Lallemand Diamond Lager

[Kold Brygg]

Jeg ville satt en starter. 3 uker gammal slurry har en rimelig høy andel døde celler. Det blir sikkert øl, men det er avgjort ikke "best practice".

Har ikke mulighet til startere. Kommer neppe til å prioritere det heller. Da blir det enten "ikke best practice" eller ikke BE. Får se, mulig det ikke blir brygging uansett.

Så med 3 uker gammel slurry, dersom jeg faktisk kjører "ikke best practice" med 3 uker gammel gjær, hvor mye og hvordan ville du gjort det?

Det er ikke all verdens forskjell på utgjæringa før du kommer opp på 68 grader eller over. Det går ei grense der. Gjærbarheta synker med 4 prosentpoeng for hver grad fom. 68 grader. Men forskjellen på 65 og 67 grader er ikke så stor. (Teori henta fra Palmer.)

Vil ikke en forholdsvis stor andel mørk malt dra ned gjærbarheten? Mulig bryggeprogrammene tar høyde for dette da.

Diamond ligger inne med 80% som stemmer ganske bra når jeg brygger pils. Brewfather drar en stout ned til 77% med 67°C umiddelbart synes det litt høyt, men jeg har ingen erfaring eller grunnlag for den følelsen.

 

[Finn Berger]

Har ikke mulighet til startere. Kommer neppe til å prioritere det heller. Da blir det enten "ikke best practice" eller ikke BE. Får se, mulig det ikke blir brygging uansett.

Så med 3 uker gammel slurry, dersom jeg faktisk kjører "ikke best practice" med 3 uker gammel gjær, hvor mye og hvordan ville du gjort det?


Vil ikke en forholdsvis stor andel mørk malt dra ned gjærbarheten? Mulig bryggeprogrammene tar høyde for dette da.

Jeg fikk 73% utgjæring på en RIS med wlp001 (gjærtypen spiller så klart en rolle). Den gikk fra 1.096 til 1.026. En Baltic porter gikk fra 1.094 til 1.020, altså 77% utgjæring. Det var med w-34/70.

Skal du bruke slurryen, ville jeg friska den opp. Gi den en liter vørter på morran bryggedagen. Rist som pokker med det samme, og la den stå i ro til den skal pitches.

 

[Ravneklo]

Jeg fikk 73% utgjæring på en RIS med wlp001 (gjærtypen spiller så klart en rolle). Den gikk fra 1.096 til 1.026. En Baltic porter gikk fra 1.094 til 1.020, altså 77% utgjæring. Det var med w-34/70.

Skal du bruke slurryen, ville jeg friska den opp. Gi den en liter vørter på morran bryggedagen. Rist som pokker med det samme, og la den stå i ro til den skal pitches.

Gjorde noe av det samme når jeg brygga sleggesaft-eksperimentet her på lørdag.. dvs rehydrerte et par fakker datoutgått Nottingham (12/21) i en drøy liter vørter på morraen, lot det stå 1 time før jeg rista og pitcha i vørter på 1.104 på ettermiddagen.

Ingen tvil om at det er liv i den og i går måtte gjærlåsen byttes med blowoff.

 

[Ravneklo]

Gjorde noe av det samme når jeg brygga sleggesaft-eksperimentet her på lørdag.. dvs rehydrerte et par fakker datoutgått Nottingham (12/21) i en drøy liter vørter på morraen, lot det stå 1 time før jeg rista og pitcha i vørter på 1.104 på ettermiddagen.

Ingen tvil om at det er liv i den og i går måtte gjærlåsen byttes med blowoff. Vis vedlegget 56173Vis vedlegget 56174

Gjorde noe av det samme når jeg brygga sleggesaft-eksperimentet her på lørdag.. dvs rehydrerte et par fakker datoutgått Nottingham (12/21) i en drøy liter vørter på morraen, lot det stå 1 time før jeg rista og pitcha i vørter på 1.104 på ettermiddagen.

Ingen tvil om at det er liv i den og i går måtte gjærlåsen byttes med blowoff. Vis vedlegget 56173Vis vedlegget 56174

12-15 timer senere... det der med SNS har tydeligvis noe for seg:

 

[Finn Berger]

12-15 timer senere... det der med SNS har tydeligvis noe for seg:

Vis vedlegget 56175

Det er nok det der med at du pitcher gjær som er i gang. I det siste brygget, som var klart sånn i 3-tida på ettermiddagen, var det full fres på kvelden.

 

[Kold Brygg]

Jeg fikk 73% utgjæring på en RIS med wlp001 (gjærtypen spiller så klart en rolle). Den gikk fra 1.096 til 1.026. En Baltic porter gikk fra 1.094 til 1.020, altså 77% utgjæring. Det var med w-34/70.

Regner med utgjæringen i Brewfather vil stemme sånn noenlunde da

Skal du bruke slurryen, ville jeg friska den opp. Gi den en liter vørter på morran bryggedagen. Rist som pokker med det samme, og la den stå i ro til den skal pitches.

Gjorde noe av det samme når jeg brygga sleggesaft-eksperimentet her på lørdag.. dvs rehydrerte et par fakker datoutgått Nottingham (12/21) i en drøy liter vørter på morraen, lot det stå 1 time før jeg rista og pitcha i vørter på 1.104 på ettermiddagen.

Da blir mitt spørsmål, hvor mye av 1.5L 3 ukers gammel slurry ville dere brukt i 1L SNS?
Ville dere pitchet mer av slurry-en enn det som brukes i SNS?

 

[Ravneklo]

Regner med utgjæringen i Brewfather vil stemme sånn noenlunde da




Da blir mitt spørsmål, hvor mye av 1.5L 3 ukers gammel slurry ville dere brukt i 1L SNS?
Ville dere pitchet mer av slurry-en enn det som brukes i SNS?

Iaff en halvliter dersom det er en Birger du skal gjære..

 

[Finn Berger]

Enig med @Ravneklo. I praksis er det jo en god del mindre enn om slurryen hadde vært fersk, siden en rimelig høy andel av gjæren er død etter tre uker.

Det kommer jo an på hvor mye annet avfall det er i slurryen. Men om du ikke tar med bunnfall fra kokinga når du setter et brygg, blir det ikke veldig mye.

Av rein nysgjerrighet: Hvor stort brygg er de halvannen literne fra? Normalt får jeg ikke mer enn maks 3 dl. tjukk slurry fra et brygg på 25-26 liter. (Regner med at det du skal sette er ca.25 liter?)

SNS'en skal stå i ro etter den innledende ristinga. Du vil antakelig se et mørkt lag av død gjær og eventuelt annet rask bunnfelle seg ganske tidlig. Det trenger du jo ikke ta med.

 

[Kold Brygg]

Enig med @Ravneklo. I praksis er det jo en god del mindre enn om slurryen hadde vært fersk, siden en rimelig høy andel av gjæren er død etter tre uker.

Probrewer skriver også at før 2 uker er det beste, men er ikke like kategorisk på 3 uker. Det vil ofte gå bra.

The magic number seems to be two weeks. If you reuse your yeast in less than two weeks, you usually will have no problem. At two or three weeks you may or may not have problems. After four weeks, the viability of yeast slurry is usually 50 percent or lower.

En SNS er nok en fin forsikring og et godt råd.

Av rein nysgjerrighet: Hvor stort brygg er de halvannen literne fra? Normalt får jeg ikke mer enn maks 3 dl. tjukk slurry fra et brygg på 25-26 liter. (Regner med at det du skal sette er ca.25 liter?)

Det er fra 26 liter, prøvde en ny variant sist. Brukte ikke hopspider under bryggingen, men tappet ferdig kokt vørter gjennom hopspideren, regnet med at den var finmasket nok til å ta det meste av truben. Det var den ikke. Det ble mye trub. Gjenbrukte også vasket gjær, som var 3 eller 4 uker uten SNS. Var nok en del døde celler der også.

SNS'en skal stå i ro etter den innledende ristinga. Du vil antakelig se et mørkt lag av død gjær og eventuelt annet rask bunnfelle seg ganske tidlig. Det trenger du jo ikke ta med.

Litt praktisk om vørteren som brukes.

Kjøpe 3 bokser vørterøl?
Koke DME i 15 min for å kjøle kjapt.
Dekanteres denne vørteren før det øverste laget av gjær tilsettes.
BE vil ikke skylles så veldig hardt, slik at det er enkelt å skylle litt ekstra og få en god liter vørter som kan brukes til SNS. Men da vil kontakttida for gjæren være kortere.

 

[Finn Berger]

Probrewer skriver også at før 2 uker er det beste, men er ikke like kategorisk på 3 uker. Det vil ofte gå bra.


En SNS er nok en fin forsikring og et godt råd.


Det er fra 26 liter, prøvde en ny variant sist. Brukte ikke hopspider under bryggingen, men tappet ferdig kokt vørter gjennom hopspideren, regnet med at den var finmasket nok til å ta det meste av truben. Det var den ikke. Det ble mye trub. Gjenbrukte også vasket gjær, som var 3 eller 4 uker uten SNS. Var nok en del døde celler der også.


Litt praktisk om vørteren som brukes.

Kjøpe 3 bokser vørterøl?
Koke DME i 15 min for å kjøle kjapt.
Dekanteres denne vørteren før det øverste laget av gjær tilsettes.
BE vil ikke skylles så veldig hardt, slik at det er enkelt å skylle litt ekstra og få en god liter vørter som kan brukes til SNS. Men da vil kontakttida for gjæren være kortere.

Du må jo koke og kjøle ned den vørteren, da. Det tar litt tid. Og den gjæren du har, trenger nok å vekkes, også. Vrient å si, men for å være på den sikre sida, ville jeg satt sns'en i gang på morran. Om du bruker vørterøl eller dme kommer vel på ett ut, vil jeg tru. (Jeg dekker nesten hele vørterbehovet mitt med vørter fra bunnfallet etter kok. Jeg tapper bare rein vørter over i gjæringskaret, og får da et par liter ut av bunnslammet: Lar det stå ei stund, og tapper det over på flasker som jeg oppbevarer i kjøleskap. Når grumset får bunnfelt seg i flaskene, er vørteren klar til bruk, men har du vært nøye med reinholdet, holder det seg lenge.)

Jeg mener bestemt at det lønner seg å være nøye med å bruke gjær av god kvalitet. Et par podcaster det kan være verdt å høre på:

Pitching Yeast with Dr Chris White – BeerSmith Podcast #232 – BeerSmith™ Home Brewing Blog

beersmith.com

Yeast Propagation at Urban Chestnut

How yeast propagation works (both in the lab & in the brewery) at Urban Chestnut Brewing Co.

www.masterbrewerspodcast.com

De gutta der kan gjær, og de er ganske strenge.

 

[Finn Berger]

Probrewer skriver også at før 2 uker er det beste, men er ikke like kategorisk på 3 uker. Det vil ofte gå bra.


En SNS er nok en fin forsikring og et godt råd.


Det er fra 26 liter, prøvde en ny variant sist. Brukte ikke hopspider under bryggingen, men tappet ferdig kokt vørter gjennom hopspideren, regnet med at den var finmasket nok til å ta det meste av truben. Det var den ikke. Det ble mye trub. Gjenbrukte også vasket gjær, som var 3 eller 4 uker uten SNS. Var nok en del døde celler der også.


Litt praktisk om vørteren som brukes.

Kjøpe 3 bokser vørterøl?
Koke DME i 15 min for å kjøle kjapt.
Dekanteres denne vørteren før det øverste laget av gjær tilsettes.
BE vil ikke skylles så veldig hardt, slik at det er enkelt å skylle litt ekstra og få en god liter vørter som kan brukes til SNS. Men da vil kontakttida for gjæren være kortere.

Her er gjærutbyttet fra det ølet jeg flaska i dag. 28 liter pils, satt på helt rein vørter, og gjær fra starter. Dermed er det minimalt med avfallsmateriale, og da blir det en sånn mengde. Det er kanskje en desiliter øl i den der, sånn at når det får stått et døgn eller to, er det tre desiliter temmelig tjukk gjær, med konsistens tilsvarende den som ligger på bunnen av gjæringskaret.

Dette er så å si all gjær fra det brygget, og så kan en begynne å spekulere på hvor mange milliarder celler det er i en desiliter, men jeg vil gjette på 300 milliarder. Så er det kanskje en del av dem det ikke er så mye liv i lenger, men egentlig ser jeg ingen grunn til at det skulle være en stor andel døde. Jeg pitcha jo gjær fra en starter, og det fantes lite gammel gjær i den. Det var ikke noe problematisk med gjæringsprosessen, og ølet smaker reint og godt, så det er ikke noe som tyder på at gjæren skulle være stressa, heller.

Denn skal jeg nok gjenbruke inna ganske kort tid. Bruker jeg hele, blir det klart overpitching, men kanskje ikke veldig grov. Og jeg skal gjære på 9 grader, så jeg trur jeg tar hele.

 

[Marius K.]

Har mitt første brygg med Diamond til gjæring - en tysk pils. Sammenlignet med w-34/70 synes jeg denne jobber veldig raskt. Etter aktiviteten i blow off å dømme så var stormgjæringen mye heftigere, og på dag fire så ser aktiviteten allerede ut til å dabbe av. Det er fortsatt jevn aktivitet, men det "verste" er over. Jeg målte ølet til en SG på 1,009 med Easy Dens, men prøven inneholdt fortsatt en del CO2, så skal ikke utelukke målefeil her. Men det er ingen tvil om at ølet har kommet langt på vei allerede. Jeg pichet forøvrig 3 pakker til 23 liter. Ingen rehydreing eller oksygenering. Gjærer på 11 grader. Har nå begynt ferden opp mot 16 grader (2 grader per døgn).

Noen andre som har erfaring med at denne jobber kjapt sammenlignet med 34/70?

 

[Steinar Huneide]

Her er fire av fem øl jeg gjæret med Diamond. Jeg har få målepunkt da jeg bare bruker hydrometer til SG fra gjæringstanken. Ser at om jeg starter under 12 grader så bruker den gjerne en dag eller to ekstra.