jeg blir litt oppgitt over at noen kan kolportere så mye tvilsomt - i beste fall høyst diskutabelt - på en så bastant og sjølsikker måte som det gjøres i argumentasjonen for SNS og mot magnetrørerformering i denne teksten.
Jeg opplever ikke at starterne mine lukter så fryktelig ille - jeg kunne ha drukket det ølet i et knipetak, faktisk. Men om den får stå og snurre for lenge, etter at sukkeret er spist opp, går gjæren, hvis den får tilgang på oksygen, løs på etanolen for å få tak i karbon. Og da produserer den eddiksyre, og det vil du definitivt ikke ha i ølet ditt. Om det er så ille for gjæren, veit jeg ikke.
Jeg har aldri sett noen seriøs påstand om at gjæren skulle bli stressa av magnetrøreren. Det er bare en sånn "å, det er sikkert traumatisk for gjæren å bli herja sånn med"-tankegang. (En helt annen sak er det med tørrgjær, som trenger ro i den sårbare fasen da den tar til seg væske.)
Du skal bruke en del gjærnæring i en starter på rører. Det som begrenser formeringa er ikke bare tilgangen på energi, og på cellemembranråstoff, men også andre næringsstoffer - særlig fritt aminonitrogen (FAN, aminosyrer).
Det er absolutt ingen tvil om at du får sterkere cellevekst når det tilføres oksygen, men magnetrørerne våre er nok ikke den mest effektive måten å gjøre det på - men relativt praktisk. Men for at de skal være noenlunde effektive, må en ikke fylle for mye vørter i kolbene, og en må ha en tilstrekkelig kraftig bevegelse til at en får blandet inn nok luft til å få effekt. Jeg er temmelig skeptisk til de Intellab-rørerne som mange har (jeg har en jeg, også, og er mektig misfornøyd med den).
I Yeast (s.140 refererer White og Zainasheff et forsøk de gjorde med å tilsette 100 milliarder celler (WLP001) til ulike volumer vørter. De ga ikke oksygen og de ristet ikke starteren; den sto hele tida i ro. (Men det er nok rimelig å regne med at denne gjæren var helt fersk, og altså allerede hadde fulle lagre av cellemembranråstoff.) I små volumer får du dårlig cellevekst. I en halvliter var det så å si ingen vekst, i en liter fikk de en tilvekst på 50 milliarder, og i halvannen liter var den på 80 milliarder. Dette var det forholdet mellom mengde gjær du starter med og volum vørter, dvs. det forholdet som ga mest igjen for investert vørter.
Sammenlign dette med den tilveksten på 150 milliarder per liter vørter som du får i følge kalkulatorene når de baserer seg på Troesters ligninger for starter på magnetrører.
Jeg veit ikke hvor mye gjær du starter med (eller jeg har glemt at du har sagt det
). Men det å hive ei pakke gjær oppi 1 liter vørter kan umulig - i alle fall ut fra det jeg veit/har lest - gi mye vekst. Den magiske ristinga som starter det hele, kan jeg ikke forstå skal kunne gi noen slags supereffekt; du kan uansett maks komme opp i 8 ppm på den måten, og om du kunne komme høyere, ville det ikke ha noen betydning, siden gjæren bare kan bruke en viss mengde oksygen. Alt over er bortkasta.
Men du får veldig frisk og fin gjær som "hits the ground running", og antakelig er behovet for antall gjærceller - forutsatt at gjæren er frisk - overdrevet. Så jeg er ikke spesielt overraska over at dette funker.