Kan jeg lage Lagere?

[Finn Berger]

Ikke enig. Har nettopp testet dette, og hurtigmetoden trenger også lagering. Hurtigmetoden sammenlignet med ”standard” gjæringsforløp for lager
Er man pirkete (og litt kverulerende) er øl som ikke gjennomgår en lageringperiode per definisjon ikke lagere. Navnet peker jo direkte på denne modningsperioden.

Nå våkna filologen i meg, men jeg fikk roa ham ned, så han skal ikke plage oss.

Enten vi flasker eller tapper på fat, så blir jo ølet satt kaldt. Jeg går ut fra at ingen lagrer pils i romtemperatur over tid hvis de kan unngå det. Så jeg mener at det som skjer når jeg setter mine ferdigkarbonerte flasker i kjøleskap, er "lagering". (Jeg setter dem forøvrig ikke rett inn, men senker temperaturen gradvis, for ikke å sjokke gjæren i dvale.) Og det skjer jo noe med dem over tid. Så - heisann, der våkna filogen til igjen, gitt - om vi kaller ølet "drikkeklart" når det er ferdig karbonert, eller om vi reserverer den betegnelsen for ølet når det har stått kaldt noen uker, avhenger vel av hvor høye krav vi stiller/hvor tørste vi er. (Det ideelle er jo å overprodusere en stund, for så å etablere en likevektstilstand mellom produksjon og konsumpsjon, slik at man ikke tvinges til å drikke ølet før det har nådd optimum.)

Men jeg tror vi kan avmystifisere dette med lagering noe. At det skal være så veldig vanskelig å brygge pils,stemmer ikke. Det krever bare at du har tilgang til noenlunde lav og stabil temperatur. Og så, når gjæringa er ferdig, kan du behandle pilsen som et hvilket som helst annet lyst øl - som du jo uansett helst bør oppbevare kaldt.

 

[Holmentoppen]

Nå våkna filologen i meg, men jeg fikk roa ham ned, så han skal ikke plage oss.

Enten vi flasker eller tapper på fat, så blir jo ølet satt kaldt. Jeg går ut fra at ingen lagrer pils i romtemperatur over tid hvis de kan unngå det. Så jeg mener at det som skjer når jeg setter mine ferdigkarbonerte flasker i kjøleskap, er "lagering". (Jeg setter dem forøvrig ikke rett inn, men senker temperaturen gradvis, for ikke å sjokke gjæren i dvale.) Og det skjer jo noe med dem over tid. Så - heisann, der våkna filogen til igjen, gitt - om vi kaller ølet "drikkeklart" når det er ferdig karbonert, eller om vi reserverer den betegnelsen for ølet når det har stått kaldt noen uker, avhenger vel av hvor høye krav vi stiller/hvor tørste vi er. (Det ideelle er jo å overprodusere en stund, for så å etablere en likevektstilstand mellom produksjon og konsumpsjon, slik at man ikke tvinges til å drikke ølet før det har nådd optimum.)

Men jeg tror vi kan avmystifisere dette med lagering noe. At det skal være så veldig vanskelig å brygge pils,stemmer ikke. Det krever bare at du har tilgang til noenlunde lav og stabil temperatur. Og så, når gjæringa er ferdig, kan du behandle pilsen som et hvilket som helst annet lyst øl - som du jo uansett helst bør oppbevare kaldt.

Hehe, følgene av dette resonnementet er vel at alle øl er lagerøl – så lenge de lagres kaldt?

 

[TommyH]

Det blir for ekstremt å kategorisk påstå det ene eller andre.

Har en kamerat som har brygget pils fra sent åttitall. Fra tidlig nittitall vil jeg karakterisere oppsettet hans som semi-profesjonellt. Om jeg ikke hadde kjent til bryggingen hans, hadde jeg antagelig begynt selv langt tidligere, det så rett og slett for avansert ut. Svære tette tanker, kjølepumper, måleinstrumenter, filtreringsopplegg, kjølelager, mottrykksfylling fra gjæringstank til mindre fat, osv.

Målet hans var, og er, hele tiden å brygge en så nøytral pils som mulig, det smaker identisk med industripils fra butikken. Det er kanskje det ølet jeg har drukket mest av gjennom livet. Han lærte seg å brygge gjennom faglitteraturen, og fra besøk hos et lokalt industribryggeri her, som ''interresert amatør, på den tiden (sent åttitall/tidlig nittitall). Fikk sågar ta del i den ypperlige industribryggertradisjonen med deling av gjær.

Såvidt jeg vet, driver han ikke med særlig avanserte temperaturregimer under gjæringen, annet enn for å regulere gjæringsaktiviteten. Siste delen av gjæringsforløpet foregår på tette tanker, med nøye monitorering. Er vel dette som er ''gamlemåten''? Dette ølet trenger minst 4 måneder lagering før det er drikkendes. Kan skrive under på at det smaker ''grønt øl'' før den tid. Etter 6 måneder er det aldeles ypperlig (til industripils å være). Etter ett år er det fremdeles godt, men begynner å miste friskhet, og blir ''tyngre'' på smaken.

På den andre siden, så var jeg nøye med å sjekke utløpsdato på ølet, den gang jeg var ivrig industripilskunde for en 10-15 år siden. Øl som var svært nær utløpsdato smakte ofte rett og slett forferdelig, det husker jeg godt.

 

[Finn Berger]

Hehe, følgene av dette resonnementet er vel at alle øl er lagerøl – så lenge de lagres kaldt?

hehe - akkurat nå er jeg edru, og denne diskusjonen bør vel helst føres med passende promille over et litt slitt trebord i dunkel belysning et sted i Sør-Tyskland?

 

[TommyH]

Smakte forresten en 8 år gammel IPA for et par år siden.
Overnevnte brygger hadde en belgisk leietager for en ti år siden. Dette var en ivrig hjemmebrygger, og han satte igjen en ladning øl som avskjedsgave. Dette ble stående på kjølelager, frem til jeg fikk hele greia til konsum. På grunnlag av smaken regnet jeg med at dette var en slags vellagret, tyngre, Bitter. Ølet var nok en del oksidert, i og med at det hadde antatt en nærmest rødlig farge. Men det smakte langt fra oksidert. Det smakte rett og slett godt, men ''mektig'', slik at en flaske var ypperlig, men nok i den omgangen. ABV på rundt 7%, om jeg husker rett. Hadde ikke hatt problemer med å servere det til ølinteresserte i mindre doser, som et glass, ved spesielle anledninger som f.eks jul.

 

[Finn Berger]

Nå blei jeg litt interessert i å teste litt lengre lagret øl, så jeg fikk spadd opp en snart ett år gammel altbier. Og den var faktisk veldig god. Ikke oksidert så vidt jeg kan kjenne. Og dette er jo et slags lagerøl - men altså flasket på primitiv måte.

Også så fin farge, da:

 

[Finn Berger]

Pilsen rekker sjelden å bli ett år gammel, ja. Jeg blei plutselig smertelig klar over at det ikke er mange flaskene igjen av alt det jeg brygga i vinter. Bildet under viser en av de siste. Den er i alle fall ikke oksidert ennå. Fargen har - så vidt jeg kan bedømme - ikke endra seg, og det smaker ikke papp. Og den er nok bedre nå enn da den var fersk, også, særlig fordi svovelpreget som var ganske merkbart i starten, nå er redusert til bare en anelse. (Nærmest typeriktig, vil jeg si.)

Moralen må bli at det er vanskelig å få brygget for mye lyst lagerøl - det er slutt på wienerøl og kellerbier, også - i løpet av vinteren. Så denne vinteren ... !