Lallemand Diamond Lager

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Det er ikke nevnt noe sted på Lallemand sine egne hjemmesider eller faktaarket? Den flokkulerer godt, men burde absolutt ikke by på problemer ved flaskekarbonering.

Det er flere feil i beskrivelsen der
Flocculation: medium
Final gravity: medium

Produktarket til Lallemand sier høy på begge disse. Tipper det er en klipp og lim fra en gammel kilde. Forvirrende og feil fra Strømmen Hjemmebrygg.

 

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Der kan jeg vel regne min batch som ferdig.
12-12-2021 1.048 @10°
16-12-2021 1.035 @12°
21-12-2021 1.013 @11° flyttet til rom med 15°
25-12-2021 1.010 @15°

Hvor lenge skal jeg la den stå? 1 uke? 2? Hvilken temperatur?
 

Reinhard10

Norbrygg-medlem
Der kan jeg vel regne min batch som ferdig.
12-12-2021 1.048 @10°
16-12-2021 1.035 @12°
21-12-2021 1.013 @11° flyttet til rom med 15°
25-12-2021 1.010 @15°

Hvor lenge skal jeg la den stå? 1 uke? 2? Hvilken temperatur?
Min endte på 1008. Min prosess er å vente noen dager til SG stabiliserer og så flytte gjæringskaret til garasje med temperatur under 5C. Her står det en uke før flasking/fating.
 

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Spent på om årets pils blir mer tilbake til 2020 batchens skarphet. Diamond var som @Holmentoppen sa, best i mørkere øl. Julebokken var helt super, mens pilsen brygget med den ble aldri helt 100%

Har stående en tysk pils og en Märzen til modning og gjøring. Planen var å bruke slurry-en for å lage en italiensk pils. Er det såpass at jeg heller bør lage noe annet?
 

Steinar Huneide

Norbrygg-medlem
Har stående en tysk pils og en Märzen til modning og gjøring. Planen var å bruke slurry-en for å lage en italiensk pils. Er det såpass at jeg heller bør lage noe annet?
Føler at jeg er min egen verste fiende av og til når jeg smaker på eget øl. For all del, det kan hende at ølet er like godt, men for at jeg fikk en bias av at ølet egnet seg best til mørkere øl kan jeg ikke utelukke at det har hatt noe å bety. Har ikke smakt de side om side da den første batchen med 34/70 var tom før Diamond var modnet. Nå har jeg spart på en skvett kom jeg på, så da får jeg sammenligna.
 

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Føler at jeg er min egen verste fiende av og til når jeg smaker på eget øl. For all del, det kan hende at ølet er like godt, men for at jeg fikk en bias av at ølet egnet seg best til mørkere øl kan jeg ikke utelukke at det har hatt noe å bety. Har ikke smakt de side om side da den første batchen med 34/70 var tom før Diamond var modnet. Nå har jeg spart på en skvett kom jeg på, så da får jeg sammenligna.
Fint om du får sammenlignet.

Med fare for å dra tråden i feil retning: Husker jeg hadde en dårlig opplevelse med Diamond for et par år siden. Har gitt den nye sjanser – og har vært godt fornøyd med den også i lyse øl nå i høst. Laget vel 4-5 stykker på rappen – og alle ble vellykkede.

Ser også at @Holmentoppen har flere positive erfaringer nylig. @Brede har også anbefalt denne, nå begge disse gir tommel opp, er det vel bare å gi gass tenker jeg.
 

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Andre som har opplevd at vasket slurry er treg med å starte? Pitchet på 10°C etter 48t fortsatt ingen tegn til aktivitet. Har nå flyttet til annet rom og gitt litt varme 12°C, får se om det begynner å våkne litt.
 

Finn Berger

Moderator
Andre som har opplevd at vasket slurry er treg med å starte? Pitchet på 10°C etter 48t fortsatt ingen tegn til aktivitet. Har nå flyttet til annet rom og gitt litt varme 12°C, får se om det begynner å våkne litt.
Hvor lenge har den stått?

Et poeng er jo også at vaskeprosessen ikke er særlig snill mot gjæren. Den er vel sliten nok som den er, og så utsettes den for nokså massiv tilførsel av oksygen, noe som ytterligere tvinger den til å tømme energilagre.
 

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Husket du oksygen og gjærnæring?
Ca en teskje med næring og et godt minutt med oksygen.

Ser forøvrig at bryggosofene har et eksperiment med svært gammel slurry (5 mnd) den brukte noen dager på å våkne.

etter 48t fortsatt ingen tegn til aktivitet.
Hvor lenge har den stått?
;)

Et poeng er jo også at vaskeprosessen ikke er særlig snill mot gjæren. Den er vel sliten nok som den er, og så utsettes den for nokså massiv tilførsel av oksygen, noe som ytterligere tvinger den til å tømme energilagre.
Er det slik at det faktisk er bedre å ikke vaske gjæren? Sparer jo både tid og arbeid å ikke vaske. Gjær fra tørrhumlet øl bruker jeg uansett ikke så vask er kanskje en dårlig praksis.
 

Finn Berger

Moderator
Ca en teskje med næring og et godt minutt med oksygen.

Ser forøvrig at bryggosofene har et eksperiment med svært gammel slurry (5 mnd) den brukte noen dager på å våkne.



;)


Er det slik at det faktisk er bedre å ikke vaske gjæren? Sparer jo både tid og arbeid å ikke vaske. Gjær fra tørrhumlet øl bruker jeg uansett ikke så vask er kanskje en dårlig praksis.
Vasking av gjær er bare sååå 2010;).

Så lenge gjæren ikke er veldig forurensa av ting du ikke vil ha med i neste brygg, har det absolutt ingen hensikt. Det gjør langt mer skade enn gagn.

Nå er det ikke sånn at det er krise om du gjør det. Som regel vil det gå bra, og gjæren vil lage helt fint øl. Men du svekker gjæren litt, og du risikerer infeksjon - og du kaster bort både tid og energi:).
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Ca en teskje med næring og et godt minutt med oksygen.

Ser forøvrig at bryggosofene har et eksperiment med svært gammel slurry (5 mnd) den brukte noen dager på å våkne.



;)


Er det slik at det faktisk er bedre å ikke vaske gjæren? Sparer jo både tid og arbeid å ikke vaske. Gjær fra tørrhumlet øl bruker jeg uansett ikke så vask er kanskje en dårlig praksis.
Chris White har i hvert fall sagt i et foredrag hos belgiske Brouwland at det ikke har noe for seg. Jeg har aldri gjort det: Henter gjær fra starter-overskudd. I industrien dumper man vel gjær ganske tidlig for gjenbruk. Og noen høster toppskummet. Gjær som har gått gjennom et fullt forløp er ganske sliten.
 

Reinhard10

Norbrygg-medlem
Chris White har i hvert fall sagt i et foredrag hos belgiske Brouwland
Jeg har sett dette foredraget og det er veldig interessant. Det er ca 1.5 timer langt. Er ikke sikke på om vi kan publisere noe som potensiet eies av Brouwland, men det finnes på homebrewtalk.
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Jeg har sett dette foredraget og det er veldig interessant. Det er ca 1.5 timer langt. Er ikke sikke på om vi kan publisere noe som potensiet eies av Brouwland, men det finnes på homebrewtalk.
Det ligger jo på YouTube, så det er nok innafor. Finnes også et sammendrag med de viktigste punktene, men hele foredraget er verdt å få med seg om man har litt tid til overs.
 

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Satte opp temperaturen til 12° mandag kveld. Onsdag kunne min far melde at det var liv i bøtta. Vet ikke om han sjekket tirsdag. I kveld fredag tok han en måling om denne stemmer har den gått fra 1.046 til 1.012. Da har det gått unna. Setter opp temperaturen til 14-15° i kveld.
 

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Om jeg brygger Birger Eriksen blir det med Diamond. Noen med erfaring på å bruke denne i et såpass kraftig øl? Diamond skal jo tåle 13%

Ca 20L vørter med en OG på 1.100 +

Hva er forventet utgjæring på en stout mesket på ca 67°C?
Har ca 1.5L slurry vil være 3 uker når den pitches. Holder dette? Evt tilsette oksygen etter 24 timer med aktivitet?
Anbefalt gjæringstempertur?
 

Finn Berger

Moderator
Om jeg brygger Birger Eriksen blir det med Diamond. Noen med erfaring på å bruke denne i et såpass kraftig øl? Diamond skal jo tåle 13%

Ca 20L vørter med en OG på 1.100 +

Hva er forventet utgjæring på en stout mesket på ca 67°C?
Har ca 1.5L slurry vil være 3 uker når den pitches. Holder dette? Evt tilsette oksygen etter 24 timer med aktivitet?
Anbefalt gjæringstempertur?
Jeg ville satt en starter. 3 uker gammal slurry har en rimelig høy andel døde celler. Det blir sikkert øl, men det er avgjort ikke "best practice". Husk også at alderen på slurry skal beregnes fra slutten av gjæringa, og ikke fra når du tapper. Om du lagerer på gjæren en periode - jeg gjør alltid det - skal den tida regnes inn i alderen på slurryen. (Kilde Chris White i den siste beersmioth-podcasten.)

Det er ikke all verdens forskjell på utgjæringa før du kommer opp på 68 grader eller over. Det går ei grense der. Gjærbarheta synker med 4 prosentpoeng for hver grad fom. 68 grader. Men forskjellen på 65 og 67 grader er ikke så stor. (Teori henta fra Palmer:).)
 
Topp