Er du helt sikker? Ved flaskekarbonering tilsettes jo bare litt sukker og oftest kun få gjærceller "gammel" gjær. Når det går, så burde absolutt gjæren klare å.gjære vørteren helt ned, selv om det er lite gjær.Også vil for lite gjær ikke klare å gjære vørteren helt ut, slik at ølet blir for søtt.
Det er enkle sukkerart. Og stort sett vil karboneringssukker øke Sg med 2 poeng. Det er stor forskjell på det og feks 55 poeng. Forøvrig er det ganske gode mengder gjær i øl ved karbonering, på tross av at ølet ser mer eller mindre klart ut. De er noen små rakkere, disse gjærcellene ;-)Er du helt sikker? Ved flaskekarbonering tilsettes jo bare litt sukker og oftest kun få gjærceller "gammel" gjær. Når det går, så burde absolutt gjæren klare å.gjære vørteren helt ned, selv om det er lite gjær.
Se der! Kanskje smalsprofilen blir forskjellig. Men same FG etter en ukes tid. Da blir spørsmålet: Er FG ett resultat av gjærens såkalte Attenuation eller er den et resultat av maltens sukkerprofil (mengde ikke-gjærbare sukkerarter). Eller en kombinasjon: forskjellige gjærtyper spiser seg inn I tyhgre sukkerarter I forskjellig grad`?SG i gjæringsforløpet i forhold til mengde gjær (inokulumsmengde), hentet fra masteroppgaven "Effekt av endring i fermenteringsbetingelser på smak, i produksjon av øl" av Eirin Korvald:
Vis vedlegget 27704
Se der! Kanskje smalsprofilen blir forskjellig. Men same FG etter en ukes tid. Da blir spørsmålet: Er FG ett resultat av gjærens såkalte Attenuation eller er den et resultat av maltens sukkerprofil (mengde ikke-gjærbare sukkerarter). Eller en kombinasjon: forskjellige gjærtyper spiser seg inn I tyhgre sukkerarter I forskjellig grad`?
Ja, men sukker er mye enklere å spise opp. Det blir som å springe i nedoverbakke kontra oppover (kanskje). Skal være noe ydmyk for at jeg tar feil, men tror følgende stemmer resonnement. Ved pitch begynner gjærcellene å ta til seg næringsstoffer og 02 for å bygge seg sterke, slik at de kan foreta flest mulige celledelinger under gjæringen. Inn under dette ligger at de får forutsetningene for å spise komplekse sukkerarter. Desto bedre startvilkår desto bedre klarer de seg. Uansett, etter hvert så kommer cellene til et punkt hvor de har delt seg så mange ganger at helsen er for dårlig til å fortsette. Næringslagrene de trenger for å gjære komplekse sukkerarter er også tomme, da O2 og næringsstoffene tilgjengelig i ølet er brukt opp. Da blir de inaktive og bunnfeller. Dersom de ikke har vært så mange arbeidskarer fra starten av, så når de tilgjengelige arbeiderne dette punktet fortere, fordi hver enkelt blir stående for flere celledelinger. Når helt enkle sukkerarter blir introdusert ved flasking, så krever det ikke stort av gjærcellen for å spise det.Gjærcellenes evne til å spise sukkerarter endres vel ikke i gjæringsdunken. De små rakkerne er jo de samme om de er få eller mange, og selv med "lite" gjær er de mange flere per volumenhet i primærgjæringen enn i flaskene.
Godt spørsmål, selv om det er mer teoretisk enn praktisk. Et annet er om man kan flaskekarbonere ved å tilsette mer vørter istedenfor sukker (siden det tross alt er ganske mye mindre gjær i flaskene enn i gjæringskaret.Ja, men sukker er mye enklere å spise opp. Det blir som å springe i nedoverbakke kontra oppover (kanskje). Skal være noe ydmyk for at jeg tar feil, men tror følgende stemmer resonnement. Ved pitch begynner gjærcellene å ta til seg næringsstoffer og 02 for å bygge seg sterke, slik at de kan foreta flest mulige celledelinger under gjæringen. Inn under dette ligger at de får forutsetningene for å spise komplekse sukkerarter. Desto bedre startvilkår desto bedre klarer de seg. Uansett, etter hvert så kommer cellene til et punkt hvor de har delt seg så mange ganger at helsen er for dårlig til å fortsette. Næringslagrene de trenger for å gjære komplekse sukkerarter er også tomme, da O2 og næringsstoffene tilgjengelig i ølet er brukt opp. Da blir de inaktive og bunnfeller. Dersom de ikke har vært så mange arbeidskarer fra starten av, så når de tilgjengelige arbeiderne dette punktet fortere, fordi hver enkelt blir stående for flere celledelinger. Når helt enkle sukkerarter blir introdusert ved flasking, så krever det ikke stort av gjærcellen for å spise det.
For å ta det ut i ekstremen, vil én gjærcelle klare å gjære ut 25 L vørter?
Spørsmålet er mest teoretisk interessant ja, men det er for å illustrere at gjærcellene har sine begrensninger i hvor mye de klarer å gjære ut.Godt spørsmål, selv om det er mer teoretisk enn praktisk. Et annet er om man kan flaskekarbonere ved å tilsette mer vørter istedenfor sukker (siden det tross alt er ganske mye mindre gjær i flaskene enn i gjæringskaret.
En av de viktigste grunnene til at jeg har tro på å pitche nok gjærceller er for å unngå infeksjoner ved at gjæren kommer i gang raskt. Det er ganske utopisk å tro at man klarer helt å unngå infeksjonspartikler i hjemmebrygg (man eksponerer jo for luft bl.a. ved pitching). Jeg tenker at det er et race mellom gjær og andre ting som formerer seg i romtemperatur ved tilgang på sukkerarter. Dette fremgår jo også i sitatet fra boka om gjæring lenger opp i tråden:
"Too low a pitching rate can also result in slower fermentation and very long lag times, which allow competing bacteria and wild yeast to grow in the wort."
Misforstå meg rett: Jeg tror det riktige er å pitche det fornuftigste antallet gjærceller ut fra en rekke hensyn. Jeg tror bare at innenfor de varasjonene vi gjerne opererer innenfor (typisk fra halvparten til dobbelt så mange gjærceller), så er utgjæringsgraden (attentuaton) en av de minste bekymringene.