Fenomenet er reelt, dvs. at det kan påvises oksydasjonsprodukter ved kjemisk analyse
. Om du vil kunne merke dem, er en annen sak. I følge Charlie Bamforth (kjent øl-professor med en haug av tjukke bøker på samvittigheta) vil gjæren rydde opp i det meste, og det er vel grunnen til at vi stort sett ikke trenger å bekymre oss så mye om dette. Om det har noen betydning, er det antakelig helst for holdbarheta til det lyse ølet over litt lengre tid. Og de færreste lagrer vel pilsen sin særlig lenge.
Jeg kjørte et nokså ekstremt løp med LODO-brygging for et par år sida, dvs. jeg gjorde alt som var praktisk mulig for å begrense oksygenopptak på den varme sida. Og jeg var ikke i stand til å merke at det gjorde noen som helst forskjell, så det kommer jeg ikke til å ta opp igjen. (Men det var litt gøy å holde på
.)
Når det er sagt, er det ingen grunn til å plaske med vørteren. Jeg er veldig bevisst på det, og det kan jo være en grunn til at jeg ikke merka noen forskjell da jeg testa ut LODO-brygginga.
edit: Leser du hva LODO-folket skriver, skal det så lite til før skaden er skjedd, at det er uhyre vanskelig å unngå at det skjer. Jeg klarte kanskje ikke å holde oksygenet unna i den grad som kreves, men om det jeg gjorde, ikke holder, da er det så vanskelig at jeg lever lykkelig med den praksisen jeg har. Jeg fulgte virkelig boka.