Interesse for kurs/workshop i gjærfrysing?

Jeg tenker også at dette potensielt kunne vært et egnet tema for online-kurs, så får enda flere tilbud om å være med.
Ingen motsetning der. Men å kjøre onlinekurs først, og deretter eventuelle lokale workshops - som kan være gode sosiale anledninger, også - er kanskje den beste måten.
 
Tips
Spore opp 3-4 som fryser, så kan de fortelle sammen om sine erfaringer. Da blir det enklere - og trenger ikke være et ‘foredrag’.
Hadde satt pris på slik kunnskap, helt uavhengig om den blir benyttet :cool:
Godt tips, men jeg slår allikevel et slag for ett godt forberedt foredrag. Det er mye god hjelp å få på forumet, men det kan lett bli litt mange løsrevne tips med varierende mengde antagelser i bunn. Når man skal begi seg ut på noe nytt er det veldig nyttig å få ett sammenhengende narrativ som forklarer alle steg og alt utstyr uten å anta at mottakeren kan noe som helst. Med løse tips fra 3-4 med erfaring kan man fort bli sittende igjen med mange anekdoter uten å egentlig skjønne hvordan man gjør det allikevel.
 
Gjær er dyrt - og ferskgjær er veldig dyrt. Og om du ikke brygger veldig ofte, og dessuten brygger flere typer øl, sånn at du bruker flere typer gjær gjennom året, kjenner du antakelig på at det hadde vært greit om du kunne oppbevare gjæren du bruker, trygt fra gang til gang, over langt tid. Og det finnes jo en god og enkel løsning, nemlig å fryse ferskgjær.

Dette har flere fordeler enn bare den økonomiske:
- du kan ha et stort utvalg gjær
- du er ikke avhengig av å måtte handle inn gjæren; du har den hjemme
- du behøver ikke begrense deg til å bare bruke de tilgjengelige tørrgjærtypene
- får du tak i en sjelden gjærtype, har du den. Og da kan det kanskje være verdt en ekstra innsats å skaffe den, også.

Jeg fryser ikke gjær, men kan tenke meg å begynne med det. Egentlig er det helt idiotisk å ikke ha gjort det for lengst:). Men sånn er det jo med en del ting man godt kunne tenke seg: Det er et tiltak, en terskel å komme seg over, og man kan trenge et spark bak - eller en god mulighet til å få litt drahjelp. Så det jeg lurer på, er om det er flere som kunne tenke seg å komme i gang med dette?

Det jeg ser for meg er et kurs/workshop, gjerne kombinert med litt ølsmaking. Det er jo sånt Norbrygg er til for - blant annet. Nå er ikke gjærfrysing veldig komplisert, om jeg har forstått det rett. Det handler om hva man trenger og hvordan man får tak i det - og litt kunnskap om hva man gjøre, hva man kan gjøre og hva man må passe på å ikke gjøre.

Jeg skal ikke mene så mye om hvordan vi best kan organisere dette. Det er folk her som praktiserer frysing av gjær, og jeg håper på innspill fra dem. (Og kanskje noen kunne skrive en artikkel?)

Denne tråden rommer en god del kunnskap: https://forum.norbrygg.no/threads/revitalisere-gjaer-for-videre-lagring.43171/page-3
Jeg stiller gjerne opp, jeg!
Har holdt meg med frossen gjær i snart et tiår.
Og en gang i tiden skrev jeg en lang artikkel om det også, som skulle publiseres her. Jeg har ikke fått somlet meg til å redigere den….
Tror til og med du fikk en kopi av den.

Gjærfrysing er ikke vanskelig, og man kan gjøre det nokså enkelt om man vil. Poenget er å finde frem til en process der man undgår at det dannes iskrystaller inne i cellene, og unngår - eller heller begrendser - stressresponser som kan føre til celleskade og død.
Det stemmer at frysere med avfrostingscykler ikke er veldig godt egnet - men det løses ved å legge gjærbanken i et frysemedium (f. eks. isopropanol) som vil holde gjæren frossennunder disse cyklene. Levende celler er sårbare for temperaturforskjeller under frysing, og bør optimalt lagres pã -80 grader eller lavere. Men jeg har nok klart å bevare nokså mange gjærstammer i årevis i en helt vanlig hjemmefryser.

Send meg gjerne en melding @Finn Berger !
 
Jeg stiller gjerne opp, jeg!
Har holdt meg med frossen gjær i snart et tiår.
Og en gang i tiden skrev jeg en lang artikkel om det også, som skulle publiseres her. Jeg har ikke fått somlet meg til å redigere den….
Tror til og med du fikk en kopi av den.

Gjærfrysing er ikke vanskelig, og man kan gjøre det nokså enkelt om man vil. Poenget er å finde frem til en process der man undgår at det dannes iskrystaller inne i cellene, og unngår - eller heller begrendser - stressresponser som kan føre til celleskade og død.
Det stemmer at frysere med avfrostingscykler ikke er veldig godt egnet - men det løses ved å legge gjærbanken i et frysemedium (f. eks. isopropanol) som vil holde gjæren frossennunder disse cyklene. Levende celler er sårbare for temperaturforskjeller under frysing, og bør optimalt lagres pã -80 grader eller lavere. Men jeg har nok klart å bevare nokså mange gjærstammer i årevis i en helt vanlig hjemmefryser.

Send meg gjerne en melding @Finn Berger !
@rosnes to the rescue.
Fantastisk om du renskrive og publiserer.
Mange flotte innlegg fra deg gjennom mange år :)
 
93 for en liter. Noen lavere? :cool:

Vet ikke hvor stor forskjell det er på produktene i praksis, men kan være verdt å merke seg at noen av produktsidene spesifiserer om den kan brukes i mat. Den fra Rawfoodshop står det bare nevnt for bruk i såpe så vidt jeg kan se.
 
Vet ikke hvor stor forskjell det er på produktene i praksis, men kan være verdt å merke seg at noen av produktsidene spesifiserer om den kan brukes i mat. Den fra Rawfoodshop står det bare nevnt for bruk i såpe så vidt jeg kan se.
Hvis du ser under indhold, vil du se at den er “food grade” og godkjendt for bruk i matvarer.

Jeg vilde nok primært gått for glycerol kjøpt på apotek, men det er nok ikke noe i veien for å bruke den der.
 
Jeg har lest rådet om å fryse i en kjølebag mange ganger, men er litt usikker på opphavet. Og nødvendigheta. Det er litt rart at dette forslaget dukker opp for gjær, men (nesten?) aldri for andre matvarer.

Det er jo riktig at frysere med automatisk avriming varmer opp kjøleelementet til over frysepunktet i korte periode, men vil det faktisk varme opp lufta i fryseren så mye at det gir kortere holdbarhet?
Når du fryser ned mat vil du normalt at den fryses ned så raskt som mulig, gjær skal derimot fryses ned langsomt slik at den får tid til å gjøre seg klar til frysedvale.

Når det gjelder problem med frysere med autoavriming, har jeg et problem med å se at dette er et problem om gjæren er pakket i en isolert beholder, autoavrimingen skal jo ikke tine alt i fryseren.
 
Når du fryser ned mat vil du normalt at den fryses ned så raskt som mulig, gjær skal derimot fryses ned langsomt slik at den får tid til å gjøre seg klar til frysedvale.

Når det gjelder problem med frysere med autoavriming, har jeg et problem med å se at dette er et problem om gjæren er pakket i en isolert beholder, autoavrimingen skal jo ikke tine alt i fryseren.
Det ER et problem med autoavriming, men ikke uløselig. Som du selv skriver - en isolert beholder fungerer fint. Jeg har mine rør nedsenket i isopropanol. Det er ikke stor mengde man trenger for at det skal isolere tilstrekkelig.

Langsom fryserate er viktig - men ikke alltid så lett å få til i en vanlig husholdning. Derfor bør gjæren være godt forberedt og preparert før frysing. Optimalt sett skal den fryses langsomt til -20, og derefter raskt til -80. Vi må gjøre noen kompromisser, men intet er uløselig, og det er heller ikke så vanskelig.
 
Det ER et problem med autoavriming, men ikke uløselig. Som du selv skriver - en isolert beholder fungerer fint. Jeg har mine rør nedsenket i isopropanol. Det er ikke stor mengde man trenger for at det skal isolere tilstrekkelig.

Langsom fryserate er viktig - men ikke alltid så lett å få til i en vanlig husholdning. Derfor bør gjæren være godt forberedt og preparert før frysing. Optimalt sett skal den fryses langsomt til -20, og derefter raskt til -80. Vi må gjøre noen kompromisser, men intet er uløselig, og det er heller ikke så vanskelig.
Når du bruker isopropanol. Har du et eget bad for hver batch med gjær du fryser ned, eller har du alt i samme og fryser ned raskt?
 
Jeg bruker en beholder med 100 brønner for 2 mL rør. Alle brønnene er fyldt med isopropanol. Det holder fint.
Gjæren merkes efter et koordinatsystem, slik at jeg lett finder tilbake til hvert enkelt rør ved å registrere dem f. eks, som A6 eller C2. Som regel legger jeg også til frysedato.
Hvert rør fryses suksessivt efter hvert som de produseres.
 
Jeg bruker en beholder med 100 brønner for 2 mL rør. Alle brønnene er fyldt med isopropanol. Det holder fint.
Gjæren merkes efter et koordinatsystem, slik at jeg lett finder tilbake til hvert enkelt rør ved å registrere dem f. eks, som A6 eller C2. Som regel legger jeg også til frysedato.
Hvert rør fryses suksessivt efter hvert som de produseres.
Hei og takk for god informasjon. Hvilket blandingsforhold bruke du på glyserol-vann? Når du dyrker gjær for nedfrysning, drenerer du bort mest mulig vørter og tar så tykk gjærblanding som mulig?
 
Hei og takk for god informasjon. Hvilket blandingsforhold bruke du på glyserol-vann? Når du dyrker gjær for nedfrysning, drenerer du bort mest mulig vørter og tar så tykk gjærblanding som mulig?
Jeg laver en stamløsning på 30% glycerol. Sedimenterer gjær til én milliliter, og pipetterer av vædsken over gjæren (har tidligere centrifugert - men da blir gjæren så tettpakket at det tar veldig lang tid å blande gjær og glycerol). Tilsetter så én milliliter 30% glycerol, slik at den endelige koncentrasjonen er 15%.

Normalt fyller jeg altså koncentrert gjærslurry i 2 mL rør helt fulle, og lar dem stå i kjøleskab til gjæren har sedimentert. Normalt får jeg da ca. én mL koncentrert gjær, som jeg blander i 1:1 med 30% glycerol. Det er viktig at gjær og glycerol får blande seg godt før frysing.
 
Tilbake
Topp