Hvor lenge lar du øla stå til gjæring?

[loebrygg]

Jo, men hvor lenge er lenge nok?

Og om det skjer gassutveksling via væsken i gjærlåsen så vil vel ikke det vise seg som plopping?

Nei det vil det ikke nødvendigvis. Gassen kan immigrerte igjen væska uten at det plopper fordi i likhet med ølet kan løses opp i vannet

 

[Finn Berger]

Nei det vil det ikke nødvendigvis. Gassen kan immigrerte igjen væska uten at det plopper fordi i likhet med ølet kan løses opp i vannet

Akkurat. Så dermed kan jeg gå ut fra at plopping indikerer at det stadig produseres ny gass.

 

[loebrygg]

Akkurat. Så dermed kan jeg gå ut fra at plopping indikerer at det stadig produseres ny gass.

Nei, fordi vannet i gjærlås ikke automatisk klarer holde på 0.86 vol med CO2 før det forsvinner ut som plopping igjen
Jeg tror du må legge fra deg tanken på at plopping nødvendigvis skyldes at det forgår noe annet nede i der

 

[Forvirret]

Ble ganske så Forvirret av svaret ditt @loebrygg.
Kan man (ved veeeldig rolig) plopping tenke seg at co2 produksjonen er stanset
og at det bare er gammel gass i ølet som går ut, når temperaturen er konstant?

 

[loebrygg]

Ble ganske så Forvirret av svaret ditt @loebrygg.
Kan man (ved veeeldig rolig) plopping tenke seg at co2 produksjonen er stanset
og at det bare er gammel gass i ølet som går ut, når temperaturen er konstant?

Ja, det vil jeg påstå. Så lenge det bare er snakk om litt små plopping
Over et minutt er nok en grei regel, uten at det er no fasit på dette selvfølgelig

 

[PetterL]

Enig med @loebrygg

gjærlåsen er egentlig bare en tilbakeslagsventil med veldig lavt åpningstrykk, desverre åpnes den begge veier og kan slippe luft inn når differensialtrykket er for høyt feil vei (som ved kaldkræsjing).

På samme måte kan det «ploppe» hvis trykket i rommet synker, volumet øker pittelitt i gjæringskaret pga termisk ekspansjon ved en liten oppvarming osv. Det trenger ikke være gjæring som gjør at et lite «plopp» slippes ut.

 

[Cascade]

Spørs veldig på hva slags gjær og temperatur det er, men også ølstil for min del. Hvor mye OG var på osv. Men også om de skal på flaske eller fat. Jeg er litt lausere på om det er igjen noen gravity poeng om det skal stå på fat en mående eller lagres lenge på fat.

Dette har jeg fundert litt på og, jeg har sjelden dårlig tid og kjører 14dager, men lurer likevel.
For oss fatbrukere, om en fater ølet før det er helt ferdig så spiller vel liten rolle?
Det blir med litt gjær over i fatet og FG kan droppe ennå litt der, men det forutsetter vel at en ikke setter fatet kaldt med en gang.

 

[Jrudo 58]

Du kan dele gjæringsprosessen inn i tre faser; Først tilpasser gjæren seg til de nye omgivelsene, og forbereder seg på å ete sukker og formere seg. Når den er klar for det, starter den egentlige gjæringsfasen. Nå bobler det kraftig i gjærlåsen, det danner seg skum på overflaten av ølet, og temperaturen i dunken stiger med to-tre grader (om du ikke gjør noe for å styre den, da). Når sukkeret er spist, roer gjæren seg ned, og den går inn i den siste fasen, som vi kaller modningsfasen. I gjærens perspektiv er det en nokså meningsløs betegnelse, for alt den er opptatt av, er å utnytte de siste energikildene før den endelig tar kvelden og går i dvale. Men det er denne utnyttelsen av de siste energikildene som gjør av vi snakker om "modning". Grunnen er at de stoffene gjæren nå går løs på for å utvinne energi fra, er stoffer vi ikke ønsker i ølet. Særlig to stoffer er veldig merkbare; diacetyl og acetaldehyd.

Hvor lang tid de ulike fasene varer, kan variere ganske mye, så det er vrient å sette opp noen klare tidsgrenser. Det tar den tida det tar. Men det vil ta kortere tid om du sørger for å bruke nok gjær som er i best mulig form. Særlig det siste er viktig. Og så må du gi gjæren nok næring. Det er normalt ikke noe problem, men om du bruker mye sukker eller umalta korn som del av oppskrifta, kan det være nødvendig med tilskudd i form av gjærnæring. Det er også en god ide å sette opp temperaturen litt når gjæraktiviteten begynner å avta - og i alle fall passe på at den ikke synker. Det siste vil gjæren gjerne oppfatte som et signal om at festen er slutt, og at den kan gå og legge seg.

Har du stelt fornuftig med gjæren, vil den fremdeles være livskraftig når den går inn i modningsfasen, og den vil ikke trenge mange dagene på å rydde opp. Men det er viktig at den får denne tida.

Problemet ditt er å vite når ølet er ferdig. Det vanlige rådet har vært å si at ølet er ferdig utgjæret når SG-verdien ikke lenger synker. Har den vært stabil over tre dager, kan du regne med at gjæringa er ferdig. (Ta ei måling når det virker som om det begynner å bli lite aktivitet, vent et par dager og ta så ei ny måling.)

Men hva om det fremdeles er aktivitet i gjærlåsen? Det kan faktisk holde på å ploppe ganske lenge. Skal du vente til det er helt stille? Det er et spørsmål jeg aldri har funnet noe svar på. Min løsning har vært å vente til det i alle fall går et minutt mellom hvert plopp. Jeg regner med at så lenge det dannes CO2, holder gjæren på med noe nyttig nedi der. Men samtidig er det grenser for hvor små marginale ressurser det har noen hensikt å la den gå og beite på - trur jeg.

Resultatet er at det som regel går mellom to og tre uker fra jeg setter ølet til jeg tapper. Men det kan gå kortere tid. Noen alegjærtyper tar kvelden veldig raskt. Fuller's-gjæren (wlp002 og andre versjoner) er f.eks. notorisk kjapp til å gå hjem. I den andre enden har du noen belgiske typer som kan holde på i godt over tre uker. Lagergjær - som vi som regel gjærer kaldt - tar seg som regel også gjerne bedre tid, men det avhenger mye av hva slags temperaturregime vi bruker.

Du er et funn for hjemmebryggere som lurer på noe. Tenkte å skrive et svar, men unødvendig når du har gjort det bedre enn de fleste. Takk for at du bidrar med din kunnskap og erfaring.

 

[Forvirret]

@loebrygg. Det var nå fasiten jeg, og sikkert flere med meg, gjerne skulle hatt.

Kanskje på tide å flaske en lpa nå, den ble laget i slutten av oktober.
Det som er litt merkelig er at brygget ble delt på to bøtter og begge tørrhumlet
med 100g/bøtte. Den ene bøtta fortsatte å slippe ut co2 2-3 uker etter det,
den andre har holder fortsatt på.

 

[loebrygg]

@loebrygg. Det var nå fasiten jeg, og sikkert flere med meg, gjerne skulle hatt.

Kanskje på tide å flaske en lpa nå, den ble laget i slutten av oktober.
Det som er litt merkelig er at brygget ble delt på to bøtter og begge tørrhumlet
med 100g/bøtte. Den ene bøtta fortsatte å slippe ut co2 2-3 uker etter det,
den andre har holder fortsatt på.

Ta SG måling og forhold deg først og fremst til det
Jeg har ofte flaska øl selv om det har små ploppet litt i gjærlåsen og det har gått helt fint

 

[loebrygg]

@loebrygg. Det var nå fasiten jeg, og sikkert flere med meg, gjerne skulle hatt.

Kanskje på tide å flaske en lpa nå, den ble laget i slutten av oktober.
Det som er litt merkelig er at brygget ble delt på to bøtter og begge tørrhumlet
med 100g/bøtte. Den ene bøtta fortsatte å slippe ut co2 2-3 uker etter det,
den andre har holder fortsatt på.

mest sansynelig fordi den ene bøtta er tett og den andre ikke
Det eller så har du en infeksjon i en av bøttene

Det er ofte det nesten ikke plopper i det hele tatt i bøtta mi selv om utgjæringa er er helt grei
Da er det fordi lokket ikke blir helt tett

 

[Finn Berger]

Nei, fordi vannet i gjærlås ikke automatisk klarer holde på 0.86 vol med CO2 før det forsvinner ut som plopping igjen
Jeg tror du må legge fra deg tanken på at plopping nødvendigvis skyldes at det forgår noe annet nede i der

Nei, jeg er fremdeles usikker. Øl/ vin som har stått lenge uten bevegelse i gjærlåsen er langt fra flatt. Sorry, jeg trenger en uttalelse fra en kompetent fysiker før jeg lander på en konklusjon her.

Og NB; jeg er usikker - ikke overbevist om hverken det ene eller det andre. Jeg har tatt feil mange nok ganger til å regne med den muligheten.

 

[Finn Berger]

Enig med @loebrygg

gjærlåsen er egentlig bare en tilbakeslagsventil med veldig lavt åpningstrykk, desverre åpnes den begge veier og kan slippe luft inn når differensialtrykket er for høyt feil vei (som ved kaldkræsjing).

På samme måte kan det «ploppe» hvis trykket i rommet synker, volumet øker pittelitt i gjæringskaret pga termisk ekspansjon ved en liten oppvarming osv. Det trenger ikke være gjæring som gjør at et lite «plopp» slippes ut.

Nå snakker du om varmeforandringer, ikke sant?

 

[loebrygg]

Nå snakker du om varmeforandringer, ikke sant?

Temperatur og trykk henger sammen

 

[loebrygg]

Nei, jeg er fremdeles usikker. Øl/ vin som har stått lenge uten bevegelse i gjærlåsen er langt fra flatt. Sorry, jeg trenger en uttalelse fra en kompetent fysiker før jeg lander på en konklusjon her.

Og NB; jeg er usikker - ikke overbevist om hverken det ene eller det andre. Jeg har tatt feil mange nok ganger til å regne med den muligheten.

Jeg føler meg trygg nok til å si at ølet blir helt flatt får det bare stå lenge nok, både med og uten gjærlås
Har måttet ta en del fysikkfag

 

[Petter Mandt]

Jeg føler meg trygg nok til å si at ølet blir helt flatt får det bare stå lenge nok, både med og uten gjærlås
Har måttet ta en del fysikkfag

I ett veldig klart øk, (dvs få nukleasjonspunkter), som står i ro, og ølet er kalt, kan det ta ganske lang tid før all CO2 skilles ut. For at CO2 skal skilles ut må gassen ha ett nukleasjonspunkt som hjelper gassen å overvinne en energibarriere. Vann har høy overflatespenning, og øl har viskositet, som gjør at denne energibarrieren er høy.
Men; som loebrygg skriver: tilslutt vil all CO2 skilles ut, (bortsett fra det lille trykket vannet i gjærlåsen forårsaker … 5cm=0,05bar=0,7psi?)

 

[loebrygg]

Men; som loebrygg skriver: tilslutt vil all CO2 skilles ut, (bortsett fra det lille trykket vannet i gjærlåsen forårsaker … 5cm=0,05bar=0,7psi?)

CO2 vil jo klare å diffundere igjenom vann også, selv om den "vannsøyla" på 2 cm vil være nok til å holde tilbake 0,002 bar før det plopper

 

[loebrygg]

Når jeg har oppbevart "fatlagra" stout og vin i måneder på pet har det ihvertfall vært rimelig flatt ved tapping

 

[Per G]

(bortsett fra det lille trykket vannet i gjærlåsen forårsaker … 5cm=0,05bar=0,7psi?)

0.0049 bar trykk = vertikal høyde x tetthet x 0,0981. En av de få formelene jeg bruker ofte nok i en eller annen form til å huske.

 

[loebrygg]

0.0049 bar trykk = vertikal høyde x tetthet x 0,0981. En av de få formelene jeg bruker ofte nok i en eller annen form til å huske.

Der av profilbilde