Hansa sin IPA og ønser å lage noe lignende

Beer Judge Certification Program (BJCP)-2008, sekjon 14 definerer hvordan de ulike IPA'ene bør være ifm bedømming av øllene...

Men BJCP er en greie for amerikanske hjemmebryggere, og 2008-versjonen har mange dustete feil, som fikk lov til å være med fordi de uansett bare svarer til amerikanske hjemmebryggeres fordommer. Når Hansa velger å kalle sin pale ale IPA, antar jeg at dette først og fremst kommer av at de nylig har hatt en lys lager de kalte Pale Ale.
 
Det er vel mest fordi at de ser at "IPA" selger, og de vil slenge seg med på pengekarusellen, men vil gjøre den tilgjengelig for folk flest så de må lage den innenfor "butikk"-rammene.
 
Da
Nå kjenner jeg ikke jeg de vitale stats på Hansa sin IPA, men det er vel et butikkøl? Og i så fall faller den allerede der utenfor BJCP sine guidelines på alkoholstyrke, og så er det vel godt mulig IBU'en er litt lavere enn den burde?

Det er klart det viktigste er at det smaker godt, men kategorier og klasser er jo der av en grunn, kjøper man noe som er stemplet som en IPA forventer man jo gjerne trøkket til en IPA.
Da regner du vel ikke ægir sin vetlebror som Ipa, den holder jo butikkstyrke.
 
Det finnes forresten minst 100 engelske IPA-er på Ratebeer som har under 5% alkohol. Ratebeer sorterer mange av dem under Bitter, men de selges som IPA.
 
Men det er britiske IPA'er.. "men" ja, heh.

Hansa sin prøver å være amerikansk som heller mot west coast mtp humla og den tynne kroppen, så sånn sett så faller den igjennom.
 
Da regner du vel ikke ægir sin vetlebror som Ipa, den holder jo butikkstyrke.
Den har jo "Session IPA" på etiketten, hvilket både illustrerer en ærlig etikett og ikke minst at det ikke er noen "vanlig" IPA...

Men nei, for MIN del handler det om en forventning til stilen, hvis jeg tror jeg kjøper chili og kommer hjem med paprika så blir det feil. Hvor sterkt det må være før du eller andre anser det som chili legger jeg meg ikke opp i.
 
spiller det virkelig ingen rolle hva det heter/er? hmm... så hvis jeg går på butikken for å kjøpe, f.eks. en ipa, da velger jeg en flaske/boks som sier IPA. når jeg da kommer hjem med en veldig mild pale ale så blir jo det en nedtur? det er klart at det finnes tilfeller som ligger midt mellom de to typene med øl, men det jeg mener angående hansa ipa er at det er så klart i nedre del av pale ale -skalaen at det blir flåsete å kalle det for en IPA.

helt enig i at ikke alt kan komme i riktig klasse osv og at Hansa skal ha cred for å lage nye øl.. det er topp. men de kan fortsatt kalle en pale ale for en pale ale.
Når jeg går i butikken og kjøper en boks det står ipa på, så vet jeg at det er et øl hvor noen kompromisser er inngått i og med at ølet er lov til å selge i vanlig butikk i stedet for polet.
 
Spørs om ikkje puritanarane frikjenner alt som kjem frå eit mikrobryggeri, for det er jo industrialistane som Hansa som skal få tynen her inne...!

Jeg er enig med deg, amatøren. Mange inne på dette forumet er alltid mye mer kritisk til produkter som kommer fra de såkalte "industribrggeriene". Blir faktisk litt lei av den holdningen. Saken er den at de store bryggeriene har steinkoll på bryggeprosessen og får stabile resultat mange av mikrobryggeriene bare kan drømme om.. Det betyr derimot ikke at det trenger å være spesielt spennende øl.. Hansa skal tjene penger. De tenker produktutivkling og markedssegmentering. 99% av Hansas kunder sitter ikke på dette forumet og diskuterer BJCP-guidelines..

Og til kommentaren om at Hansas butikk-IPA bare er en nedvannet versjon av polutgaven... ja, det er den sikkert. Ikke noe feil med det. Mange mikrobryggerier brygger også high gravity, for deretter å tilpasse produktet forskjellige markeder.
 
Hansa skal tene pengar, men det skal mikrobryggeria òg. I stadig større monn etterkvart som kapitalen finn denne bransjen interessant å melke. Ser ein på rekneskapstala til veletablerte mikrobryggari, har dei også overlegent betre marginar enn dei store bryggeria. Der Hansa i gode år har 7-10% netto, har Nøgne Ø, Ægir, Haandbrygeriet jamnt over det doble.

Har det til dags dato skjedd at eit mikrobryggeri har trukke eit parti frå marknaden? I tilfelle ikkje, er dei meir kresne på kva dei slepp ut? Neppe. Eg har ihvertfall eit par døme kor eit parti burde vore trukke, td har eg to gongar uavhengig av kvarandre opplevd at ei flaske frå Haandbryggeriet skumma over, truleg pga infeksjon eller overkarbonering.

At det kan vera dyrt å kalle noko tilbake, eller sleppe det ut på marknaden likevel, er inga unnskyldning uansett storleik på bryggeriet. Dessutan har jo mikrobryggarane ry på seg for å vera betre handtverkarar, hehe, og då skulle ein tru at maskevidda skulle vera finare enn kva den ofte viser seg å vera.
 
Sist redigert:
IPA i butikkstyrke = pale ale. Period. I Storbritannia brukes navnet fordi de ølene det gjelder en gang i tiden faktisk VAR IPA-er (sterkere og med mer humle). Skattlegging og økonomiske krav har vannet dem ut. Når bryggerier i da bruker betegnelsen IPA på svake øl, er det fordi IPA selger.

Personlig synes jeg uttrykket "session IPA" er noe tøys. Det er jo ganske enkelt en lavakoholversjon av pale ale med mye humle...
 
Hansa skal tene pengar, men det skal mikrobryggeria òg. I stadig større monn etterkvart som kapitalen finn denne bransjen interessant å melke. Ser ein på rekneskapstala til veletablerte mikrobryggari, har dei også overlegent betre marginar enn dei store bryggeria. Der Hansa i gode år har 7-10% netto, har Nøgne Ø, Ægir, Haandbrygeriet jamnt over det doble.

Har det til dags dato skjedd at eit mikrobryggeri har trukke eit parti frå marknaden? I tilfelle ikkje, er dei meir kresne på kva dei slepp ut? Neppe. Eg har ihvertfall eit par døme kor eit parti burde vore trukke, td har eg to gongar uavhengig av kvarandre opplevd at ei flaske frå Haandbryggeriet skumma over, truleg pga infeksjon eller overkarbonering.

At det kan vera dyrt å kalle noko tilbake, eller sleppe det ut på marknaden likevel, er inga unnskyldning uansett storleik på bryggeriet. Dessutan har jo mikrobryggarane ry på seg for å vera betre handtverkarar, hehe, og då skulle ein tru at maskevidda skulle vera finare enn kva den ofte viser seg å vera.

Jeg er enig i at det finnes håndverksøl av ymse kvalitet på markedet, men jeg tror ikke at mikrobryggeriene er like ukritiske til hva de sender ut på markedet som det du antyder. Jeg tror at det ofte handler om manglende kompetanse, erfaring og et salgs- og distribusjonssystem som ikke har tilpasset seg denne typen produkter.

Noe jeg synes er interessant er bryggerienes håndtering av holdbarhetsdatoer. Det virker som at mange av bryggeriene bruker 1 år som holdbarhetsdato for humlerike øl, men 2 år ser også ut til å være forholdsvis vanlig. Det synes jeg er veldig lenge, spesielt når man tar oppbevaringen av ølet i betraktning. Så hvorfor setter mikrobryggeriene så lange holdbarhetsdatoer? Er det fordi de selv mener at kvaliteten er tilstrekkelig god etter så lang tid? Eller har det noe med press fra salg og distribusjon å gjøre? Tenker Norgesgruppen "blandt disse 10 nye ølene så kan vi utelukke å ta inn de 5 som kun har 6 måneders holdbarhet. Det blir for mye svinn, små partier etc."? Eller er det så enkelt at de første bryggeriene satt en dato og så fulgte bare resten etter?

Jeg tenker at hele kjeden fra en vare forlater produsenten til det forbrukes justerer seg etter varens holdbarhet. Lang holdbarhet gir åpning for større partier og et tregere, men kanskje mindre kostbart, system. Så hvis det ikke ligger noen pressende faktorer på bryggeriene for lange holdbarhetsdatoer så kan man jo si at de graver sin egen grav med disse lange holdbarhetsdatoene på lyse, humlerike øl. Hadde bryggeriene blitt enige om å korte litt ned på holdbarheten tror jeg at resten av systemet hadde blitt raskere, ølet ferskere og vi gladere.

Dette var litt utenfor emnet, men det gjør vel ingen ting :)
 
Eg tykkjer di bemerkning om for lang haldbarheit på visse øltypar, treff mi hovudtese nokså godt; at mikrobryggeria gjer kvalitetskompromiss for å nå økonomiske mål. Ein dobla haldbarheitsdato har gode verknadar på bunnlinja, anten direkte eller indirekte i høve til salsmengde.
 
Holdbarhetsdatoer settes (dessverre) i stor grad som de gjør fordi kjedenes behandling av øket krever det. Hvis ølet blir stående på lager en stund hos kjedene, kan det hende at butikkene ikke ønsker ølet fordi de er redde for å selge et ll som er for nær holdbarhetsdato. Det kan da godt hende at øl som ikke er dårlig i det hele tatt blir sendt tilbake. Det er en selvfølge at mikrobryggerier også vi tjene penger, og noen ganger må man gjøre det som kreves... Det handler ikke nødvendigvis om et kvalitetskompromiss. En annen sak når det gjelder humlerike øl er hvordan ølet oppbevares. Her er det fryktelig mange som synder. Hvis et bryggeri sender ut godt øl på markedet kan likevel ølet ødelegges i løpet av få uker, uten at det er bryggeriets feil. Skal holdbarheten settes ekstra kort av den grunn? Og er det egentlig et problem? Hvis holdbarhetsdatoen nærmer seg kan man jo la være å kjøpe ølet, og godt norsk øl vil stort sett selges ut før holdbarheten er et spørsmål.

Det ha forøvrig hendt flere ganger at mikrobryggerier har trukket øl tilbake fra markedet, men naturlig nok prøver man ikke å skryte av det.

Når det er sagt: Det finnes plenty av mikrobrygg på markedet som ikke holder den kvaliteten det burde. Ikke rart, egentlig, med den enorme tilveksten vi har hatt i det siste. Gud og hvermann brygger nå hjemme, og ganske mange relativt uerfarne folk har startet bryggeri...
 
Eg tykkjer di bemerkning om for lang haldbarheit på visse øltypar, treff mi hovudtese nokså godt; at mikrobryggeria gjer kvalitetskompromiss for å nå økonomiske mål. Ein dobla haldbarheitsdato har gode verknadar på bunnlinja, anten direkte eller indirekte i høve til salsmengde.

Vel, kompromisser vil det alltid være i alle bransjer for å overleve i det heletatt. Men forutsetningen for at lang holdbarhetsdato har positiv innvirkning på bunnlinjen forutsetter enten at lang holdbarhet gir bedre salg eller at lang holdbarhet gir mindre svinn for bryggeriene.

Jeg tror ikke at det totale salget av håndverksøl påvirkes i særlig grad av ølets holdbarhet, så dersom holdbarhetsdato vil påvirke salget for bryggeriene så må lang holdbarhet gi konkurransefortrinn ett eller flere steder i systemet. Det vet vi ikke (edit: jo det vet vi nå, etter Gahrs innlegg). Jeg tviler også på at bryggeriene bruker såpass lang tid på å selge ut en batch av et lyst humlerikt øl at det vil gå ut på dato før det forlater bryggeriet. Eller at det er såpass nært utgang av dato at det blir dårlig mottatt av neste ledd, i så fall brygger de altfor store batcher!

Uansett vil jeg anta at alle småbryggeriene har glede av raskere vei fra bryggeri til forbruker. Og det kan de få til ved å korte ned på holdbarhetsdato på de ølene det er aktuelt for. Spesielt stor slagkraft har bryggeriene hvis de går sammen. Dette gjelder også for vinmonopolet, som jeg har forstått er et treigt system, spesielt ved nylanseringer. De trenger strengt tatt ikke å endre på noen ting siden de knapt nok har konkurrenter, men det vil jo være litt rart å ikke ha noen norske IPA på polet fordi systemet er så tregt at ølet har gått ut på dato før det kommer i hyllene.
 
Sist redigert:
Holdbarhetsdatoer settes (dessverre) i stor grad som de gjør fordi kjedenes behandling av øket krever det. Hvis ølet blir stående på lager en stund hos kjedene, kan det hende at butikkene ikke ønsker ølet fordi de er redde for å selge et ll som er for nær holdbarhetsdato. Det kan da godt hende at øl som ikke er dårlig i det hele tatt blir sendt tilbake. Det er en selvfølge at mikrobryggerier også vi tjene penger, og noen ganger må man gjøre det som kreves... Det handler ikke nødvendigvis om et kvalitetskompromiss. En annen sak når det gjelder humlerike øl er hvordan ølet oppbevares. Her er det fryktelig mange som synder. Hvis et bryggeri sender ut godt øl på markedet kan likevel ølet ødelegges i løpet av få uker, uten at det er bryggeriets feil. Skal holdbarheten settes ekstra kort av den grunn? Og er det egentlig et problem? Hvis holdbarhetsdatoen nærmer seg kan man jo la være å kjøpe ølet, og godt norsk øl vil stort sett selges ut før holdbarheten er et spørsmål.

Det ha forøvrig hendt flere ganger at mikrobryggerier har trukket øl tilbake fra markedet, men naturlig nok prøver man ikke å skryte av det.

Når det er sagt: Det finnes plenty av mikrobrygg på markedet som ikke holder den kvaliteten det burde. Ikke rart, egentlig, med den enorme tilveksten vi har hatt i det siste. Gud og hvermann brygger nå hjemme, og ganske mange relativt uerfarne folk har startet bryggeri...

Men sammen står bryggeriene sterkt. Jeg tviler på at håndverksøl ville forsvunnet fra hyllene dersom samtlige norske mikrobryggerier hadde blitt enige om å korte ned til en fornuftig dato.

Det er definitivt et problem at øl ikke lagres, og optimalt også transporteres, under kjølige forhold. Og det blir definitivt ikke enklere å gjøre noe med det når kjedene stadig tar over mer av distribusjonen selv. Med makt.
 
Sist redigert:
Håndverksøl utgjør en så liten del av salget i butikkene at det er svært vanskelig å presse kjedene, dessverre. Småbryggeriene står foreløpig dessverre ikke særlig sterkt her, hverken sammen eller alene. Det samme gjelder i grunnen alle småprodusenter av dagligvarer... Sommerølet er et godt eksempel. Er det bryggeriene som ønsker at det skal selges i butikken allerede? Nei. Men kravet fra kjedene er at det skal leveres til bestemte datoer, ellers mister man muligheten til å få ølet inn. Samme greia gjelder juleøl. Hva skal man gjøre? Gå glipp av muligheten? Marginene for bryggeriene er SVÆRT små i dagligvarehandelen.
 
Liten del av salget, ja, men ikke ubetydelig. For at bryggeriene skal ha noen makt må de nok gå sammen alle (iallefall de store) som en. Da har ikke kjedene valg.

Butikkjedene er en trist historie for seg selv.

Men det som nesten er verre er at faghandelen - ølutsalgene innenfor 4.7% (og forsåvidt vinmonopolet) ikke en gang oppbevarer ølene på en god måte! På Gulating står hundrevis av øl og forringes i 24 grader celcius i hyllene. Så dyrt er ikke kjøleskap, og med så mange typer i utvalget tar det lang tid å selge ut de som ikke er de mest populære.
 
Auda, trodde Gulating skulle få til noe bedre enn som så!

Det er nok ikke så enkelt å samkjøre dette med de store bryggeriene. Deres varer selger lengt mer enn håndverksbryggerienes, og de har derfor en naturligvis en langt raskere turnover. For dem blir det derfor et mindre problem.
 
Tilbake
Topp