Karbonering og tidsperspektiv

Hvor lenge lar dere som karbonerer litt varmt (25 grader) flaskene stå før dere setter de kaldt?

Jeg tenkter 1 uke er nok men er litt usikker. Å la det stå lengre på den tempen vil jo gjøre at ølet oksiderer forterere noe vi ikke ønsker.
 
Pleier å bruke kräusening-metoden, som gjør at en uke ihvertfall er nok. Med sukker kan det ofte være nok også etter min erfaring, men kanskje noe mer når det er mer alkohol, lagret lengre, så gjæren er mer sliten. Men har ikke pleid å karbonere på 25, heller rundt 20. Orval karbonerer på 15 grader, men der er det både sacch. og brett, så da vil sistnevnte vokse saktere. Her står det også at å la flaskene ligge har betydning, har ikke gjort det selv. www.allaboutbeer.com/belgian-warm-rooms/
 
Lest rundt at tommelfingerregelen er 2uker ca, sansynligvis for å sikre at gjæren har spist opp sukkeren du tilsatte. Mulig at de profesjonelle kan begynne å henge seg opp i den ekstra uken ølet står varmt (ca 20grader er fint det), men jeg syntes det blir flisespikking. I det store bildet er 1 uke ekstra lite i forhold til lenger lagring etterpå, samt ikke sikker at du smaker den ekstra uken engang.
 
Mulig jeg ikke var tydelig nok, men når jeg lar ølet stå to uker i romtemperatur (18-22 grader) så lar jeg det alltid stå 2 uker.

Kanskje jeg er mer utålmodig enn de fleste? men jeg ønsker å ha ølet klart så fort som mulig når jeg har brygget, for jeg er så utrolig nysgjerrig på hvordan det ble "denne gangen".

Om man øker temperaturen når ølet karbonerer på flaske så vil man fortere kunne kjøle ned ølet og nyte det raskere. Man vil kunne begynne kald-lagring fortere og nyte effekten av det.

Hvis jeg kan drikke(nyte) ølet etter 4 uker i stedet for 5-6 så gjør jeg det. Om det er for konkurranse etc så er det noe annet.
 
Fat er løsningen. Slipper varm lagring for karbonering og ingen problem å få ferdigkarbonert på 1 døgn (2,7-2,8 bar i 1 døgn så ned til rett karboneringstrykk - klar til å nyte rykende fersk humlesaft)
 
Spørsmålet her rent "vitenskapelig" er om økt oksidering pga høyere temperatur og økt hastighet på karboneringen følger hverandre. Om oksideringen går raskere så vil det lønne seg å karbonere på lavest mulig temperatur gitt at man har kun flasking som en mulighet
 
Spørsmålet her rent "vitenskapelig" er om økt oksidering pga høyere temperatur og økt hastighet på karboneringen følger hverandre. Om oksideringen går raskere så vil det lønne seg å karbonere på lavest mulig temperatur gitt at man har kun flasking som en mulighet

Jeg tror man vil få karboneringen gjort så fort som mulig og gi gjæren størst overflate i ølet for å la den få lettest mulig tilgang til oksygen, slik at oksygenet blir brukt fortest mulig.
 
Mao tror du det lønner seg å lage "karbonerings-kammer" slik jeg har gjort? Gitt at man må flaske.

tidligere har forsøkt meg på så høyt som 28 grader og da var det unnagjort på 3-4 dager. Tok det ned til 25 nå for å være på den "sikre" siden ift risikoen for at det vil fortere bli dårlig.
 
Mao tror du det lønner seg å lage "karbonerings-kammer" slik jeg har gjort? Gitt at man må flaske.

tidligere har forsøkt meg på så høyt som 28 grader og da var det unnagjort på 3-4 dager. Tok det ned til 25 nå for å være på den "sikre" siden ift risikoen for at det vil fortere bli dårlig.

Vil tro det. Jeg karbonerer mine på vaskerommet med varmtvannsbereder ved siden av, da er det ferdig ila 3 dager. Min tanke er at jo høyere temp jo raskere blir du kvitt oksygenet. Men da vil man helst ha relativt aktiv gjær i flaskene, slik at den vil ta for seg oksygenet før det får gjort noen skade. Dette ser jeg for meg vil være mer gunstig enn å ettergjære kaldere for å «hemme» oksygenopptaket, men å la kontakttiden med pksygen være lengre.
 
Jeg er litt usikker på hva som har skjedd med min amerikanske hveteøl men etter cold-crash og påfølgende varm-karbonering så har den nå blitt oksidert. Smaker ikke lenger like friskt og har blitt ett par knepp mørkere i fargen. Fremdeles drikkbar, men gikk ifra nydelig til "helt" ok på kort tid.

Karboneringen på 26 grader gikk sent, kun ett par dager raskere enn normalt. Jeg mistenker at cold-crashen gjorde to ting: Dro for mye gjær ut av suspansjon og dro inn luft i tillegg.

Kombinert med relativt varm temperatur under modning gjorde at denne ble oksidert.

Cold-crash er noe jeg har gjort få ganger men jeg må innrømme jeg har 50-50 suksess med det, så tror jeg kutter det ut. Hadde jeg kunne satt gjæringen under trykk siste 7 dager så ville jeg følt med tryggere.
 
Tilbake
Topp