Karbonering med fat - ulik serverings- og karboneringstemp

Det kan tenkes. Men jeg har følelsen av at munnfølelsen ofte er det motsatte med flaskedrikker. Når det er kaldt er karbonering ganske smooth, når det er varmt oppleves karboneringen som litt stikkende. Kan fint være at det bare munnfølelsen. Men jeg mener jeg opplever det til og med med brus. Vi snakker da om ca romtemperert.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. En vannbasert væske ekspanderer jo bare noe sånt som 1% fra 4 til 20C. Så det kan kanskje være at det føles 1% "tynnere" ut, og at boblene da kan oppfattes som mer stikkende, enn i en litt "tjukkere" væske. Eller så kanskje det er fordi mer co2 blir frigitt raskere ved høyere temperatur etter at korken er av, så du får flere bobler på tunga innenfor en gitt tid enn hvis det hadde vært kaldt?
 
Spørsmålet blir vel egentlig om trykket "synker" når fatet blir satt i kjøleskap fordi væske trekker seg sammen når det kjøles???????
Gitt at fatet settes i kjøleskapet uten tilkoblet CO2.
Trykket synker når fatet settes kaldt, ja. Energi flytter seg fra gassen og væsken i fatet ut til omgivelsene. Molekylene i væsken og gassen mister hastighet; de ”hamrer” ikke like kraftig på veggene i beholderen de er fanget i. Men mengden gass i ølet er den samme: 2,5 vol CO2.
 
Trykket synker når fatet settes kaldt, ja. Energi flytter seg fra gassen og væsken i fatet ut til omgivelsene. Molekylene i væsken og gassen mister hastighet; de ”hamrer” ikke like kraftig på veggene i beholderen de er fanget i. Men mengden gass i ølet er den samme: 2,5 vol CO2.

Selv om du karbonerer det ved 20 grader, og så senker temperaturen, uten tilkoblet gass? Man trenger jo mindre gass hvis ølet er kaldt. Når man karbonerer ved 20 grader, hvor blir det av denne "ekstra" co2'en?
 
Selv om du karbonerer det ved 20 grader, og så senker temperaturen, uten tilkoblet gass? Man trenger jo mindre gass hvis ølet er kaldt. Når man karbonerer ved 20 grader, hvor blir det av denne "ekstra" co2'en?
Man trenger da ikke mindre gass? Gassen blir lettere tatt opp i ølet når det er kaldt, så man trenger mindre trykk. Mengden gass (målt i vekt) er den samme.
 
Man trenger da ikke mindre gass? Gassen blir lettere tatt opp i ølet når det er kaldt, så man trenger mindre trykk. Mengden gass (målt i vekt) er den samme.

Kan dette stemme? Hvis man har f.eks 2.5 bar på et tomt fat/headspace, så bruker man jo mer gass enn om man har lavere trykk.. Ølet tar vel ikke bare opp raskere når det er kaldt, men det har også lavere evne til å holde på gassen, så man må bruke mer CO2 for å mette ølet.
 
Kan dette stemme? Hvis man har f.eks 2.5 bar på et tomt fat/headspace, så bruker man jo mer gass enn om man har lavere trykk.. Ølet tar vel ikke bare opp raskere når det er kaldt, men det har også lavere evne til å holde på gassen, så man må bruke mer CO2 for å mette ølet.

En gass har ikke et fast volum, og trykket som er nødvendig for å løse opp en viss mengde av en gass i en væske varierer derfor med temperaturen. Det er derfor du bruker forskjellig trykk ved forskjellige temperaturer for å oppnå den samme mengden av oppløst gass i væsken. 1 bars trykk ved 10 grader vil derfor tilføre nøyaktig like mye gass som 0.5 bars trykk ved 2 grader.
Lavere temperatur gir høyere affinitet til CO2. Det er med stigende temperatur at CO2 lettere frigis, og derfor trenger du høyere trykk for å mette ølet med den samme gassmengden. Men du tilfører akkurat like mye gass.

Her er en lettfattelig forklaring:

Gasslovene - Institutt for biovitenskap
 
Tilbake
Topp