Gjærstarter
- Trådstarter hansbt
- Startdato
Kloakk
Norbrygg-medlem
Til 25 liter på 15 grader vil det holde med 2,5 liter starter, og ja etter du har pitcha gjæra så tilsetter du 1 eller 2 bokser vørterøl, alt ettersom hvor mye gjær du vil ha, i den "tomme" kolben og lar den stå noen dager i romtemperatur for så å sette i kjøleskap til bunnfelling.
Så kan du dekantere etter noen dager i kjøleskap og putte den gjæra i en egnet beholder til å sette en ny starter når det skulle være nødvendig
Ekornskurken
Norbrygg-medlem
Um, dette er den merkeligste metoden jeg har hørt, og jeg føler den kan gi litt rom for kontaminering, men så er jeg overforsiktig, så den funker helt sikkert.Til 25 liter på 15 grader vil det holde med 2,5 liter starter, og ja etter du har pitcha gjæra så tilsetter du 1 eller 2 bokser vørterøl, alt ettersom hvor mye gjær du vil ha, i den "tomme" kolben og lar den stå noen dager i romtemperatur for så å sette i kjøleskap til bunnfelling.
Så kan du dekantere etter noen dager i kjøleskap og putte den gjæra i en egnet beholder til å sette en ny starter når det skulle være nødvendig
Det jeg gjør er at om jeg trenger 2,5 liter til brygget, så setter jeg en 3 liters starter. Så når den er ferdig på snurreren så tar jeg av 0.5 liter, som går på egen flaske, lar den gjære ut så setter jeg den kaldt med korken helt på (om ferdig utgjæret), og benyttes til en ny starter en eller annen gang. De 2,5 literene som er igjen gjærer jeg ut, setter kaldt for å få bunnfelling dekanterer og pitcher i brygget. Det er en ganske enkel metode synes jeg.
Kloakk
Norbrygg-medlem
Ja det er godt mulig det øker sjansen for kontaminering, men i dette tilfelle var starteren allerede satt og alternativet var å kjøpe en ny pakke gjær.
Jeg tror dessuten at å gjøre det på den måten jeg beskriver opp mot å høste gjær fra endt brygg som skal skylles i 4 steg gir en mindre fare for kontaminasjon enn høstet gjær, men skylling av gjær fra endt brygg gjør jo folk hele tiden, tilsynelatende uten problem.
Jeg bruker denne metoden stort sett bare når jeg rehydrerer tørrgjær som jeg vil spare på og da er det jo ikke lange tiden fra rehydrering til vørterøl kommer i kolben, men antar at det fungerer greit også på en starter.
Jeg mener @Holmentoppen gjør noe lignende så han kan kanskje skinne noe lys på hvilke risikoer som er og sin metode.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Jeg har etterhvert kommet fram til en rutine som fungerer godt her på bruket. Den er veldig enkel:
For å minimere trub i gjæringkaret pleier jeg å tappe de første literne som kommer gjennom motstrømskjøleren på PET brusflasker. Det blir gjerne 2 flasker/3 liter. (Bruker whirlfloc, så truben bunnfeller godt.) Denne vørteren brukes til OG-måling og diverse andre ting. Er det mye, tømmer jeg kanskje en liter eller to i gjæringskaret. Eller setter i fryseren til bruk i startere eller som speise.
Har jeg brukt starter/ferskgjær heller jeg én til halvannen desiliter vørter i erlenmeyerkolben og skyller godt ut av den. Tømmer så over i et syltetøylass eller en labflaske, og lar blandingen stå 36-ish timer på kjøkkenbenken med løst lokk. Da blir det et fint lag med ren gjær i bunnen – og dette danner grunnlag for neste starter. Man kan selvsagt like gjerne bruke vørterøl, men siden det er nykokt vørter tilgjengelig bruker jeg helst det. Vørteren har dessuten gjærnæring, så jeg slipper å tenke på det ved neste korsvei. Desinfiserer selvsagt PET og labflasker, men det er alt.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Ulempen ved det der er at jeg ofte trenger hele starteren - og mer enn 3 - 3,5 liter vil jeg nødig ha i kolben. Men ellers er jeg helt enig i at det er en utmerket måte å gjøre det på. Og ganske vanlig, tror jeg. Men @Holmentoppen sin teknikk fungerer også veldig godt. Jeg bruker den en del.
Ekornskurken
Norbrygg-medlem
Jeg klarer å få malstrøm til bunns med 4 liter i kolben, så jeg har i utgangspunktet det som maks i fem literen.
Lagde en starter i går kveld (WLP850) - var lit sliten i hode, tror jeg, etter en lang tur til Lunner....brukte alt for mye gjærnæring (mengde jeg vanlig bruker i gjæringskaret) og jeg tror jeg drepte hele greia. Stinker som pokker og har ikke hatt noe Krausen...
Ang. næring, bruker dere både i starteren og i gjæringskaret?
Ang. næring, bruker dere både i starteren og i gjæringskaret?
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Auda, nå følte jeg meg nesten litt ansvarlig
.Men om du brukte mye gjærnæring, tar nok ikke det knekken på gjæren. Det skal noe til. Jeg bruker ei halv teskje til en starter på 2-3 liter. Gjæren skal formere seg mye, og trenger forholdsvis mye mer enn under normal gjæring, hvor det ikke produseres så mye ny gjær.
Du skal ikke bruke gjærnæring i både starter og brygg, og strengt tatt er gjærnæring bare nødvendig når du har gjær som har jobba et par runder allerede. Eller om du bruker mye råfrukt (sukker og/eller umalta kornprodukter). Lager du en starter, bør du gi gjærnæring der, og ikke i brygget - med mindre du bruker mye råfrukt, altså.
Et unntak kan være lagerøl. Det kan være lurt å gi en ekstra dose med gjærnæring der i det du har nådd toppunktet i gjæringsaktiviteten - i alle fall om du sliter litt med H2S i ølet. Det produseres mer av det når det begynner å bli tynt med FAN i vørteren.
Det er viktig at du bruker gjærnæring med sink i. Wyeast sin har det, Cervomyces har det - men Whitelabs sin har det ikke.
Auda, nå følte jeg meg nesten litt ansvarlig
Men om du brukte mye gjærnæring, tar nok ikke det knekken på gjæren. Det skal noe til. Jeg bruker ei halv teskje til en starter på 2-3 liter. Gjæren skal formere seg mye, og trenger forholdsvis mye mer enn under normal gjæring, hvor det ikke produseres så mye ny gjær.
Du skal ikke bruke gjærnæring i både starter og brygg, og strengt tatt er gjærnæring bare nødvendig når du har gjær som har jobba et par runder allerede. Eller om du bruker mye råfrukt (sukker og/eller umalta kornprodukter). Lager du en starter, bør du gi gjærnæring der, og ikke i brygget - med mindre du bruker mye råfrukt, altså.
Et unntak kan være lagerøl. Det kan være lurt å gi en ekstra dose med gjærnæring der i det du har nådd toppunktet i gjæringsaktiviteten - i alle fall om du sliter litt med H2S i ølet. Det produseres mer av det når det begynner å bli tynt med FAN i vørteren.
Det er viktig at du bruker gjærnæring med sink i. Wyeast sin har det, Cervomyces har det - men Whitelabs sin har det ikke.
Ok, takker igjen - jeg skal justere rutinene mine litte gran. Jeg brukte nå 1 gram på 1.5 liter og det lukter ikke bra. Etter kjøling i natt ser det ut at mye gjær har blitt produsert likevel, så jeg skall sette steg 2 i kveld (3.5 liter). Har kjøpt noe poser Diamond som "back-up"....øl skal det bli av.
Hva mener du med:
"Et unntak kan være lagerøl. Det kan være lurt å gi en ekstra dose med gjærnæring der i det du har nådd toppunktet i gjæringsaktiviteten - i alle fall om du sliter litt med H2S i ølet. Det produseres mer av det når det begynner å bli tynt med FAN i vørteren."
Du hiver inn 0.5 gram (per 20 liter) når gjæringen er på toppen?
Finn Berger
Moderator
Jeg veier ikke, jeg bruker måleskjeer. Ei halv teskje er mer enn o,5 gram, kanskje nærmere 2?
At det stinker, er lagergjærens natur
. Ikke noe å bry seg om.Hvor mye gjær regner du med at du får på den halvliteren du tar vare på? Må vel ha et utgangspunkt når du setter neste starter.
Finn Berger
Moderator
Nei, det trenger du egentlig ikke. Et rimelig anslag er riktignok at det er sånn ca. 75 milliarder celler, eller litt mer, i den halvliteren, men så går jo tallet relativt raskt nedover under lagring, så med mindre du setter ny starter på den ganske raskt, ville jeg ikke bekymra meg om å beregne det tallet. Det blir uansett helt sikkert feil
.Du må jo ha en sånn noenlunde ide om hvor mange celler du har når du skal brygge, og det vi går ut fra, er at du får ca. 150 milliarder nye celler per liter starter (vørterstyrke 1.040) på magnetrører. Og så er ikke den vesle skvetten du starter opp med noe du skal regne inn.
Men celletallet er ikke viktig. Så lenge du bare har frisk gjær, og steller pent med den, blir det bra innafor et ganske stort celletallsspenn. En annen sak er at det er en god ide å holde mengden du bruker til et bestemt øl noenlunde konstant gjennom å gjøre det samme med samme mengde starter hver gang.
Har gjæren fulle lagre av membranråstoff når den starter opp gjæringa og formeringa etter tilpasningsfasen (lag-fasen), kan den i teorien 8-doble antallet sitt før membranråstoffet når et så lavt nivå at den slutter å formere seg. Det trur jeg det er veldig sjelden den har behov for å gjøre for å klare å ete opp alt sukkeret i vørteren. Så frisk gjær som enten har fulle lagre, eller som får nok oksygen til å bygge opp fulle lagre, trenger du antakelig mindre av enn vi gjerne trur vi trenger. Og så skal det på den annen side mye til å bruke for mye
. Konklusjonen blir at det har lite for seg å fintelle celler, noe du dessuten må ha mikroskop for å gjøre om beregningene skal være noe i nærheten av å være verdt å stole på.
