Er det nok gjær i bunnfallet på ei ølflaske til å bruke denne i et nytt brygg? Det blir jo i såfall en grei måte å få tak i gjær til spesielle øltyper man kjøper på polet, dersom man vil prøve å gjenskape disse. Hvordan går jeg isåfall frem? JEg har til nå kun pitchet tørrgjær rett i dunken, så har ingen erfaring med håndtering av ferskgjær.
Gjenbruk av gjæren i feks Nøgne Ø flasker
- Trådstarter kjaerstad
- Startdato
Det går an det. Step up gjennom flere startere. Les gjerne boka Yeast av Jamil og Chris White. Du må dog passe på at ølet er naturlig karbonert (det er ikke alltid det man ser i bunnen av flaska er gjær), ikke har hatt for høy alkoholprosent (eller IBU) samt at ølet er flasket med samme gjær som har gitt karakteren til ølet (gjæret med).
Vet ikke hva NØ gjør, men jeg vet det er spekulert mye i dette for en del år siden.
Resultatet av dette var at de store komersielle bryggeriene karbonerte med annen gjær enn husets hovedgjær.
Men det er fullt mulig å lage starter og dyrke frem kulturen, om forholdene i stamølet ligger til rette for det.
Begynn med en liten starter, og jobb deg videre derifra.
Resultatet av dette var at de store komersielle bryggeriene karbonerte med annen gjær enn husets hovedgjær.
Men det er fullt mulig å lage starter og dyrke frem kulturen, om forholdene i stamølet ligger til rette for det.
Begynn med en liten starter, og jobb deg videre derifra.
kjaerstad skrev:
Det står en plass inni boka How to Brew hvordan du høster fra ølflasker som dette. Iflg boka burde du ha bunnfall av 4-5 flasker tror jeg for å få nok levende gjær. I tillegg bør man bruke så fersk øl som mulig.
Regner med du kan finne litt om det på sida her: http://www.howtobrew.com/
gustavf
Administrator
Det er ikke spesielt vanskelig å høste gjær fra flasker, men som nevnt over bør du være sikker på at gjæren du høster faktisk er den du ønsker. Du må også være veldig nøye med hygiene, for du dyrker opp gjennom flere trinn og bakterier vil kose seg like mye som gjæren mens du gjør det.
Jeg ville ikke vært spesielt bekymret for alkoholinnholdet eller IBU i det opprinnelige ølet. Det skal en del til for at du ikke får nok levende celler.
Før du begynner, trenger du noen glass med starter. Jeg foretrekker å ha en starter uten bunnfall, for bedre å se gjæren, så vørterøl er et glimrende utgangspunkt. Ta to små og et normalt syltetøyglass. Desinfiser dem skikkelig, for eksempel ved koking. (Vær forsiktig med bruk av StarSan, da du veldig fort kan få for mye rester i den første starteren.) Ha rundt en halv desiliter, en desiliter og to-tre desiliter starter i glassene. Sett på lokkene.
Når ølflaska du skal ha gjær fra er nesten tom, desinfiserer du toppen og heller gjærslammet i den minste starteren. Rist godt og la stå i tre-fire dager, til du har et bunnfall av gjær i glasset. Slipp ut CO2 med gjevne mellomrom. Hell hele den første "ministarteren" over i nest minste starter og gjenta. Her bør du se tydelig gjæring og en del mer bunnfall enn i første glass. Hell dette igjen over i det største syltetøyglasset.
Denne starteren, et par desiliter, er så stor at du garantert får glassbombe om du ikke slipper ut gass undervegs. Du kan, for eksempel, la lokket ligge løst på. Når denne starteren er ferdig gjæret, sitter du igjen med en tydelig mengde gjær. Bruk dette til en normal starter på en til to liter, og etter den starteren har du omtrent like mye gjær som i ei vanlig gjærpakke.
Jeg ville ikke vært spesielt bekymret for alkoholinnholdet eller IBU i det opprinnelige ølet. Det skal en del til for at du ikke får nok levende celler.
Før du begynner, trenger du noen glass med starter. Jeg foretrekker å ha en starter uten bunnfall, for bedre å se gjæren, så vørterøl er et glimrende utgangspunkt. Ta to små og et normalt syltetøyglass. Desinfiser dem skikkelig, for eksempel ved koking. (Vær forsiktig med bruk av StarSan, da du veldig fort kan få for mye rester i den første starteren.) Ha rundt en halv desiliter, en desiliter og to-tre desiliter starter i glassene. Sett på lokkene.
Når ølflaska du skal ha gjær fra er nesten tom, desinfiserer du toppen og heller gjærslammet i den minste starteren. Rist godt og la stå i tre-fire dager, til du har et bunnfall av gjær i glasset. Slipp ut CO2 med gjevne mellomrom. Hell hele den første "ministarteren" over i nest minste starter og gjenta. Her bør du se tydelig gjæring og en del mer bunnfall enn i første glass. Hell dette igjen over i det største syltetøyglasset.
Denne starteren, et par desiliter, er så stor at du garantert får glassbombe om du ikke slipper ut gass undervegs. Du kan, for eksempel, la lokket ligge løst på. Når denne starteren er ferdig gjæret, sitter du igjen med en tydelig mengde gjær. Bruk dette til en normal starter på en til to liter, og etter den starteren har du omtrent like mye gjær som i ei vanlig gjærpakke.
