Lagerøl i rettning Bernard

dojonieu

Norbrygg-medlem
Det virker som du har presise opplysninger om OG på flere tsjekkiske øl. Ville du kunne funnet ut FG også, hvis du har pålitelige kilder? Men dette er kanskje butikkstyrke? Jeg har alltid oppfattet medium FG som et av hovedtrekkene ved tsjekkiske øl. Jeg pleier å meske varmt (67-ish) – og sikte mot 1015. Den kraftige bitterheten på rundt 40 IBU blir for fremtredende for min smak om den ikke balanseres. Nå skal det sies at det er en stund siden jeg har smakt ekte tsjekkisk pils. Bernard er god (må kjøpes igjen snart), men den Urquellen som selges i butikk i Norge er gyselig. Kan det være at butikkversjonene er basert på andre verdier enn de man bruker i Tsjekkia? Denne artikkelen oppsummerer godt de dataene jeg har basert min brygging på.
Interessant, ja. Artikelen har jeg også brukt i tillegg til end del artikler som finnes på byo.com. Det blir for Amerikansk - må nok lese litteratur fra Tsjekkia - kanskje noe timer språk undervisning fra Vladimir hjelper.

Men - jeg mangler lit om hva som kommer etter gæring. Jeg pleier å bruke kegs, la det stå i 8 uker på 1 Celsius, så 1 uke på CO2 og så flasker jeg (det som er igjen :) )

Hvem av dere karbonere Bohemian i flasker? Bruker dere F2 + Sukker? Jeg må lese meg opp på dette med flasker og CO2. Tips?
 

Finn Berger

Moderator
Interessant, ja. Artikelen har jeg også brukt i tillegg til end del artikler som finnes på byo.com. Det blir for Amerikansk - må nok lese litteratur fra Tsjekkia - kanskje noe timer språk undervisning fra Vladimir hjelper.

Men - jeg mangler lit om hva som kommer etter gæring. Jeg pleier å bruke kegs, la det stå i 8 uker på 1 Celsius, så 1 uke på CO2 og så flasker jeg (det som er igjen :) )

Hvem av dere karbonere Bohemian i flasker? Bruker dere F2 + Sukker? Jeg må lese meg opp på dette med flasker og CO2. Tips?
Tsjekkisk er ikke lett. Jeg prøvde meg på det, fordi vi reiste til Praha hver vår med 3.klassene i historie i en periode i mitt lektor-liv, og jeg blei temmelig interessert i tsjekkisk historie. Men jeg blei sittende aleine med ei Teach Yourself-bok, og det blei for drøyt, sjøl om jeg holdt på med det en vinter.

Jeg karbonerer alt ølet mitt, også pils, med vørter (gyle eller speise). Halvannen til to liter vørter til 25 liter, litt avhengig av styrke på ølet og ønsket karboneringsgrad. Det ligger en fin kalkulator her. Du bare brygger to liter ekstra, og tar av før du tapper i gjæringskaret. Jeg oppbevarer det i juice-flasker i fryser'n. Da trenger du ikke å koke det opp igjen; det er bare å tine det og bruke det.

Fordelen er at du -teoretisk, i alle fall - overhodet ikke påvirker hverken smak eller alkholinnhold - og at du får litt mer øl, ikke minst. Men det forutsetter at du blander det inn i ølet før tapping; du kan ikke dosere det til hver flaske - eller jeg ville i hvert fall ikke gjort det, pga. infeksjonsfare.

Noen påstår at det blir mye bedre øl når du karbonerer med vørter enn når du karbonerer med sukker. Jeg merker imidlertid ikke noen forskjell, og i et eksperiment i brülosophy-stil som jeg rigga til, klarte heller ikke panelet å prestere noe signifikant resultat; dvs. at konklusjonen måtte bli at de ikke klarte å kjenne forskjell.
 
Sist redigert:

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Interessant, ja. Artikelen har jeg også brukt i tillegg til end del artikler som finnes på byo.com. Det blir for Amerikansk - må nok lese litteratur fra Tsjekkia - kanskje noe timer språk undervisning fra Vladimir hjelper.

Men - jeg mangler lit om hva som kommer etter gæring. Jeg pleier å bruke kegs, la det stå i 8 uker på 1 Celsius, så 1 uke på CO2 og så flasker jeg (det som er igjen :) )

Hvem av dere karbonere Bohemian i flasker? Bruker dere F2 + Sukker? Jeg må lese meg opp på dette med flasker og CO2. Tips?
Mulig du var ironisk, men spesielt amerikansk var det vel ikke om vi ser bort fra Fahrenheit-referansene? Og jeg står på at 1.015 er midt i blinken for selvbryggede tsjekkiske lyse lagere. Har laget noen selv oppigjennom – og også fått tilsendt glimrende versjoner fra andre bryggere. Men hjemmebrygging og tradisjonsbrygging i eldgamle europeiske bryggerier er ikke helt det samme. Dekoksjon har jeg lagt bort for godt etter å ha testet samme (tsjekkiske) ølet med enkel og dobbel dekoksjon – og uten dekoksjon. Hadde riktignok bare Weyermann gulvmaltet tilgjengelig den gangen, og det viser seg jo å være ganske velmodifisert.

Når det gjelder karbonering er det ingen fasit, etter min mening. Bruker konsekvent naturlig karbonering på alt belgisk, men det handler kanskje mest om at det føles feil å tvangskarbonere slike øl. Men alle lagere er innom fat – og får tilsatt CO2. Men ingen regel uten unntak: Har et par stykker stående på fat med naturlig karbonering nå. Karboneringsgjær har kanskje noe for seg, men det blir tungvint om man bruker speise, som jeg gjør innimellom. I likhet med Finns erfaringer, synes jeg det er det vanskelig å kjenne smaksforskjeller sammenlignet med sukker, glukose og DME. Gjorde en test for noen år siden, og da var skummet bedre på speise-varianten. Men sørgelig anekdotisk, selvsagt.
 
Sist redigert:

Vladimir

Norbrygg-medlem
må nok lese litteratur fra Tsjekkia - kanskje noe timer språk undervisning fra Vladimir hjelper.
Som @Finn Berger skriver, tsjekkisk er ikke lett. Gjerne si ifra om du trenger hjelp med å oversette noe :)

Og jeg står på at 1.015 er midt i blinken for selvbryggede tsjekkiske lyse lagere. Har laget noen selv oppigjennom – og også fått tilsendt glimrende versjoner fra andre bryggere. Men hjemmebrygging og tradisjonsbrygging i eldgamle europeiske bryggerier er ikke helt det samme. Dekoksjon har jeg lagt bort for godt etter å ha testet samme (tsjekkiske) ølet med enkel og dobbel dekoksjon – og uten dekoksjon. Hadde riktignok bare Weyermann gulvmaltet tilgjengelig den gangen, og det viser seg jo å være ganske velmodifisert.
Jeg planleger ihvertfall å meske på 67-ish og satser på litt høyere FG. Jeg skal bruke weyermann gulvmaltet jeg også. Noen bryggere mener at maltet er så veldig modifisert at man kan droppe stegmesking også. Hva slags erfaring har du med dette?

De fleste er enige i at dekoksjon har ingen effekt så lenge man bruker moderne malttyper. Samtidig er dekoksjon veldig viktig for tradisjonelle bryggerier som bruker tradisjonelt malt.

Jeg fant en artikkel fra Tsjekkia. Denne beskriver eksperiment hvor bryggere prøvde å brygge det samme ølet ved bruk av infusjon, singel, dobbel og trippel dekoksjon. Ølene ble analysert bl.a. hos Pilsner Urquell sitt laboratorium. Artikkelen sier:

The mashing process significantly affects the character of the finished beer and that is why it is important to follow the traditional mashing method. Although it is possible to achieve similar analytical results using different technological (mashing) processes, it is obvious that the final
effect of the individual beer components will dramatically influence the sensory evaluation. A change of the brewing process can have fatal consequences especially for Czech beers, which are traditionally brewed using decoction mashing resulting in their exceptional drinkability.


Legger ved hele PDF-en for dem som har lyst til å lese gjennom (tsjekkisk/engelsk):beercheers:.
 

Vedlegg

  • kpr_kpr-200505-0001.pdf
    349,6 KB · Sett: 11

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Som @Finn Berger skriver, tsjekkisk er ikke lett. Gjerne si ifra om du trenger hjelp med å oversette noe :)


Jeg planleger ihvertfall å meske på 67-ish og satser på litt høyere FG. Jeg skal bruke weyermann gulvmaltet jeg også. Noen bryggere mener at maltet er så veldig modifisert at man kan droppe stegmesking også. Hva slags erfaring har du med dette?

De fleste er enige i at dekoksjon har ingen effekt så lenge man bruker moderne malttyper. Samtidig er dekoksjon veldig viktig for tradisjonelle bryggerier som bruker tradisjonelt malt.

Jeg fant en artikkel fra Tsjekkia. Denne beskriver eksperiment hvor bryggere prøvde å brygge det samme ølet ved bruk av infusjon, singel, dobbel og trippel dekoksjon. Ølene ble analysert bl.a. hos Pilsner Urquell sitt laboratorium. Artikkelen sier:

The mashing process significantly affects the character of the finished beer and that is why it is important to follow the traditional mashing method. Although it is possible to achieve similar analytical results using different technological (mashing) processes, it is obvious that the final
effect of the individual beer components will dramatically influence the sensory evaluation. A change of the brewing process can have fatal consequences especially for Czech beers, which are traditionally brewed using decoction mashing resulting in their exceptional drinkability.


Legger ved hele PDF-en for dem som har lyst til å lese gjennom (tsjekkisk/engelsk):beercheers:.
Stegmesker egentlig aldri. Men legger ofte inn et dekstrinasjonssteg på 72 grader etter hovedtemperaturen. Usikker på om det har betydning... Dropper utmesk også – går rett mot kok under skylling.
 

gustavf

Sentralstyre
Det er vørterstyrke som er hovedinformasjon om øl i Tsjekkia. Øl som f. eks selges som dvanáctka (dvanáct betyr tolv) har OG på omtrent 12°P. Og dvanáctka har omtrent 5% alc. Det er tradisjonelt og normalt uavhengig av bryggeri. Radegast skriver at vørterstyrke av Ryze hořká dvanáctka er nøyaktig 12,25°P og oppgir 5,1%ABV. Så FG må være omtrent 1.011. Det er selvfølgelig mulig at jeg tar feil, men dette er jo ren matematikk

Akkurat FG er jo rimelig enkelt å måle med ei oechslevekt, så det tallet burde være innenfor å sjekke på de ølene man ønsker å kopiere. Så er det vel også unntakene at bryggeriene oppgir eksakt OG, slik at det er litt uklart om et øl som selges som 11°er akkurat det.
 

Vladimir

Norbrygg-medlem
Akkurat FG er jo rimelig enkelt å måle med ei oechslevekt, så det tallet burde være innenfor å sjekke på de ølene man ønsker å kopiere. Så er det vel også unntakene at bryggeriene oppgir eksakt OG, slik at det er litt uklart om et øl som selges som 11°er akkurat det.
Kan ofre litt Bernard for science og måle. OG blir nok ikke nøyaktig 11°, men om det faktisk er 10,9, eller 11,2 spiller vel ingen rolle. Jeg prøver uansett å sende mail til bryggeriet - kanskje lærer vi noe nytt :beercheers: .
 

Jørgen O

Fylkesleder
Jeg oppdaget denne tråden litt sent (nå), men vil bare si at jeg synes Bernard er noe utypisk for tsjekkisk pils. Jeg synes den er nærmere enn tysk pils i den forstand at den er tørrere og crispere og har mindre preg av diacetyl. Alt dette er komplimenter hos meg.

Så vil jeg støtte framhevingen av å bruke mye gjær og kontroll på gjæringsprosessen.
 

Vladimir

Norbrygg-medlem
I dag fant jeg en bok om tsjekkisk humle i PCen min. Boka er skrevet av Humleinstituttet i Žatec og kan lastes ned her. Jeg fikk ide om å skrive litt om tsjekkisk humle.

Infoen kommer fra Foreningen av humledyrkere i Tsjekkia, forskjellige bryggerier og selve boka.

Mange mener at det eneste rette i en tsjekkisk lager er Saaz. Dette er feil, selv om Saaz er veldig populær og fullstendig uerstattelig. Tsjekkiske bryggerier bruker nemlig flere andre humlevarianter enn Saaz.
Noen bryggerier skriver at de bruker kun Žatecký chmel (Žatec-humle). Det er viktig å vite at dette betyr humle dyrket i Žatec-området, ikke nødvendigvis Saaz. Saaz heter Žatecký poloraný červeňák i Tsjekkia og det er dette navnet bryggerier bruker om de refererer til Saaz.

Det dyrkes mange humlevarianter i Tsjekkia:
Bor og Sládek (registrert i 1995), Premiant (1996), Agnus (2001), Harmonie (2004), Rubín (2007), Kazbek og Vital (2008), Saaz Late og Bohemie (2010).

I 2017 var Saaz, Sládek og Premiant de tre mest dyrkede humlesortene i Tsjekkia.
I 2016 var Tsjekkia verdens største produsent av aromahumle, nest største produsent av humle i EU og nummer 3 i hele verden.

Det viste seg å være vanskelig å finne ut nøyaktig hva slags humle bryggerier i Tsjekkia bruker. De fleste gir ikke mer info enn at de bruker humle, eller Žatec-humle. Men etter hvert klarte jeg å finne litt info:
Radegast bruker kombinasjon av Saaz, Sládek og Saaz Late i de fleste ølene. De brygger også en ekstra bitter lager med tysk Polaris.
Gambrinus bruker kun Sládek i alle ølene sine
Primátor bruker kombinasjon av Saaz og Sládek i sin Prémiový ležák
Ostravar skriver at de bruker nyere humlesorter fra Žatec i sin 12° lager, men skriver dessverre ikke hvilke
Svijany Bryggeriet kjøpte i 2006 andel hos en humleprodusent og dyrker egen humle. De skriver at de dyrker flere tradisjonelle humlesorter (men skriver ikke hvilke). De brygger øl som heter Prémiový ležák 450 som er humlet kun med gammel variant av Saaz som heter Osvaldův klon.
*edit* - fant en brosjyre fra Svijany fra 2017 som nevner kun Saaz i alle ølene. Mulig de har startet å dyrke/bruke flere humlevarianter etter 2017.
Urquell bruker kun Saaz

Jeg klarte dessverre ikke å finne bryggerier som nevner bruk av Premiant. Foreningen av humledyrkere skriver dog at både Premiant og Sládek er veldig populære humlesorter og mange bryggerier bruker enten Sládek aller Premiant som bitter og midt-boil humle.

Noen få ord om de mest populære humlevariantene:

Saaz/Žatecký poloraný červeňák
Navnet:
Žatecký = fra Žatec
poloraný = middels tidlig (modner middels tidlig i sessongen)
červeňák - červená betyr rød, navnet beskriver rødaktig farge av stengelen

Saaz er en av edelhumlene og er nr.2 av de mest populære humlevariantene i hele verden. Saaz fins i 9 varianter (kloner) i Tsjekkia og disse ble registrert mellom 1952 og 1993. Osvaldův klon som brukes/dyrkes av Svijany bryggeriet er eldst (1952).
I 2017 ble Saaz dyrket på 4317 ha i Tsjekkia.

Sládek
Ordet sládek betyr brygger (slad=malt)
Sládek er etterkommer av Saaz og Northern Brewer. Brukes som dual-purpose humle i Tsjekkia, som oftest mest Saaz. Brukes ofte som smaks- og aroma humle i billigere øl.
I 2017 ble Sládek dyrket på 295 ha i Tsjekkia.

Premiant
Premiant er en dual-purpose humle med forholdsvis høy alfra syre og neutral bitterhet. Premiant har 50% av sin genetisk opprinelse fra Saaz. Premiant klarte å pushe (nesten helt) ut utenlandske humlevarianter (bl. a. tysk Perle) fra tsjekkisk brygging.
I 2017 ble Premiant dyrket på 165 ha i Tsjekkia.

Bortsett fra Sládek er også Bor, Harmonie, Rubín og Agnus etterkommere av Northern Brewer, så alt tyder på at Northern Brewer er (eller var) også mye brukt i tsjekkisk brygging.

Skål :beercheers:
 
Sist redigert:

Vladimir

Norbrygg-medlem
Jeg oppdaget denne tråden litt sent (nå), men vil bare si at jeg synes Bernard er noe utypisk for tsjekkisk pils. Jeg synes den er nærmere enn tysk pils i den forstand at den er tørrere og crispere og har mindre preg av diacetyl. Alt dette er komplimenter hos meg.

Så vil jeg støtte framhevingen av å bruke mye gjær og kontroll på gjæringsprosessen.
Bernard skyller seg ut fra andre tsjekkiske øl. Samtidig er ølet veldig tsjekkisk og Bernard bruker tradisjonell tsjekkisk bryggeprosess og tradisjonelle råværer. Jeg sente dem mail i dag og spurte om litt mer info, så vi får se om vi får vite noe mer.

Strømmen var forresten veldig rask og pakken med råvarene jeg bestilte er allerede i Løten. Typisk nok fikk jeg SMS med hentekode rett etter at jeg startet å drikke dagens første øl:beermug:.
 

LarsUlv

Fylkesstyre
I dag fant jeg en bok om tsjekkisk humle i PCen min. Boka er skrevet av Humleinstituttet i Žatec og kan lastes ned her. Jeg fikk ide om å skrive litt om tsjekkisk humle.

Infoen kommer fra Foreningen av humledyrkere i Tsjekkia, forskjellige bryggerier og selve boka.

Mange mener at det eneste rette i en tsjekkisk lager er Saaz. Dette er feil, selv om Saaz er veldig populær og fullstendig uerstattelig. Tsjekkiske bryggerier bruker nemlig flere andre humlevarianter enn Saaz.
Noen bryggerier skriver at de bruker kun Žatecký chmel (Žatec-humle). Det er viktig å vite at dette betyr humle dyrket i Žatec-området, ikke nødvendigvis Saaz. Saaz heter Žatecký poloraný červeňák i Tsjekkia og det er dette navnet bryggerier bruker om de refererer til Saaz.

Det dyrkes mange humlevarianter i Tsjekkia:
Bor og Sládek (registrert i 1995), Premiant (1996), Agnus (2001), Harmonie (2004), Rubín (2007), Kazbek og Vital (2008), Saaz Late og Bohemie (2010).

I 2017 var Saaz, Sládek og Premiant de tre mest dyrkede humlesortene i Tsjekkia.
I 2016 var Tsjekkia verdens største produsent av aromahumle, nest største produsent av humle i EU og nummer 3 i hele verden.

Det viste seg å være vanskelig å finne ut nøyaktig hva slags humle bryggerier i Tsjekkia bruker. De fleste gir ikke mer info enn at de bruker humle, eller Žatec-humle. Men etter hvert klarte jeg å finne litt info:
Radegast bruker kombinasjon av Saaz, Sládek og Saaz Late i de fleste ølene. De brygger også en ekstra bitter lager med tysk Polaris.
Gambrinus bruker kun Sládek i alle ølene sine
Primátor bruker kombinasjon av Saaz og Sládek i sin Prémiový ležák
Ostravar skriver at de bruker nyere humlesorter fra Žatec i sin 12° lager, men skriver dessverre ikke hvilke
Svijany Bryggeriet kjøpte i 2006 andel hos en humleprodusent og dyrker egen humle. De skriver at de dyrker flere tradisjonelle humlesorter (men skriver ikke hvilke). De brygger øl som heter Prémiový ležák 450 som er humlet kun med gammel variant av Saaz som heter Osvaldův klon.
Urquell bruker kun Saaz

Jeg klarte dessverre ikke å finne bryggerier som nevner bruk av Premiant. Foreningen av humledyrkere skriver dog at både Premiant og Sládek er veldig populære humlesorter og mange bryggerier bruker enten Sládek aller Premiant som bitter og midt-boil humle.

Noen få ord om de mest populære humlevariantene:

Saaz/Žatecký poloraný červeňák
Navnet:
Žatecký = fra Žatec
poloraný = middels tidlig (modner middels tidlig i sessongen)
červeňák - červená betyr rød, navnet beskriver rødaktig farge av stengelen

Saaz er en av edelhumlene og er nr.2 av de mest populære humlevariantene i hele verden. Saaz fins i 9 varianter (kloner) i Tsjekkia og disse ble registrert mellom 1952 og 1993. Osvaldův klon som brukes/dyrkes av Svijany bryggeriet er eldst (1952).
I 2017 ble Saaz dyrket på 4317 ha i Tsjekkia.

Sládek
Ordet sládek betyr brygger (slad=malt)
Sládek er etterkommer av Saaz og Northern Brewer. Brukes som dual-purpose humle i Tsjekkia, som oftest mest Saaz. Brukes ofte som smaks- og aroma humle i billigere øl.
I 2017 ble Sládek dyrket på 295 ha i Tsjekkia.

Premiant
Premiant er en dual-purpose humle med forholdsvis høy alfra syre og neutral bitterhet. Premiant har 50% av sin genetisk opprinelse fra Saaz. Premiant klarte å pushe (nesten helt) ut utenlandske humlevarianter (bl. a. tysk Perle) fra tsjekkisk brygging.
I 2017 ble Premiant dyrket på 165 ha i Tsjekkia.

Bortsett fra Sládek er også Bor, Harmonie, Rubín og Agnus etterkommere av Northern Brewer, så alt tyder på at Northern Brewer er (eller var) også mye brukt i tsjekkisk brygging.

Skål :beercheers:
Takk for forelesningen. Tar gjerne flere av disse.
Kankje vi kan dra på Norbrygg studietur til Tsjekkia når dette virustullet har gitt seg!
 

Finn Berger

Moderator
I dag fant jeg en bok om tsjekkisk humle i PCen min. Boka er skrevet av Humleinstituttet i Žatec og kan lastes ned her. Jeg fikk ide om å skrive litt om tsjekkisk humle.

Infoen kommer fra Foreningen av humledyrkere i Tsjekkia, forskjellige bryggerier og selve boka.

Mange mener at det eneste rette i en tsjekkisk lager er Saaz. Dette er feil, selv om Saaz er veldig populær og fullstendig uerstattelig. Tsjekkiske bryggerier bruker nemlig flere andre humlevarianter enn Saaz.
Noen bryggerier skriver at de bruker kun Žatecký chmel (Žatec-humle). Det er viktig å vite at dette betyr humle dyrket i Žatec-området, ikke nødvendigvis Saaz. Saaz heter Žatecký poloraný červeňák i Tsjekkia og det er dette navnet bryggerier bruker om de refererer til Saaz.

Det dyrkes mange humlevarianter i Tsjekkia:
Bor og Sládek (registrert i 1995), Premiant (1996), Agnus (2001), Harmonie (2004), Rubín (2007), Kazbek og Vital (2008), Saaz Late og Bohemie (2010).

I 2017 var Saaz, Sládek og Premiant de tre mest dyrkede humlesortene i Tsjekkia.
I 2016 var Tsjekkia verdens største produsent av aromahumle, nest største produsent av humle i EU og nummer 3 i hele verden.

Det viste seg å være vanskelig å finne ut nøyaktig hva slags humle bryggerier i Tsjekkia bruker. De fleste gir ikke mer info enn at de bruker humle, eller Žatec-humle. Men etter hvert klarte jeg å finne litt info:
Radegast bruker kombinasjon av Saaz, Sládek og Saaz Late i de fleste ølene. De brygger også en ekstra bitter lager med tysk Polaris.
Gambrinus bruker kun Sládek i alle ølene sine
Primátor bruker kombinasjon av Saaz og Sládek i sin Prémiový ležák
Ostravar skriver at de bruker nyere humlesorter fra Žatec i sin 12° lager, men skriver dessverre ikke hvilke
Svijany Bryggeriet kjøpte i 2006 andel hos en humleprodusent og dyrker egen humle. De skriver at de dyrker flere tradisjonelle humlesorter (men skriver ikke hvilke). De brygger øl som heter Prémiový ležák 450 som er humlet kun med gammel variant av Saaz som heter Osvaldův klon.
Urquell bruker kun Saaz

Jeg klarte dessverre ikke å finne bryggerier som nevner bruk av Premiant. Foreningen av humledyrkere skriver dog at både Premiant og Sládek er veldig populære humlesorter og mange bryggerier bruker enten Sládek aller Premiant som bitter og midt-boil humle.

Noen få ord om de mest populære humlevariantene:

Saaz/Žatecký poloraný červeňák
Navnet:
Žatecký = fra Žatec
poloraný = middels tidlig (modner middels tidlig i sessongen)
červeňák - červená betyr rød, navnet beskriver rødaktig farge av stengelen

Saaz er en av edelhumlene og er nr.2 av de mest populære humlevariantene i hele verden. Saaz fins i 9 varianter (kloner) i Tsjekkia og disse ble registrert mellom 1952 og 1993. Osvaldův klon som brukes/dyrkes av Svijany bryggeriet er eldst (1952).
I 2017 ble Saaz dyrket på 4317 ha i Tsjekkia.

Sládek
Ordet sládek betyr brygger (slad=malt)
Sládek er etterkommer av Saaz og Northern Brewer. Brukes som dual-purpose humle i Tsjekkia, som oftest mest Saaz. Brukes ofte som smaks- og aroma humle i billigere øl.
I 2017 ble Sládek dyrket på 295 ha i Tsjekkia.

Premiant
Premiant er en dual-purpose humle med forholdsvis høy alfra syre og neutral bitterhet. Premiant har 50% av sin genetisk opprinelse fra Saaz. Premiant klarte å pushe (nesten helt) ut utenlandske humlevarianter (bl. a. tysk Perle) fra tsjekkisk brygging.
I 2017 ble Premiant dyrket på 165 ha i Tsjekkia.

Bortsett fra Sládek er også Bor, Harmonie, Rubín og Agnus etterkommere av Northern Brewer, så alt tyder på at Northern Brewer er (eller var) også mye brukt i tsjekkisk brygging.

Skål :beercheers:
Fabelaktig fin info!

Jeg har brukt Premiant ganske mye som bitterhumle. Bør nok prøve den som sein tilsetning eller wp, også, skjønner jeg.

Saaz er nydelig. Jeg bruker den i wienerøl; det var det Anton Dreher brukte, også. (Ikke så rart, tilbake i det østerrikske keiserrikets tid.) Men jeg synes jeg må spe på med noe annet i tillegg som bitterhumle for ikke å få altfor mye grønske :).
 

Vladimir

Norbrygg-medlem
Kankje vi kan dra på Norbrygg studietur til Tsjekkia når dette virustullet har gitt seg!
Jeg må innrømme at jeg hater å reise. Så lenge jeg kan være hjemme i skogen på Løten er jeg glad. Men jeg har startet å tenke på det samme. Det høres jo veldig gjennomførbart å besøke noen bryggerier. Evt. få tak i tradisjonelt malt. Nå har det gått over 1,5 år siden jeg var der nede sist...
 

Vladimir

Norbrygg-medlem
Jeg klarte å finne litt mer info om bryggerier og humle:

Pardál: Agnus i alle ølene
Budweiser Budvar: Ølene Original og Výčepní: Saaz (hel blomst)
Ferdinand: Magnum, Premiant og Saaz i de fleste ølene
Staropramen: nevner bruk av tysk bitterhumle og tsjekkisk aromahumle i sin Ležák
Kutná hora: bruker Saaz og Sládek i ølene Kutnohorská Bronzová 10,Stříbrná 11 Zlatá 12, Saaz, Sládek og Kazbek i Zlatá 12 tørrhumla, Premiant og Saaz i Lorecká 15
Pivovar Žatec: Saaz og Vital i 10, Saaz, Sládek og Vital i 11 og 12, Saaz, Premiant, Sládek, Vital, Rubín, Kazbek i ølet Sedmý Schod
 
  • Like
Reaksjoner: Mc.

Vladimir

Norbrygg-medlem
Takk for forelesningen. Tar gjerne flere av disse.
Startet å jobbe med neste forelesning :beercheers: .

Tenker å bruke julaften på å klargjøre ting/filtrere vann osv. Så brygger jeg 1. juledag.

Oppskriften er:

Justert RO vann, evt. blanding av RO-vann og brønnvann. Kommer an på hvor mye jeg rekker/gidder å filtrere.

Malt:
9,5 kg floormalted bohemian pils
0,5 kg mørk munich
0,2 kg syremalt
0,1 kg caramunich III

En stegs infusjonsmesk på ca 67 grader. Mesketid 1 time plus den tida det tar å vorlaufe og tappe av vørteren. Batch sparge.

Koker i 90 min.

Humleskjema:
30 gr Northern Brewer@90
50 gr NB + 50gr saaz@30
50 gr NB + 50gr saaz@10
100 gr saaz@2

8 pakker Lallemand Diamond

Gjæres på ca. 8-9 grader uten temp. kontroll i kjelleren.

Satser på ca 70% brewhouse-effektivitet.
I så fall blir OG: 1050, FG 1013 ved 75% utgjæring.
50-ish teoretiske IBU - Bernard 11 har 34 lab-IBU, så jeg tror det kan være i nærheten

Ser det bra ut?
 
Topp