Har hatt lyst til å komme med en oppdatering angående bruk av røykmalt fra Stjørdal eller tradisjonelle maltgrender, da jeg som nevnt tidligere i tråden ble slått i bakken av voldsomt røykpreg i eget øl, ved bruk av rundt halvparten røykmalt fra tradisjonsbrygger på Stjørdal, og nok kom med noen forhastede konklusjoner.
Jeg var så heldig å få smakt både på Roarsa sitt øl (aleversjonen), og vårt eget i sommer, og gjort noe oppdagelser som kan være verdt å dele.
Roarsa´s var veldig mildt i røykpreget både i aroma og smak, med noe det relativt samme mengde røykmalt i grøppen (skal prøve å ta i bruk dette flotte ordet, uten at jeg vet hvor det kommer i fra, men alltid velkomment med norske ord i brygge- og ølsammenheng), så jeg opplevde egentlig at det var enorme variasjoner i røykpreget fra to forskjellige maltere.
Vårt røykøl ble brygget i september i fjor, og har nå fått en helt annen karakter etter den lange lagringa, hvor røykpreget har blitt mye mer balansert og avrundet, selv om det enda er den fremtredende (og ønskede) smak og aroma i ølet.