Hvor fort tas oksygen opp?

[Finn Berger]

Hverken vørter eller øl bør komme mer i kontakt med luft enn høyst nødvendig - og helst ikke i det hele tatt, med unntak for oksygeneringa ved gjæringsstart, sjølsagt. Særlig gjelder det ølet på den kalde sida, mens det er omdiskutert hvor alvorlig det er på den varme sida.

At oksygen kan ødelegge øl er det ingen tvil om, og jeg mener ikke å si at det ikke er smart å alltid søke å begrense luftkontakten. På den annen side har jeg en følelse av at angsten for okysgenet kan være en smule overdrevet. Jeg har brygga såpass mye øl der jeg har brutt med de strengeste reglene uten at det har fått katastrofale konsekvenser, at jeg har kommet til å undre på om det ikke er mulig å komme ganske langt med moderate forholdsregler. Vi trenger kanskje ikke unngå all kontakt med luft?

Et spørsmål jeg ikke har funnet noe godt svar på, er hvor viktig kontakttid der. Når jeg flasker, f.eks., kommer ølet i kontakt med luft i flaska mens den fylles. Men det tar ikke lang tid. Og hvor farlig er det egentlig?

 

[Petter Mandt]

Jeg er hjertelig enig med deg. For min del er det todelt:
1) Det er en artig øvelse å nerde på det. Eller for å være litt mer pompøs: Det er i søken etter det perfekte man nærmer seg gud , (ps jeg er ateist). Videre er det endel enkle rutiner man kan tilegne seg som i beste fall kan være en forsikring mot at det man produserer forringes, uten at det trenger å være spesielt tungvindt. Feks synes jeg oksygenfri overføring (coldside) er det enkleste til fat. Til flaske stoler jeg på at skummet (fra ølet) som dannes (generelt) fortrenger luften. Og jeg flasker ikke humlerike øl. Som bringer meg til:
2) Alle som har latt ett glass (NE)IPA stå ute ett døgn, har sett, luktet, og kanskje smakt, hvordan dette påvirkes. Som bringer meg tilbake til der forrige tråd sluttet:
(Jeg antar/har inntrykk av at) vitenskapelig teori tilsier at oksygen i lav rate trenger inn i vann (hvilket jo er ølets hovedkomponent). Hvordan kan da (hele) ølen oksyderes så raskt? (Joda: konveksjon, men allikevel). Mao jeg stiller meg tildels bak det motforbeholdet Finn presenterte mot at oksygen trenger tregt inn i (kokt) vann (når systemet er statisk).
Men hvis det stemmer (at kokt vann absorberer oksygen, flott! Da hjelper det til å fjerne oksygen fra headspace
(Det er jo selvsagt N+O+CO2++ som absorberes, i samme ratio, og raskere ved høyere trykk).
Siden jeg er fersk brygger, er jeg selvsagt disponert til å være i overkant entusiastisk og «nyreligiøs» .... dere for unnskylde meg.

 

[Finn Berger]

Det er det der med hva vitenskapelig teori sier. Jeg går ut fra at noen med relevante fysikkkunnskaper kan gi et relativt klart og udiskutabelt svar på dette her.

Jeg flasker NEIPA, og har ikke sett noe til de fryktelige konsekvensene det visstnok skal ha for farge, smak og aroma.

Tørrhumling er et annet område der jeg mistenker at angsten for påvirkning fra luft er overdrevet. Jeg har pleid å løsne lokket akkurat nok til å få ei glipe jeg kan hive humla inn gjennom, og så har jeg umiddelbart trykka lokket nedpå. Og det har sett ut til å gå bra.

En faktor er sjølsagt hva gjæren gjør. Kjetil Jikkiun hevder jo at så lenge det er aktiv gjær i ølet - og det er det plenty av sjøl om stormgjæringa er over - så gjør den kort prosess med oksygen. Jeg tror det er grenser for hvor mye vi skal stole på at gjæren rydder opp uansett, men at den spiller en rolle som oksygenjeger, mener jeg er nokså klart.

Men det var altså dette med hvor raskt ølet tar opp oksygen jeg først og fremst var ute etter å få klarhet i.

 

[steinmb]

Her er litt data https://www.researchgate.net/public...ers_Part_2_Screening_of_Yeasts_1_Introduction på litt forskjellige gjær og deres evne til å fjerne oksygen løst i veske. Jeg og finnn har tidligere kommentert dette. Fra hva jeg har nerdet meg fram til så vil en aktiv ettergjæring på flaske ta seg oksygen man tilfører under flasking. Sånn jeg forstår det er det mest en problem om når man flasker ferdig karbonert øl fra fat og ikke har en ettergjæring. Å bruke en "beer gun" - dings der du først fyller opp flasken med Co2 hjelper.

Så har vi lagringstemperatur + tid + øltype som spiller inn på hvor lenge flasker kan stå. Setter pris på en liten diffusjon av oksygen på modning av old ales f.eks Tar tid men det hjelper å ha det litt rotete i ølkjelleren sånn man ikke finner alt

The role of micro-oxygen packaging in retaining the quality of one specific product beer is discussed. Research to reduce the total package oxygen and to limit the ingress of oxygen through package structures is at the forefront of brewing/packaging concerns in converting to barrier plastic bottles. Oxygen contributes to the the production of carbonyl compounds with very low flavor thresholds. oxygen radicals are a primary factor in the degradation of beer which can be generated form H 2O 2 through the action of metal catalyst via the Haber Weiss or the Fenton reaction. https://www.researchgate.net/publication/294182114_Micro-oxygen_packaging_retains_quality_in_beer

Har personlig drukket overraskende mye øl som har hatt tendenser på oksydering fra mikrobryggerier ikke bare hjemmebryggere.

 

[Petter Mandt]

Det er det der med hva vitenskapelig teori sier. Jeg går ut fra at noen med relevante fysikkkunnskaper kan gi et relativt klart og udiskutabelt svar på dette her.

Jeg flasker NEIPA, og har ikke sett noe til de fryktelige konsekvensene det visstnok skal ha for farge, smak og aroma.

Tørrhumling er et annet område der jeg mistenker at angsten for påvirkning fra luft er overdrevet. Jeg har pleid å løsne lokket akkurat nok til å få ei glipe jeg kan hive humla inn gjennom, og så har jeg umiddelbart trykka lokket nedpå. Og det har sett ut til å gå bra.

En faktor er sjølsagt hva gjæren gjør. Kjetil Jikkiun hevder jo at så lenge det er aktiv gjær i ølet - og det er det plenty av sjøl om stormgjæringa er over - så gjør den kort prosess med oksygen. Jeg tror det er grenser for hvor mye vi skal stole på at gjæren rydder opp uansett, men at den spiller en rolle som oksygenjeger, mener jeg er nokså klart.

Men det var altså dette med hvor raskt ølet tar opp oksygen jeg først og fremst var ute etter å få klarhet i.

Jeg har slått meg til ro med at ølskum&gjær gjør en god jobb med å fortrenge&respirere opp oksygen ved tørrhumling/flasking. Før styra jeg med å ta tørrhumla i bunnkammeret på fermzilla'n, purge, snu hele dritten på hue, (hadde problemer med at humle satt seg fast og ikke blandet seg i ølet når jeg bare åpne den uten å snu), åpne opp så humla droppa ned, snu tilbake. Jævla styrete. Nå heller jeg humla på en 1/2 l flaske, purger flaska litt, (har ikke helt gitt F i O), og sniker innholdet ned fra toppen av gjæringskaret (som 'normalt).
Jeg tror det stiller seg litt annerledes med headspace i fat under trykk. Her synes jeg det er lettere å tømme-starsan-med trykk metoden, da denne kan benyttes med gjenbrukt CO2 (mer miljøvennlig&billigere), og man slipper å flushe gjentatte ganger for å fortynne.
En annen ting jeg har stussa på, som vel kan støtte at luft trenger inn raskere ... 1 atm = 14.7 psi. Det må jo bety at hvis man karbonerer ved ca 14 psi, så er det kun en dobling av trykk som virker på ølet. Som taler for at det er ett betydelig trykk på luft mot veske ved vanlig atmosfærisk trykk. Tar jo bare ca en uke å karbonere på 15 psi(?). ...Eeeeller er det noe jeg har misforstått her med trykk?

 

[Finn Berger]

Jeg har slått meg til ro med at ølskum&gjær gjør en god jobb med å fortrenge&respirere opp oksygen ved tørrhumling/flasking. Før styra jeg med å ta tørrhumla i bunnkammeret på fermzilla'n, purge, snu hele dritten på hue, (hadde problemer med at humle satt seg fast og ikke blandet seg i ølet når jeg bare åpne den uten å snu), åpne opp så humla droppa ned, snu tilbake. Jævla styrete. Nå heller jeg humla på en 1/2 l flaske, purger flaska litt, (har ikke helt gitt F i O), og sniker innholdet ned fra toppen av gjæringskaret (som 'normalt).
Jeg tror det stiller seg litt annerledes med headspace i fat under trykk. Her synes jeg det er lettere å tømme-starsan-med trykk metoden, da denne kan benyttes med gjenbrukt CO2 (mer miljøvennlig&billigere), og man slipper å flushe gjentatte ganger for å fortynne.
En annen ting jeg har stussa på, som vel kan støtte at luft trenger inn raskere ... 1 atm = 14.7 psi. Det må jo bety at hvis man karbonerer ved ca 14 psi, så er det kun en dobling av trykk som virker på ølet. Som taler for at det er ett betydelig trykk på luft mot veske ved vanlig atmosfærisk trykk. Tar jo bare ca en uke å karbonere på 15 psi(?). ...Eeeeller er det noe jeg har misforstått her med trykk?

Som sagt; vi trenger noen med fysikkkunnskaper, og da mener jeg skikkelige fysikkunnskaper. Vi kan spekulere oss grønne; svarene våre blir uansett usikre. Eller vi kan komme opp med enkle svar som kanskje er "riktige", men som det finnes viktige forbehold i forhold til om det ikke skal bli galt allikevel.

Dette er en kjepphest for meg: Mange og lange håpløse diskusjoner kunne vært unngått om vi hadde hatt tilgang på solid fagkunnskap. Om mye er usikkert her i verden, så finnes det likevel en del ting det er mulig å vite - men det krever vitenskapelighet. Og dette her skulle jeg gjerne vite noe om på den vitenskapelige måten.

 

[Brede]

Hverken vørter eller øl bør komme mer i kontakt med luft enn høyst nødvendig - og helst ikke i det hele tatt, med unntak for oksygeneringa ved gjæringsstart, sjølsagt. Særlig gjelder det ølet på den kalde sida, mens det er omdiskutert hvor alvorlig det er på den varme sida.

At oksygen kan ødelegge øl er det ingen tvil om, og jeg mener ikke å si at det ikke er smart å alltid søke å begrense luftkontakten. På den annen side har jeg en følelse av at angsten for okysgenet kan være en smule overdrevet. Jeg har brygga såpass mye øl der jeg har brutt med de strengeste reglene uten at det har fått katastrofale konsekvenser, at jeg har kommet til å undre på om det ikke er mulig å komme ganske langt med moderate forholdsregler. Vi trenger kanskje ikke unngå all kontakt med luft?

Et spørsmål jeg ikke har funnet noe godt svar på, er hvor viktig kontakttid der. Når jeg flasker, f.eks., kommer ølet i kontakt med luft i flaska mens den fylles. Men det tar ikke lang tid. Og hvor farlig er det egentlig?

Jeg har/hadde en Mild som jeg lagde i 2012. lagde den som et lettøl, 2,6%. gjæret vanlig og tappet opp i nytt gjærkar med karboneringssukker og tappet og korket som vanlig. Rørte godt rundt med sleiv da jeg tilsatte sukkerlaken. Drakk opp det meste tidlig, men da jeg skulle flytte i 2017 fant jeg en kasse, tenkte det bare var å tømme ut. Året en flaske for å sjekke, og til min store overraskelse var ølet godt. En anelse overkarbonert, men ikke oksidert eller ødelagt. Normen til øl på 2,6% er vel ca 6 med. Har noen flasker enda, blir artig å teste.
Så tror nok om du har normale rutiner, og ikke lager Neipa kommer du langt ved vanlig omstikning,sukkerlake å tapping.

 

[Finn Berger]

Jeg har/hadde en Mild som jeg lagde i 2012. lagde den som et lettøl, 2,6%. gjæret vanlig og tappet opp i nytt gjærkar med karboneringssukker og tappet og korket som vanlig. Rørte godt rundt med sleiv da jeg tilsatte sukkerlaken. Drakk opp det meste tidlig, men da jeg skulle flytte i 2017 fant jeg en kasse, tenkte det bare var å tømme ut. Året en flaske for å sjekke, og til min store overraskelse var ølet godt. En anelse overkarbonert, men ikke oksidert eller ødelagt. Normen til øl på 2,6% er vel ca 6 med. Har noen flasker enda, blir artig å teste.
Så tror nok om du har normale rutiner, og ikke lager Neipa kommer du langt ved vanlig omstikning,sukkerlake å tapping.

Jeg har ennå til gode å oppdage at det har skjedd noe med NEIPA'ene mine. De blir riktignok sjelden mer enn to måneder gamle, men snakket om at det ikke går an å flaske NEIPA på vanlig måte er bare tull.

 

[Petter Mandt]

Som sagt; vi trenger noen med fysikkkunnskaper, og da mener jeg skikkelige fysikkunnskaper. Vi kan spekulere oss grønne; svarene våre blir uansett usikre. Eller vi kan komme opp med enkle svar som kanskje er "riktige", men som det finnes viktige forbehold i forhold til om det ikke skal bli galt allikevel.

Dette er en kjepphest for meg: Mange og lange håpløse diskusjoner kunne vært unngått om vi hadde hatt tilgang på solid fagkunnskap. Om mye er usikkert her i verden, så finnes det likevel en del ting det er mulig å vite - men det krever vitenskapelighet. Og dette her skulle jeg gjerne vite noe om på den vitenskapelige måten.

Igjen, enig, men dessverre ser jeg ikke ofte fysikere stikke fram hodene sine i disse diskusjonstrådene.
Denne siden: Air Solubility in Water (engineeringtoolbox.com) forklarer det veldig enkelt mhp temperature og trykk, men tid&areal er ikke med som parameter. Denne: Solubility of Oxygen (atomistry.com) tar for seg tidsaspektet, men som det skrives:

The Rate of Solution of Oxygen and Air in Water​

Comparatively little work has been carried out on the velocity with which partially or completely de-aerated water reabsorbs oxygen and nitrogen from the atmosphere.
....
Much of the modern research on the subject is due to Adeney and Becker, whose initial researches were concerned with the rate of absorption of air by water under gentle agitation.

Så det er ikke nødvendigvis textbook fodder. Hvis jeg forstår tekstene riktig, er noe av utfordringene med å beregne dette (1) vann absorberer gassene i luften (N, O, .., CO2) i forskjellig rate (de har forskjellig løsningsevne), men (2) det frigjøres samtidig gasser. (3) absorbasjonsraten er avhengig av fuktighet i luft (tørr luft absorberes raskere).
Dog gås det gjennom ett eksempel, men tar da for seg hvordan en kube absorberer vann, (fordi man har ser på agitering av vann). Dog tas ett eksempel med en kube vann med 40% metning ved 2.5 C, og lett agitering, (man kan anta type "røring"). Ën side eksponeres mot luft. I løpet av en time vil oksygennivået øke med ca 12%. Siden vi er mer interessert i romtemperatur, vil løseligheten endres med ca 30%, mao en metningsendring på ca 8,4% pr. time. Når man ikke agiterer vil det i det minste være vesentlig lavere.
Des lavere agiteringen er, des vanskeligere blir det å beregne absorbsjon, (fordi det i praktiske tilfeller alltid vil være en hvis agitering).
Dog kompliseres det hele ved at vi diskuterer en løsning som inneholder StarSan (vann + fosfor syre, ++), eller ev øl (vann + alkohol, saccarider, ++), som endrer forutsetningene.

Kanskje like greit å slå seg til ro med at skal man ha minst mulig oksygen i ett tømt fat, så heller man på kokt vann, som fortsatt er 100C, lukker fatet, purger, håper at gummisåla ikke faller av, og presser ut vannet med CO2 (ev. etterhvert). Da har man et fat som er mest mulig tømt for oksygen og levende organismer. Eller man stoler på at gamlemåten holder mål, (som den nok gjør hvis ikke IPA'en skal gå i arv over generasjoner).

 

[Finn Berger]

Igjen, enig, men dessverre ser jeg ikke ofte fysikere stikke fram hodene sine i disse diskusjonstrådene.
Denne siden: Air Solubility in Water (engineeringtoolbox.com) forklarer det veldig enkelt mhp temperature og trykk, men tid&areal er ikke med som parameter. Denne: Solubility of Oxygen (atomistry.com) tar for seg tidsaspektet, men som det skrives:

The Rate of Solution of Oxygen and Air in Water​

Comparatively little work has been carried out on the velocity with which partially or completely de-aerated water reabsorbs oxygen and nitrogen from the atmosphere.
....
Much of the modern research on the subject is due to Adeney and Becker, whose initial researches were concerned with the rate of absorption of air by water under gentle agitation.

Så det er ikke nødvendigvis textbook fodder. Hvis jeg forstår tekstene riktig, er noe av utfordringene med å beregne dette (1) vann absorberer gassene i luften (N, O, .., CO2) i forskjellig rate (de har forskjellig løsningsevne), men (2) det frigjøres samtidig gasser. (3) absorbasjonsraten er avhengig av fuktighet i luft (tørr luft absorberes raskere).
Dog gås det gjennom ett eksempel, men tar da for seg hvordan en kube absorberer vann, (fordi man har ser på agitering av vann). Dog tas ett eksempel med en kube vann med 40% metning ved 2.5 C, og lett agitering, (man kan anta type "røring"). Ën side eksponeres mot luft. I løpet av en time vil oksygennivået øke med ca 12%. Siden vi er mer interessert i romtemperatur, vil løseligheten endres med ca 30%, mao en metningsendring på ca 8,4% pr. time. Når man ikke agiterer vil det i det minste være vesentlig lavere.
Des lavere agiteringen er, des vanskeligere blir det å beregne absorbsjon, (fordi det i praktiske tilfeller alltid vil være en hvis agitering).
Dog kompliseres det hele ved at vi diskuterer en løsning som inneholder StarSan (vann + fosfor syre, ++), eller ev øl (vann + alkohol, saccarider, ++), som endrer forutsetningene.

Kanskje like greit å slå seg til ro med at skal man ha minst mulig oksygen i ett tømt fat, så heller man på kokt vann, som fortsatt er 100C, lukker fatet, purger, håper at gummisåla ikke faller av, og presser ut vannet med CO2 (ev. etterhvert). Da har man et fat som er mest mulig tømt for oksygen og levende organismer. Eller man stoler på at gamlemåten holder mål, (som den nok gjør hvis ikke IPA'en skal gå i arv over generasjoner).

Jeg finner ikke helt ut av det i farten, men er ikke den artikkelen du siterer fra, veldig gammel? Og hvem er forfatteren? Jeg klarer ikke å finne ut noe rundt denne teksten. Og den har ikke kildehenvisninger, heller.

Et enkelt faktum som jeg har forholdt meg til lenge, er at oksygenet tas opp fortere dersom vannet er i bevegelse. Det er jo derfor vi bruker en magnetrører til startere, f.eks.. Så min hovedstrategi på alle trinn i prosessen har bestått i å unngå plasking og større bevegelser i vørter/øl mest mulig, bl..a. overfører jeg alltid med slange, også fra kjele til gjæringskar. Det tror jeg faktisk har effekt.

Men altså: "tror". Jeg skulle gjerne vite dette.

@AndyHagen og @rosnes : Dere har kanskje kompetanse på dette?

 

[Petter Mandt]

Så gammel er den ikke, (max 13 år), og de fysiske prinsippene som benyttes her er veletablerte. Kildereferanser som brukes (for domenet) er listet opp her: atomistry.com Copyright Policy. Jeg ser liten grunn til å betvile det som er oppgitt der. Kildene er lærebøker i fagfeltene.

Utfordringen med å beregne det vi er ute etter er at for et latent system, (dvs ikke-agitert luft-vann), så er absorbasjon lav (1) i forhold til absorbasjonen som er forårsaket av agitering, da kontaktflaten og flyt økes betraktelig. I den virkelige verden har man alltid en grad av agitering, (selv om det kun er vag laminær eller turbulent flyt (av luft)), og det vil gi bidrag til absorbasjon. Dette er komplisert pga de fysiske egenskapene til luft løst i vann ("high gas solubility") og vanns overflatespenning ("negatively charged surface"), se ref (1) under.
Som du poengterer, skal man få gass absorbert i veske, er det agitering som er nøkkelen siden det øker overflatenes kontaktareal og agiterer den, (selvsagt i tillegg til trykk og temperatur, men det kommer først på banen når man feks karbonerer). Derav bruk av magnetrører, og fornuften i å "unngå plasking og større bevegelser i vørter/øl mest mulig".

Jeg skulle også gjerne hatt noen fysikere på banen her ... I'm puzzeled! Det som er enerverende for meg, er at på siden jeg oppgir lister de opp relevante formler, men ikke alle kommer med, (broken links?), det står nemlig:

Denoting the volume of the liquid by V, it follows that the rate of solution

where a = uAp/V and b = fA/V, time being expressed as θ.

Endel av formelene er lagt til som bilder, og disse vises ikke. Hadde de vært der ville det vært lettere å si noe (i hvert fall generelt) om dette, (jeg er ikke fysiker, men jeg har kompetanse på å lese matematikk). Jeg har sendt en mail til atomistry.com angående dette. Synes dette ble litt spennende.

(1) Oxygen and Air Nanobubble Water Solution Promote the Growth of Plants, Fishes, and Mice (plos.org): "Nanobubbles (<200 nm in diameter) have several unique properties such as long lifetime in liquid owing to its negatively charged surface, and its high gas solubility into the liquid owing to its high internal pressure."

 

[Roadrune]

Hva med O'en i CO2, hvorfor er den aldri tema når en snakker om oksygen?

 

[Kalvatn]

Hva med O'en i CO2, hvorfor er den aldri tema når en snakker om oksygen?

Meiner du oksygeninnholdet i CO2? Det kan være ett problem med urein CO2 og tvangskarbonering

 

[YngveKL]

Hva med O'en i CO2, hvorfor er den aldri tema når en snakker om oksygen?

CO2 molekylet er stabilt. Må opp i temperaturer over 2000°C før det spaltes. CO2 i vann blir kullsyre (karbonsyre):
CO2 +H2O --> H2CO3
og ingen oksygen blir avgitt. Men bare ca 0,2% av CO2 blir kullsyre, resten forblir CO2.

 

[Nordlands]

Meiner du oksygeninnholdet i CO2? Det kan være ett problem med urein CO2 og tvangskarbonering

Det kan vel også være en liten faktor selv med "ren" CO2. Linde (Aga) næringsmiddel CO2 er oppgitt å kunne inneholde opptil 30 ppm O2.

 

[Petter Mandt]

Jeg synes det er veldig interessant med metabisulfitt. 0.3-0.5 g i fatet, og så bør man kunne bekymre seg mye mindre for oksygen ingress, om det er via overføring, CO2, eller annet. 10 ppm er jo lite, men man skal jo jobbe litt for å få mer oksygen inn i øl, (forurenset CO2 er kanskje en større usikkerhetsfaktor der ..red: ser "Nordlands" har kommet med data her, mens jeg skev ... 30 ppm vel da lite(?) .. hvor mye ppm CO2 er det i feks en 2.2 vol øl?). Metabisulfitt gomler opp O2 i forhold 1-1:
Na2S2O5 + H2O → 2 Na+ + 2 HSO3−
2 HSO3− + O2 → 2 SO42− + 2 H+
10 ppm ekstra av Na+ gjør lite forskjell, og H+ har liten effekt på pH. Det eneste er sulfatet/svovelen, men den kan man vel burpe ut ...

 

[Kalvatn]

Det kan vel også være en liten faktor selv med "ren" CO2. Linde (Aga) næringsmiddel CO2 er oppgitt å kunne inneholde opptil 30 ppm O2.

Ja, det skal ikkje rare greiene til, når ein ikkje får hjelp av gjæra Reknar med du meinte ppb og ikkje ppm

 

[Finn Berger]

Så gammel er den ikke, (max 13 år), og de fysiske prinsippene som benyttes her er veletablerte. Kildereferanser som brukes (for domenet) er listet opp her: atomistry.com Copyright Policy. Jeg ser liten grunn til å betvile det som er oppgitt der. Kildene er lærebøker i fagfeltene.

Utfordringen med å beregne det vi er ute etter er at for et latent system, (dvs ikke-agitert luft-vann), så er absorbasjon lav (1) i forhold til absorbasjonen som er forårsaket av agitering, da kontaktflaten og flyt økes betraktelig. I den virkelige verden har man alltid en grad av agitering, (selv om det kun er vag laminær eller turbulent flyt (av luft)), og det vil gi bidrag til absorbasjon. Dette er komplisert pga de fysiske egenskapene til luft løst i vann ("high gas solubility") og vanns overflatespenning ("negatively charged surface"), se ref (1) under.
Som du poengterer, skal man få gass absorbert i veske, er det agitering som er nøkkelen siden det øker overflatenes kontaktareal og agiterer den, (selvsagt i tillegg til trykk og temperatur, men det kommer først på banen når man feks karbonerer). Derav bruk av magnetrører, og fornuften i å "unngå plasking og større bevegelser i vørter/øl mest mulig".

Jeg skulle også gjerne hatt noen fysikere på banen her ... I'm puzzeled! Det som er enerverende for meg, er at på siden jeg oppgir lister de opp relevante formler, men ikke alle kommer med, (broken links?), det står nemlig:

Denoting the volume of the liquid by V, it follows that the rate of solution

where a = uAp/V and b = fA/V, time being expressed as θ.

Endel av formelene er lagt til som bilder, og disse vises ikke. Hadde de vært der ville det vært lettere å si noe (i hvert fall generelt) om dette, (jeg er ikke fysiker, men jeg har kompetanse på å lese matematikk). Jeg har sendt en mail til atomistry.com angående dette. Synes dette ble litt spennende.Synes det der ser merkelig

(1) Oxygen and Air Nanobubble Water Solution Promote the Growth of Plants, Fishes, and Mice (plos.org): "Nanobubbles (<200 nm in diameter) have several unique properties such as long lifetime in liquid owing to its negatively charged surface, and its high gas solubility into the liquid owing to its high internal pressure."

Synes det der ser litt rart ut. Kildene som listes opp, er jo rundt 100 år gamle.

 

[Petter Mandt]

Synes det der ser litt rart ut. Kildene som listes opp, er jo rundt 100 år gamle.

Solide og velprøvde verk, da Dette er jo ikke streng teori eller genetikk, feks er Henry’s lov over 200 år gammel.
Og det er klassisk snobberi fra akademia å henvise til «klassikerne», og ikke mer moderne lærebøker

 

[Nordlands]

Ja, det skal ikkje rare greiene til, når ein ikkje får hjelp av gjæra Reknar med du meinte ppb og ikkje ppm

Vis vedlegget 50274

Nei det er ppm når vi snakker om bare CO2 gass, tabellen du viser har jo 0.001-0.02% som er 10-200 ppm. Oppløst i ølet blir det da f.eks. 0.00003*1.98/1010*1.5 = 88 ppb O2 i øl med FG 1.010 som blir tvangskarbonert fra 0.9 vol etter gjæring til 2.4 vol. Men dette er maks, antakeligvis er forurensningen vanligvis betydelig lavere.