Når er det på tide å skifte ut gjæringskar?
- Trådstarter Per Ivar
- Startdato
Har du hatt dine i mange år/brygg?
Samme svar: aldri
Har et kar som nå er rundt 25 år og det er ennå i bruk som tappe kar for flasking.
Finn Berger
Moderator
Tilstanden, ikke alderen, må vel avgjøre? Har du fått litt djupere riper i plasten, lever du nok farlig. Men steller du pent med karet, kan du unngå det.
De vanlige plastbøttene har jo en ganske mjuk plast. Speidelkarene virker hardere, og tåler kanskje mer?
Jeg vet ikke om det går noen grense pga. aldring av plasten?
De vanlige plastbøttene har jo en ganske mjuk plast. Speidelkarene virker hardere, og tåler kanskje mer?
Jeg vet ikke om det går noen grense pga. aldring av plasten?
cjohansen
Norbrygg-medlem
Jeg har kasta to kar på tre år, pga riper. Bruker nå nesten utelukkende dusj og PBW til rens, altså ingen skrubbing, og ser ikke for meg at jeg kommer til å skifte ut bøttene mine med mindre jeg har noen uhell.
Har forfremmet et par av de eldste karene mine til brett/bakterie-brygg.
Har forfremmet et par av de eldste karene mine til brett/bakterie-brygg.
VonRabben
Norbrygg-medlem
Har ikke kvittet meg med noen kar enda, holdt på i ca 4 år. Spyler godt etter bruk og bruker myk svamp på det som skulle være igjen. Så lenge jeg tar det med én gang så slipper jeg å bruke PBW mellom hver gang. Karene blir utsatt for starsan i en times tid før jeg tapper vørter på dem.
Sent from my GT-I9305 using Tapatalk
Sent from my GT-I9305 using Tapatalk
Amarillo
Norbrygg-medlem
Jeg gjør det akkurat på samme måte, bruker sjelden vaskemiddel, bare vann og oppvaskkost, lar det tørke og så Star-San før ny bruk.
Jeg har aldri skjønt dette med redsel for riper i gjæringskar, jeg får det ikke til å stemme med hva jeg vet om bakterier.
Et plastgjæringskar er ikke perfekt glatt innvendig, hvis en ser på plasten i et mikroskop vil en se at den har groper og riper selv rett etter produksjon. En bakterie er en encellet organisme, har typisk en størrelse på noen få tusendels millimeter og har ingen problemer med å komme inn i ujevnhetene i plasten. Men det er ikke noe problem da et vannmolekyl er enda mindre, så surt vann (Star-San) kommer til og dreper bakteriene.
Så hvorfor er store riper et problem? For at organisk materiale kan samle seg her? Det vil man vel i tilfelle se og fjerne det? Og det skal i tilfelle mye til før desinfiseringen ikke virker også her.
Jeg velger foreløpig å se på redselen for riper som en myte i bryggeverdenen, hvis ingen har gode motargumenter eller vet om det er gjort forsøk med dette?
Hysteriet med en stakkars ripe eller to i gjæringskaret er fullstendig ute av proposjoner. Dropp infeksjonshysteriet og bruk normale rengjøringsrutiner og Starsan. Det er spredd nok etablerte sannheter her på forumet om katastrofale utslag av dødelige brygg, det meste på grunnlag av et lite tynt lag med humle- eller gjærrester på toppen av ølet i gjæringsfasen. Senk skuldrene og brygg øl. Det aller meste blir godt øl.
Jeg byttet ut karene mine av Speidel-typen etter et par år. Ikke fordi de var slitt eller noe, men rett og slett fordi de tar for mye plass når de oppbevares. Plastbøttene fra bryggselv kan stables innihverandre, så min portefølje på 4x30l, 2x15l og 1x 10l tar ikke særlig mer plass i kjelleren enn et enkelt 30l - kar. Jeg synest også plastbøttene er betydelig enklere å vaske, samt at de har et mer omfattende bruksområde. De kan brukes til skylling, kverne malt i, balje for desinfisering i tillegg til selvsagt å gjære øl i.
Jeg bytter mine ut etter rundt to år(har to stk så da får de fort 10-15 brygg hver). Mulig de holder lenger, men hvorfor ta sjansen? De er ganske rimelige, og det er ikke store ripen bakterier og villgjær trenger for å gjemme seg i.
Gamle gjæringskar ( og annet utstyr i plast) blir brukt til brygging av surøl.
Sent from my iPhone using Tapatalk
Gamle gjæringskar ( og annet utstyr i plast) blir brukt til brygging av surøl.
Sent from my iPhone using Tapatalk
Similar threads
