Jeg har brygget czech pilsner med sene humletilsetninger i ca 10 år ( med wlp830) og har ikke fått tilbakemeldinger om syrlig ettersmak. Har ikke merket det selv heller. Men nå har jeg en czech pilsner som er en split batch med Diamond og Brewly. Batchen ned Diamond har en svak syrlig ettersmak, men ikke Brewly. Kan det være gjæren som reagerer på sen humletilsetning (Saaz)? Sene humletilsetninger mener jeg er ganske standard i Tsjekkiske bryggerier.
Vi kan selvfølgelig føye teksten til artikkelenVeldig bra. Jeg har begynt å få mer sans for tsjekkisk pils, som ikke var noen favoritt før. Så jeg har fundert på å prøve å brygge det, og dette var jo akkurat midt i blinken for meg nå
Var det en ide føye denne til artikkelen din?
Men det jeg har skrevet nå, er på ingen måte vitenskapelige fakta, bare mine subjektive meninger og observasjoner. 
Jeg er enig i at artikkelen er en annen type tekst. Men så tenkte jeg at for dem som er interessert i det artikkelen handler om, vil innlegget ditt over her også være interessant. Du kan jo bare legge inn en lenke til innlegget ditt her, med en kommentar om at dette er hva som har fungert for deg som hjemmebrygger. Det skulle være tilstrekkelig forbehold.Vi kan selvfølgelig føye teksten til artikkelen
Det jeg skriver er kanskje ikke helt "riktig" heller. Men jeg håper at dette kan gi inspirasjon, og få andre til å tenke og diskutere.
..
Det å lenke til innleget hørtes fornuftig utJeg er enig i at artikkelen er en annen type tekst. Men så tenkte jeg at for dem som er interessert i det artikkelen handler om, vil innlegget ditt over her også være interessant. Du kan jo bare legge inn en lenke til innlegget ditt her, med en kommentar om at dette er hva som har fungert for deg som hjemmebrygger. Det skulle være tilstrekkelig forbehold.
Men for all del; synes du ikke det er helt riktig, så ikke gjør det
Angående "riktig" i det du skriver, så sier du jo klart at det ikke er noen fasit du serverer. Men jeg synes det meste virker veldig rimelig. Det jeg stussa litt over, var det med syrlighet fra seine humletilsetninger. Jeg har ikke opplevd det, men jeg mener at det er de tidlige tilsetningene - gjerne en stor en på 30 - som er de viktigste. Jeg får se hva jeg gjør når jeg brygger, men jeg er litt frista til å prøve opplegget ditt slavisk. Og kanskje jeg skal dekoktere, også
.
Bernard ligger i Humpolec som er ganske nær Jihlava. Fra kartet ser det ut til at vannet deres er middels/hardt. Stemmer det?
Jeg klarte å finne vannanalyse fra Humpolec. Tallene er fra 2015, og fra 3 forskjellige vannkilder.
Jeg synes Bernard som vi får i Tsjekkia er et ganske tørt øl med en ren bitterhet omtrent slik som den opprinnelige IPA fra Burton on Trent ofte var beskrevet. Burton har ganske hardt vann og det ble hevdet at dette var en av årsakene til Burtons fine øl. Siden Humpolec tilsynelatene ligger i et område med hardt vann lurte jeg på vannet som Bernard bruker er hardt. Som du sier så har Bernard sin egen brønn og sannsynligvis behandler de vannet før bruk også.
Interessante tall. Særlig det at det er såpass mye mer klorid og sulfat i den første. Skulle likt å vite hvorfor.
Humpolec har faktisk ganske mange vannkilder.
Jeg brygger pils i morra, og hadde tenkt å prøve å få til noe som kunne nærme seg Urquell. Og så huska jeg at du har sagt dette.
. Og jeg har tenkt å dekoktere..
Jeg har prøvd å brygge med 100% pilsmalt og dekoktere lenge, men resultat var langt ifra tsjekkisk pils. Jeg mistenker at det skjer andre prosesser i ølet når det brygges mange tusen liter i et industribryggeri.Jeg brygger pils i morra, og hadde tenkt å prøve å få til noe som kunne nærme seg Urquell. Og så huska jeg at du har sagt dette.
Men Urquell er jo ganske mye mørkere enn det du normalt får med 100% pilsnermalt. Så da må det være dekoksjonen som skaper fargen - om de ikke bruker sukkerkulør, da
Honningpreget - det er ikke rett og slett diacetyl? Urquell er jo kjent for massive mengder av det, så om jeg skal få til noe som ligner, må jeg får til diacetyl. Spørsmålet er om det blir merkbart om jeg lar ølet stå på 10 grader til det er helt ferdig, og deretter flaskekarbonerer det på 22 grader. Da skulle det dannes gode mengde rmed diacetyl i flaska - men det er jo aktiv gjær der, også, så det vil vel funke som en solid diacetylrast? Jeg har i alle fall aldri kjent noe som har ligna diacetyl i noe øl jeg har brygga.
Nåja, jeg får satse på at dekoksjonen faktisk har mer virkning enn jeg trur. Det må jo prøves igjen, sjøl om jeg for noen år sida fant ut at det var bortkasta. Det kan jo hende jeg tok - og tar - feil
hmm - da får jeg ty til litt andre maltsorter, da. 5% lyst og 5% mørkt münchenermalt, og en liten dose melanoidin?Jeg har prøvd å brygge med 100% pilsmalt og dekoktere lenge, men resultat var langt ifra tsjekkisk pils. Jeg mistenker at det skjer andre prosesser i ølet når det brygges mange tusen liter i et industribryggeri.
Lagergjær klarer å flaskekarbonere kaldt. På den måten bevarer du også diacetyl
En runde i microen og så er en klar for å "tørrhumle"Får man ikke kjøpt diacetyl da?
Trur du forveksler med DMS - dimetylsulfid - som er en svovelforbindelse vi kvitter oss med når vi koker. I motsetning til diacetyl, som er akseptabelt, eller til og med ønskelig, i noen ølstiler i moderate mengder - og som Urquell har mengder av - er DMS aldri ønskelig (smaker kokt kål
). Men DMS er sjelden noe problem..
Trur du forveksler med DMS - dimetylsulfid - som er en svovelforbindelse vi kvitter oss med når vi koker. I motsetning til diacetyl, som er akseptabelt, eller til og med ønskelig, i noen ølstiler i moderate mengder - og som Urquell har mengder av - er DMS aldri ønskelig (smaker kokt kål
Diacetyl har ikke noe med kokinga å gjøre. Det dannes kjemisk av et avfallsprodukt av fermenteringa, og ryddes unna igjen av gjærens desperate jakt på næring under modningsfasen av gjæringa, når det ikke lenger er annen mat å finne for stakkarne
Typedefinisjonene sier at "DMS skal være svak til kraftig" i tysk pils.DMS [er] aldri ønskelig (smaker kokt kål
Det der mener jeg er ei alvorlig blemme.
