(Edit: Jeg har samlet alt om testen her. Det var litt klønete å spre det.)
Jeg gikk inn i rollen som bryggosof i Hjemmebryggerhelga som var nå. På fredagskvelden serverte jeg en lys bitter på 4,3%. Ølet var 15 dager gammelt, og hadde stått kaldt noen dager. Jeg skjenket opp 3 små glass til hver, og ølet i ett av dem var karbonert med sukker, de to andre var karbonert med vørter.
Av de 30 som deltok, svarte 14 riktig, og i følge metoden brülosofene bruker, måtte 15 ha svart riktig for at resultatet skulle vært signifikant.
Litt tidligere hadde min yngste, Marit og jeg gjennomført en liten før-test, og ingen av oss tre var i stand til å kjenne noen forskjell. Trekker jeg inn oss tre, var det altså 14 av 33 som svarte riktig.
Nå var dette nok enda mindre metodisk forsvarlig enn et gjennomsnittlig brülosof-exbeeriment, så jeg skal ikke på noen måte trekke bastante konklusjoner.
En av landets beste dommere traff blink etter en kjapp runde med lukting, og for meg indikerer det at det nok kanskje er en eller annen forskjell. Men han var ikke i stand til å skjelne mellom de tre prøvene på grunnlag av smak, så denne eventuelle forskjellen er i alle fall liten.
Jeg testet også - i påsyn av mange klartseende vitner - om det var noen forskjell på skummet, og det var det ikke. Det var samme utseende, og samme holdbarhet, på skummet i de to glassene. Ølet var tatt rett ut av kjøleskap, der begge flaskene hadde stått lenge.
Sukker- og vørtermengdene var beregnet ved hjelp av kalkulatorene på Brewer's Friends sider. Ølet var karbonert til 2 volumes.
Det hører vel med til bryggosofrollen å si noe om hva jeg hadde ventet.
I utgangspunktet hadde jeg klare forventninger om at det skulle være en liten, men - også for mine relativt skrale smaksløker - merkbar forskjell. Så da først hverken jeg sjøl eller mine nærmeste var i stand til å skjelne mellom de to ølene, og exbeerimentet med 30 deltakere deretter heller ikke viste at det var noen forskjell, var det faktisk en liten nedtur. Jeg har jo karbonert mine øl med vørter i over to år, og kjenner at det er "min" metode - en del av bryggeridentiteten min, så å si.
Nå er jo ikke dette noen endelig dom over vørterkarbonering. For all del. Det er ikke så vanskelig å finne innvendinger mot måten forsøket blei gjennomført på, og forsøk skal uansett gjøres flere ganger av forskere som er uavhengige av hverandre, før man kan begynne å slå fast hvordan noe er.
Vil jeg fortsette å karbonere med vørter?
Ja, helt klart. Det er noe ved det som jeg liker - og det gir meg jo dessuten en liter eller to mer øl
.
Det er udiskutabelt - og en veldig god grunn til å holde fram med det.
Litt mer om undrsøkelsen:
Deltakerne fikk et skjema de skulle fylle ut. De fikk vite at ett av de tre glassene de blei servert, inneholdt et øl som skilte seg fra det i de to andre på ett punkt i bryggeprosessen. Spørsmålene var så:
- Mener du å kunne skille ut det ene avvikende ølet?
- Hvis ja, hvilket er det avvikende ølet?
- Hvilket foretrakk du?
- Hvordan skiller de to ølene seg fra hverandre?
Alle mente de kunne skjelne mellom de to ølene, men 16 av de tredve valgte altså feil øl. Av de 14 som valgte riktig, var det 7 som foretrakk det sukkerkarbonerte ølet, mens like mange altså syntes de andre to var bedre.
Begrunnelsene varierte, men en del svarte at det sukkerkarbonerte ølet var rundere og fyldigere. 4 kom ikke med noen begrunnelse. De jeg snakket med etterpå, ga alle uttrykk for at det hadde vært veldig vanskelig å skille.
Det var forøvrig en merkverdighet ved svarene på det andre spørsmålet. Av de 16 som svarte feil, var det bare to som valgte øl nr. 2. Og nr. 2 og 3 var altså det samme ølet, slik at her burde svarene ha fordelt seg nokså likt. Det kan se ut som om en eller annen merkelig psykologisk mekanisme har vært i sving, en slags tilbøyelighet til å tro at det riktige svaret må ligge i ytterkanten.
