Hvordan ta knekken på en villgjærinfeksjon?

[Finn Berger]

Jeg skyter inn en liten teori til: det kan være at noen av disse eplekjekke bryggerne som "ikke har hatt infeksjon" bare ikke vet å kjenne igjen tidlige tegn på infisert øl. Etter å ha hatt min share så kjenner jeg lusa på gangen og orker rett og slett ikke drikke øl som har den litt tynne og halvsure ettersmaken, sånn det ofte er i starten. Men jeg har bekjente som drikker det uten større problemer. Jeg har også fått øl fra andre bryggere som er de er kjempefornøyd med som åpenbart er infisert...

Skriver under på dette. Jeg kjenner meg ganske sikker på at infeksjoner ikke er så uvanlige. Men siden de fleste ikke brygger så ofte, blir vel ikke ølet stående på flaske så lenge, og siden mye likevel ikke er så fryktelig godt, egentlig, registrerer ikke folk infeksjonene sine, heller.

Jeg husker med gru en del hjembrent som folk presenterte glade og fornøyde: "Smak på denna, den blei bra". Det var ikke god skikk å være uenig, så jeg led i stillhet.

 

[ØyvindO]

Jeg er nok en av de eplekjekke. Jeg har stående et par flasker av de fleste øl jeg har brygget siden 2014, og ingen av dem viser tegn til infeksjon. Det er ikke det at jeg tror at jeg er så mye bedre til å rengjøre og desinfisere enn alle andre - jeg tror heller at jeg er heldig med luften (og overflatene) i omgivelsene mine. For å ta noen litt mer "synlige" sammenligninger: Jeg har et par kollegaer som dyrker masse spennende chilli innendørs uten problemer. Hjemme hos meg blir alle planter av capsicum-slekten angrepet av bladlus så snart jeg åpner et vindu for å lufte. Derimot har jeg aldri sett en bananflue i huset. Jeg vil tro at det er det samme med ulike bakteriestammer og former for villgjær. Det varierer hvor mye og hvor "aggressive" mikroorganismer vi kan finne i husene våre.

(Jeg har forøvrig villavent uten resirkulering.)

 

[Finn Berger]

Jeg er nok en av de eplekjekke. Jeg har stående et par flasker av de fleste øl jeg har brygget siden 2014, og ingen av dem viser tegn til infeksjon. Det er ikke det at jeg tror at jeg er så mye bedre til å rengjøre og desinfisere enn alle andre - jeg tror heller at jeg er heldig med luften (og overflatene) i omgivelsene mine. For å ta noen litt mer "synlige" sammenligninger: Jeg har et par kollegaer som dyrker masse spennende chilli innendørs uten problemer. Hjemme hos meg blir alle planter av capsicum-slekten angrepet av bladlus så snart jeg åpner et vindu for å lufte. Derimot har jeg aldri sett en bananflue i huset. Jeg vil tro at det er det samme med ulike bakteriestammer og former for villgjær. Det varierer hvor mye og hvor "aggressive" mikroorganismer vi kan finne i husene våre.

(Jeg har forøvrig villavent uten resirkulering.)

Du er hermed frikjent for eplekjekkhet.

 

[JEG]

Kom til å tenke på at jeg har en dampvasker som bare støver ned.

Fra: https://www.kaercher.com/no/home-garden/dampvaskere.html?cid=no-SEA-FGqez8Di6UWNws-kKpQuvg
"Noen ganger er den beste måten å bli kvitt bakterier på, også den enkleste – med damp. Med en kraftig dampstråle, høy temperatur, kraftige munnstykker og oppvarmede rengjøringskluter dreper Kärcher dampvaskere 99,99 prosent* av alle vanlige bakterier på harde overflater, armaturer, fliser, speil og så videre (i hjemmet). Dette bekreftes i en vitenskapelig studie, og med slike resultater er vanlige bakterier i hus og hjem sjanseløse."

Tenker jeg hvis jeg kjører dette før StarSan, så bør jeg være relativt trygg.

 

[Amarillo]

Jau, det er mye snakk om desinfeksjonsmidler i denne tråden. Det er kanskje lett å glemme at høy temperatur der vi får til å bruke høy temperatur tar knekken på det aller meste. Fyller man et gjæringskar med kokende vann vil det holde over 80 grader i 10-15 minutter og da kan man anse karet for desinfisert. Er det egentlig så mye av utstyret vi ikke kan bruke høy temperatur på?

 

[LarsUlv]

Jau, det er mye snakk om desinfeksjonsmidler i denne tråden. Det er kanskje lett å glemme at høy temperatur der vi får til å bruke høy temperatur tar knekken på det aller meste. Fyller man et gjæringskar med kokende vann vil det holde over 80 grader i 10-15 minutter og da kan man anse karet for desinfisert. Er det egentlig så mye av utstyret vi ikke kan bruke høy temperatur på?

Prøvde å koke en tappestang i plast en gang. Det tålte den ikke
Tror også at en vanlig hevert i plast vil bli ødelagt ved koking.
Samme gjelder vel for plastkranen på gjæringsbøttene? eller kan den kokes?

Ellers tåler vel det meste av annet utstyr på kald side ganske så høye temperaturer.

 

[Oddvar Demmo]

Skriver under på dette. Jeg kjenner meg ganske sikker på at infeksjoner ikke er så uvanlige. Men siden de fleste ikke brygger så ofte, blir vel ikke ølet stående på flaske så lenge, og siden mye likevel ikke er så fryktelig godt, egentlig, registrerer ikke folk infeksjonene sine, heller.

Jeg husker med gru en del hjembrent som folk presenterte glade og fornøyde: "Smak på denna, den blei bra". Det var ikke god skikk å være uenig, så jeg led i stillhet.

God oppførsel er det verste jeg vet om og prøver og ikke ha det selv.
Broren min fikk store øyne da jeg ba han helle HBen i vaske der den hørte hjemme ikke pga. HBen men mixen med essenser, det er bare tull og være høflig og deretter pine folket.
På en lokal meget liten pub kjøpte kona mi seff pils, noe jeg aldri gjør, hun ba meg smake, jeg svarte bare at den er ødelagt, ja men ikke si noe (hun er vant med at jeg ikke har noe serlig med begrensinger når jeg prater) jeg vet ikke hvor mange som drakk sur pils den helga men alle var "høflige"
Helga deretter satt folk og skrøt av ølet, jeg lurte på om de vet hva øl er.
Men dagen deretter fortalte eieren at han hadde to fat med surt øl som vi drakk forrige helg, heldigvis ikke jeg da

Nei gi fan i den forpulte høfligheta og si det som det er.

 

[cjohansen]

Som nevnt i en annen tråd: jeg koker krana på gjæringskaret. Har én gang opplevd at den lakk litt avhengig av hvordan det sto rotert. Men vil påstå at de ihvertfall tåler noen runder kok.

Jeg koker også andre ting - alt som tåler å kokes. Som @LarsUlv har jeg lært "the hard way" at tappestanga ikke tåler å kokes

@Amarillo tåler disse Bryggselv-bøttene 100C? Jeg har lekt med tanken på å fylle dem med kokende vann, men har ikke følt meg sikker på at de tåler det. Kjører nå en runde PBW + en runde klor etter bruk + StarSan før bruk. Det ser ut til å fungere.

 

[Amarillo]

Jeg har ikke testet det, men vil tro det går bra.
Kan ikke se for meg at de blir deformert, men det skal jeg teste.
Nå er vel 80 grader nok, men vannet må sikkert være kokende når man fyller karet for at det skal holde seg over 80 grader i minst 10 min.

 

[Jan Erik Johansen]

Jeg har ikke testet det, men vil tro det går bra.
Kan ikke se for meg at de blir deformert, men det skal jeg teste.
Nå er vel 80 grader nok, men vannet må sikkert være kokende når man fyller karet for at det skal holde seg over 80 grader i minst 10 min.

Jeg skyller med kokende vann men fyller ikke karet. Varm plast og høy last resulterer oftest i deformering. Tappestav i plast tåler ikke engang temperaturen som nevnt tidligere. Om noen vil se hvordan en colaflaske så ut tidlig i prosessen er det bare å hive den i stekovnen på 80 grader og øke i steg av 10 (ta av papiret).

 

[Finn Berger]

Som nevnt i en annen tråd: jeg koker krana på gjæringskaret. Har én gang opplevd at den lakk litt avhengig av hvordan det sto rotert. Men vil påstå at de ihvertfall tåler noen runder kok.

Jeg koker også andre ting - alt som tåler å kokes. Som @LarsUlv har jeg lært "the hard way" at tappestanga ikke tåler å kokes

@Amarillo tåler disse Bryggselv-bøttene 100C? Jeg har lekt med tanken på å fylle dem med kokende vann, men har ikke følt meg sikker på at de tåler det. Kjører nå en runde PBW + en runde klor etter bruk + StarSan før bruk. Det ser ut til å fungere.

Jeg har ei deformert bøtte som jeg brukte til skyllevann en gang i verden, da jeg ennå drev med denslags unyttiggheter. Så jeg tror ikke det er noen god ide å fylle dem med kokende vann. Jeg vet ikke om det er noe vits i det, heller - du skal jo koke en stund for å oppnå sterilisering?

Reingjøringsrutinen du skisserer, er sikkert god nok, gitt at klorinen er effektiv. (Jeg brukte klorin, og den tok ikke knekken på den infeksjonen jeg hadde. Ble ikke kvitt den før jeg tok i bruk eddik/klorin-oppløsningen. Antakelig brukte jeg ikke nok klorin/lang nok tid/fersk nok klorin.)

Er et gjæringskar ripete, og har vært infisert, tviler jeg på at det kan reddes.

 

[cjohansen]

Jeg har ei deformert bøtte som jeg brukte til skyllevann en gang i verden, da jeg ennå drev med denslags unyttiggheter. Så jeg tror ikke det er noen god ide å fylle dem med kokende vann. Jeg vet ikke om det er noe vits i det, heller - du skal jo koke en stund for å oppnå sterilisering?

Reingjøringsrutinen du skisserer, er sikkert god nok, gitt at klorinen er effektiv. (Jeg brukte klorin, og den tok ikke knekken på den infeksjonen jeg hadde. Ble ikke kvitt den før jeg tok i bruk eddik/klorin-oppløsningen. Antakelig brukte jeg ikke nok klorin/lang nok tid/fersk nok klorin.)

Er et gjæringskar ripete, og har vært infisert, tviler jeg på at det kan reddes.

Hvor mye klorin brukte du?

Kar som har huset infeksjon tar jeg ikke vare på. Riper skal det heller ikke være noe særlig av - bruker kun den myke siden av en svamp veldig forsiktig, stoler på dusjhodet og PBW soak for rengjøring.

 

[Finn Berger]

Hvor mye klorin brukte du? Palmers oppskrift er 4ml/L i 20 minutter. Regner med at han veit hva han snakker om.

Kar som har huset infeksjon tar jeg ikke vare på. Riper skal det heller ikke være noe særlig av - bruker kun den myke siden av en svamp veldig forsiktig, stoler på dusjhodet og PBW soak for rengjøring.

Husker ikke, men jeg gikk ut fra det som står på flaska.

Dusjhoder skal man være forsiktig med. Biofilmforskerne hadde med dem på lista over steder der du gjerne finner solide biofilmer bygget opp av heller tvilsomme mikroorganismer. Jeg skrur alltid av dusjhodet når jeg bruker dusjslangen. Skader ikke å desinfisere enden av den, heller.

Ubehagelig tanke: Når dusjhodet er satt i festet, renner det jo eventuell forurensning fra det ned i slangen - og blir stående der.

 

[cjohansen]

Husker ikke, men jeg gikk ut fra det som står på flaska.

Dusjhoder skal man være forsiktig med. Biofilmforskerne hadde med dem på lista over steder der du gjerne finner solide biofilmer bygget opp av heller tvilsomme mikroorganismer. Jeg skrur alltid av dusjhodet når jeg bruker dusjslangen. Skader ikke å desinfisere enden av den, heller.

Ubehagelig tanke: Når dusjhodet er satt i festet, renner det jo eventuell forurensning fra det ned i slangen - og blir stående der.

JØSS! Dagens. Ok, nok et punkt på noia-lista. Har alltid basert meg på trykket fra dusjhodet for å spyle av krausen-gunk feks.

 

[Finn Berger]

JØSS! Dagens. Ok, nok et punkt på noia-lista. Har alltid basert meg på trykket fra dusjhodet for å spyle av krausen-gunk feks.

Det med dusjhoder er gammelt nytt. Jeg husker et par tilfeller hvor det har vært i avisene fordi forurensning fra dusjhoder har forårsaket alvorlige sjukdomsutbrudd. Da har det vel vært i hoteller.

Ikke syng arier i dusjen. Hold deg til forsiktig nynning.

 

[Ekornskurken]

Hvordan rense/vaske/desinfisere dusjhodet da? Slenge det oppi samme blanding?

 

[Arnemann]

Hvordan rense/vaske/desinfisere dusjhodet da? Slenge det oppi samme blanding?

Jeg pleier bare å skru ned blandingsventilen på varmtvannsberederen og så skru på det varmeste vannet i et minutt eller to. Thermapen'en min sier det er på 78 grader da, det skal vel ta knekken på det meste. Dette er egentlig en vanlig renholdsrutine i hjemme mitt, gjør det hver søndag når jeg vasker resten av boligen.

Til og med om du ikke får såpass høy temp på vannet ditt kan du fortsatt benytter en vannkoker eller kjele med vann på 75-80 C. Blir jo ikke sterilt, men dreper nok 99% av mafiaen i dusjhodet med det.

 

[Amarillo]

Det med dusjhoder er gammelt nytt. Jeg husker et par tilfeller hvor det har vært i avisene fordi forurensning fra dusjhoder har forårsaket alvorlige sjukdomsutbrudd. Da har det vel vært i hoteller.

Ikke syng arier i dusjen. Hold deg til forsiktig nynning.

Du tenker på legionella, det er en bakterie som ofte kommer fra varmtvannsbeholdere som holder for lav temperatur.
Dusjer du i det vannet trekker du vanndamp ned i lungene med smitte.

 

[Frode Larsen]

Hvordan rense/vaske/desinfisere dusjhodet da? Slenge det oppi samme blanding?

Varme er nevnt over, klorin fungerer også fint
https://www.nrk.no/livsstil/uvasket-dusjhode-kan-fore-til-legionella-1.12414511

For å pense inn på tema igjen, hvilke fordeler har iodophor/IO Star framfor klorin. De er omtrent like virksomme såvidt jeg skjønner, men klorin er jo veldig lett tilgjengelig.

Behovet for å skylle etter en sterk klorin løsning ser jeg, men med klorin og eddik oppløsningen nevnt tidligere trengs ikke skylling der heller.

Edit: Denne var meget relevant. Vi opererer med klor løsninger på 80ppm eller mere, som da er meget virksomt mot gjærsopper spesielt når pH er senket med eddik.

 

[namco]

Hva med sprit/isopropanol eller lignende løsninger? Antibac har jo en armada av produkter, synes bl.a. dette ser nytting ut; http://antibac.no/wp-content/uploads/2013/07/Produktark_Antibac-alkoholfri-Overflatedesinfeksjon.pdf