Hvordan ta knekken på en villgjærinfeksjon?

Til dere som bløtlegger gjæringskar i pwb. Fyller dere dem fulle med vann og tilsetter pwb iht blandingsforhold på boksen. Da går det jo med ca 300 g pwb.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk
 
Til dere som bløtlegger gjæringskar i pwb. Fyller dere dem fulle med vann og tilsetter pwb iht blandingsforhold på boksen. Da går det jo med ca 300 g pwb.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Bruker ca 200g ja. Litt dyrt, men verdt det syns jeg.
 
Du tenker på legionella, det er en bakterie som ofte kommer fra varmtvannsbeholdere som holder for lav temperatur.
Dusjer du i det vannet trekker du vanndamp ned i lungene med smitte.

Når du sier det så husker jeg; du har nok rett der. Men jeg er sikker på at jeg har hørt om problemer forårsaket av dusjhoder, også. (Kilder????!!! - sorry:(.)

Uansett; gå til biofilmforskningsnettstedet jeg lenket til tidligere.
 
Varme er nevnt over, klorin fungerer også fint
https://www.nrk.no/livsstil/uvasket-dusjhode-kan-fore-til-legionella-1.12414511

For å pense inn på tema igjen, hvilke fordeler har iodophor/IO Star framfor klorin. De er omtrent like virksomme såvidt jeg skjønner, men klorin er jo veldig lett tilgjengelig.

Behovet for å skylle etter en sterk klorin løsning ser jeg, men med klorin og eddik oppløsningen nevnt tidligere trengs ikke skylling der heller.

Edit: Denne var meget relevant. Vi opererer med klor løsninger på 80ppm eller mere, som da er meget virksomt mot gjærsopper spesielt når pH er senket med eddik.

Takk for gode lenker:).
 
Men jeg er sikker på at jeg har hørt om problemer forårsaket av dusjhoder, også.

Det stemmer, hvis legionellabakterien finnes i dusjhodet kan den finne veien ned i lungene når man dusjer. Det samme med luftfuktere, air condition-anlegg, boblebad osv, alt som avgir vanndamp er en mulig smittekilde.

Derfor er det viktig at temperaturen i varmtvannsberedere er minst 70 grader og at man skyller gjennom dusjen med kun varmtvann en gang i blant eller vasker med klor.
 
Det stemmer, hvis legionellabakterien finnes i dusjhodet kan den finne veien ned i lungene når man dusjer. Det samme med luftfuktere, air condition-anlegg, boblebad osv, alt som avgir vanndamp er en mulig smittekilde.

Derfor er det viktig at temperaturen i varmtvannsberedere er minst 70 grader og at man skyller gjennom dusjen med kun varmtvann en gang i blant eller vasker med klor.

Men det er vel mulig at det finnes andre mikroorganismer der inne som tåler 70 grader, og som kan drepe øl, om de ikke kan drepe oss:(?
 
Ja, disse mikroorganismene er rundt oss på alle kanter.
Du har langt flere bakterier i kroppen din Finn, enn kroppens egne celler.

Det er om å gjøre å ikke tenke for mye på sånt, det vil helst gå greit, både med deg og ølet ditt ;)
 
[QUOTE="Finn Berger, post: 420424, member: 15452"siden StarSan tar bakterier, men ikke gjær - og heller ikke villgjær[/QUOTE]

Gjør den ikke?
 
[QUOTE="Finn Berger, post: 420424, member: 15452"siden StarSan tar bakterier, men ikke gjær - og heller ikke villgjær

Gjør den ikke?[/QUOTE]

Sitat fra den første posten i denne tråden:
"I tråden Stikkende lukt og forferdelig smak hevdet @Arnemann at Starsan ikke dreper gjær. Det går an å sette en starter basert på Starsan, og gjær som er oppbevart i Starsan jobber like godt etterpå. Jeg har googlet litt rundt dette, og funnet såpass mange liknende historier, at det virker nokså trygt å si at det stemmer at Starsan ikke dreper gjær."

Jeg vet det var en tidligere tråd der dette ble diskutert, og hvor noen presenterte en grafisk framstilling (eller var det en video) som viste virkemåten til StarSan for å dokumentere at det også dreper gjær. Men det er litt for mange historier om at det ikke gjør det - bl.a. det @Arnemann forteller - til at jeg tør å stole på det.

Du finner litt mer om du leser gjennom tråden her.
 
StarSan er et overflatedesinfiseringsmiddel for å desinfisere rengjorte overflater. Hvis du blander gjær og StarSan har du en helt annen situasjon. Vaske først, så desinfisere.

I grove trekk er vel virkemåten til StarSan en kombinasjon av en fosforsyre, som senker pH, og en surfaktant (dodecylbenzensulfonsyre) som gjør at mikroorganismene tåler mindre pH, med mindre jeg har misforstått eller lest feil.
 
Hvorvidt StarSan er et godt middel for å drepe mugg/gjærsopper er ikke bevist sålangt jeg kan se, og jeg har lett lenge og vel. Vi kan alle synse om emnet, men det blir bare synsing.
Leverandøren sier selv at de ikke har testet for dette ifølge denne posten
https://www.homebrewersassociation.org/forum/index.php?topic=27963.msg364230#msg364230

Det er også en lang tråd her om emnet, men spoiler alert, ingen harde bevis. Altså ingen spesiell ny informasjon der heller.
http://www.homebrewtalk.com/showthread.php?s=10abce1985fa5fa91df2f06ab959c5c7&t=601403

Det er selvfølgelig hevet over en hver tvil at StarSan er et utmerket desinfeksjons middel og tar knekken på bakterier og mikroorganismene som til vanlig skaper problemer i bryggeriet.

Normalt vil ikke små mengder gjær fra forrige brygg el. ev. villgjær sette sitt preg på neste brygg, de blir utkonkurrert av det høye antallet gjærceller du tilsetter i brygget, hovedgjæren.

Problemer kan oppstå hvis du utilsiktet har en gjær som spiser sukker/dextriner som hovedgjæren ikke gjør, eks.
Brett eller Belle (var. diastaticus)

Det vi imidlertid har data på er at både iodophor og natriumhypoklorit(klorin) i riktig konsentrasjon og pH dreper både bakterier og gjær. Men begge disse har ulemper som StarSan ikke har.

Jeg bruker StarSan selv og benytter unntaksvis andre desinfeksjonsmidler hvis jeg skal ha ekstra trygghet.

Vi kan jo snu litt på det, hvor er bevisene som tilsier at StarSan dreper gjær?
 
Vasker gjæringskar med Jif Kjøkken, og skyller GODT etterpå. Så får naturligvis gjæringskarene seg en runde med StarSan før man tapper vørter over.
 
Har dere vurdert dette produktet : Virkon s . www. virkons. com . forhandles av Lilleborg i norge..sies å ta det meste av alt ;). får kke til å lage link, sorry.
 
Har dere vurdert dette produktet : Virkon s . www. virkons. com . forhandles av Lilleborg i norge..sies å ta det meste av alt ;). får kke til å lage link, sorry.
La inn en link med info om Virkon S https://www.gamebird.no/produkt/desinfiseringskadedyr/virkon-s-50-gram

Blir kanskje litt kostbart men fungerer sikkert mtp. å drepe mikroorganismer. Ser ikke at det er brukt i bryggerier i noen særlig grad. Må vel skylles etterpå, kanskje derfor?

Kaustisk soda etterfulgt av pereddiksyre er vel den vanlige rutinen større bryggerier bruker.
Men dette er potensielt farlige saker og ikke problemfritt å benytte hjemme av hvermansen og hvor barn ferdes. https://forum.norbrygg.no/threads/kjemiforstandige-folk-en-titt-her-please.24458/#post-247257

Trenger hjemmebryggeren egentlig noe mere enn de midlene nevnt i denne tråden.
Grundig rengjøring etterfulgt av X hvor X kan være en eller flere (varme,StarSan,Klorin,Iodophor)
 
Sist redigert av en moderator:
Jeg bruker klorin. 5ml/l og fyller da gjæringskarene helt opp - da går det med 1,5dl klorin på et 30L kar. Lar det stå 1-2 timer før det går i neste kar. Andre ting som trenger behandling ligger nede i gjæringskaret. Gjør dette ved hver 3dje bruk av karet sånn ca. I mellom vaskes de på 70C i oppvaskmaskin og får "vanlig" StarSan-behandling.

Hadde noen infeksjoner tidligere men har fått has på de nå :)
 
StarSan er et overflatedesinfiseringsmiddel for å desinfisere rengjorte overflater. Hvis du blander gjær og StarSan har du en helt annen situasjon. Vaske først, så desinfisere.

I grove trekk er vel virkemåten til StarSan en kombinasjon av en fosforsyre, som senker pH, og en surfaktant (dodecylbenzensulfonsyre) som gjør at mikroorganismene tåler mindre pH, med mindre jeg har misforstått eller lest feil.

Det er hva det inneholder, ja. Jeg tror ikke det var slik virkemåten ble forklart i det innlegget jeg husker i den tråden jeg husker - men ikke er i stand til å finne igjen. Men det er mulig jeg husker feil:). (Et søk på StarSan her på forumet gir en del treff:D.)

Jeg skjønner ikke helt hvorfor situasjonen skulle være en annen, sett fra gjærens side. Vi har i begge tilfeller en stk. livskraftig og munter gjærcelle, omgitt av StarSan. Hvorvidt den svever fritt i starsanen eller holder seg fast i veggen til et gjæringskar med den ene hånda, skulle vel spille liten rolle? Stoffet er jo ikke laget bare for å sprayes på, heller.

Hvis situasjonen er den at vi har reingjort overflatene våre så godt at det ikke finnes noen gjærceller der - og slik er den nok normalt - er den selvfølgelig en annen, og vi kan konstatere at vi etter bruk av StarSan har unngått infeksjoner av alle slag. (Det er den situasjonen som forklarer suksessen mange har med vanlig klorin, i følge Charles Talley.)

Forklaringen på at du fremdeles kan bruke gjær etter at den har badet lenge og vel i StarSan, kunne jo være at selv om det aller meste er drept, så er det likevel en del celler igjen. Men da ville vel den gjæren som hadde gått i en starter på StarSan eller vært heller dårlig, sånn at du ville få usmaker, estere av alle slag, fusel og underattenuasjon når du brukte den?

Gjæren tåler jo fosforsyre, som blir brukt til rensing av gjær fra bakterier. Og jeg har lest rapporter fra folk som ikke bare renser, men også vasker gjæren i StarSan.
 
Jeg bruker klorin. 5ml/l og fyller da gjæringskarene helt opp - da går det med 1,5dl klorin på et 30L kar. Lar det stå 1-2 timer før det går i neste kar. Andre ting som trenger behandling ligger nede i gjæringskaret. Gjør dette ved hver 3dje bruk av karet sånn ca. I mellom vaskes de på 70C i oppvaskmaskin og får "vanlig" StarSan-behandling.

Hadde noen infeksjoner tidligere men har fått has på de nå :)

Det der skulle jo holde lenge. Som sagt; Palmers oppskrift er 4ml/L og 20 minutters "bløtlegging" ("soaking", finner ikke noe helt godt norsk ord.), så du kan sikkert spare en del tid. Men du står vel ikke og ser på hele tida;)?

Rustfritt stål skal ikke ha mer enn de 20 minuttene, forresten - igjen i følge Palmer.
 
Det der skulle jo holde lenge. Som sagt; Palmers oppskrift er 4ml/L og 20 minutters "bløtlegging" ("soaking", finner ikke noe helt godt norsk ord.), så du kan sikkert spare en del tid. Men du står vel ikke og ser på hele tida;)?

Rustfritt stål skal ikke ha mer enn de 20 minuttene, forresten - igjen i følge Palmer.
Kontakttid er kanskje ordet her.

natriumhypokloritt(klorin) og stål skal en være forsiktig med, spesielt når pH er under 8. Og det er ved pH rundt 5 klorin er spesielt effektivt (20-100 ganger mere effektivt) enn ved pH 7.5. Du trenger altså kortere kontakttid og lavere konsentrasjon hvis du senker pH med eddiksyre som tidligere nevnt i tråden. Men ville ikke brukt denne blandingen på mine dyrebare ståltanker. Blir pH under 4 utvikles klorgass, meget giftig. Så vit hva du gjør isåfall.
 
Kontakttid er kanskje ordet her.

natriumhypokloritt(klorin) og stål skal en være forsiktig med, spesielt når pH er under 8. Og det er ved pH rundt 5 klorin er spesielt effektivt (20-100 ganger mere effektivt) enn ved pH 7.5. Du trenger altså kortere kontakttid og lavere konsentrasjon hvis du senker pH med eddiksyre som tidligere nevnt i tråden. Men ville ikke brukt denne blandingen på mine dyrebare ståltanker. Blir pH under 4 utvikles klorgass, meget giftig. Så vit hva du gjør isåfall.

Takk! "Kontakttid" er greit å bruke - kan ikke misforstås. Men det er jo ikke det samme som "soak". (Antakelig er ikke "soak" noe godt ord, heller - så det er ikke egentlig oversettelsen som er problematisk.)

Jeg er klar over klorgassfaren - så det er viktig å følge oppskriften nøye når en lager den blandingen til Talley. Først klorin i vannet, rør godt ut, og så eddiken - og rør godt ut. (Vet ikke hvor viktig rekkefølgen egentlig er?)

Den blandinge Palmer anbefaler er altså uten syre. Men han understreker at stål ikke må bli stående lenger enn de 20 minuttene.
 
Jeg er klar over klorgassfaren - så det er viktig å følge oppskriften nøye når en lager den blandingen til Talley. Først klorin i vannet, rør godt ut, og så eddiken - og rør godt ut. (Vet ikke hvor viktig rekkefølgen egentlig er?)
Jeg tror nok det er sikrest å senke pH meget uttynnet klorblanding fremfor å tømme konsentrert klorin i en løsning med allerede lav pH.
 
Tilbake
Topp