Når er det på tide å skifte ut gjæringskar?

[Per Ivar]

Har hatt noen gjæringskar av plast fra Bryggselv (Ikke bøtter) i endel år og vurderer skifte dem ut. Lurer på hvor mange brygg skal disse tåle? Bruker man dem til de lager infisert øl eller? Når skifter dere ut plastkarene?

 

[Amarillo]

Aldri.

 

[loebrygg]

Det kommer ann på

 

[Per Ivar]

Aldri.

Har du hatt dine i mange år/brygg?

 

[Amarillo]

Litt over tre år.

 

[Svenni]

God rengjøring og en skvett klorin gjør underverk.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

 

[Confusius]

Skifte? Hvorfor?

 

[Jærbrygg]

Aldri.

Samme svar: aldri
Har et kar som nå er rundt 25 år og det er ennå i bruk som tappe kar for flasking.

 

[Mats Ø.]

Jeg har brukt samme karene i to år nå. Renhold og kjærlighet kommer'u langt med, sier'em!

 

[Finn Berger]

Tilstanden, ikke alderen, må vel avgjøre? Har du fått litt djupere riper i plasten, lever du nok farlig. Men steller du pent med karet, kan du unngå det.
De vanlige plastbøttene har jo en ganske mjuk plast. Speidelkarene virker hardere, og tåler kanskje mer?

Jeg vet ikke om det går noen grense pga. aldring av plasten?

 

[Anders-]

Har hørt at man bør bytte etter hver 10. batch, men personlig speider jeg etter skader/riper på innsiden før jeg tar noen avgjørelse om å skifte ut.

 

[cjohansen]

Jeg har kasta to kar på tre år, pga riper. Bruker nå nesten utelukkende dusj og PBW til rens, altså ingen skrubbing, og ser ikke for meg at jeg kommer til å skifte ut bøttene mine med mindre jeg har noen uhell.

Har forfremmet et par av de eldste karene mine til brett/bakterie-brygg.

 

[Jo-Helge]

Bruker altid å fylle gjærings karene med vann og M.I.M kombi lar det stå nokre timer så er det meste løst. Treng berre å spyle

Sent fra min SM-A300FU via Tapatalk

 

[VonRabben]

Har ikke kvittet meg med noen kar enda, holdt på i ca 4 år. Spyler godt etter bruk og bruker myk svamp på det som skulle være igjen. Så lenge jeg tar det med én gang så slipper jeg å bruke PBW mellom hver gang. Karene blir utsatt for starsan i en times tid før jeg tapper vørter på dem.

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

 

[Per Ivar]

Tusen takk for svar. Jeg bruker dusj og kjøkkenkost samt starsan før bruk. Får se etter riper og heller bruke penger på andre ting.

 

[Amarillo]

Tusen takk for svar. Jeg bruker dusj og kjøkkenkost samt starsan før bruk.

Jeg gjør det akkurat på samme måte, bruker sjelden vaskemiddel, bare vann og oppvaskkost, lar det tørke og så Star-San før ny bruk.

Jeg har aldri skjønt dette med redsel for riper i gjæringskar, jeg får det ikke til å stemme med hva jeg vet om bakterier.

Et plastgjæringskar er ikke perfekt glatt innvendig, hvis en ser på plasten i et mikroskop vil en se at den har groper og riper selv rett etter produksjon. En bakterie er en encellet organisme, har typisk en størrelse på noen få tusendels millimeter og har ingen problemer med å komme inn i ujevnhetene i plasten. Men det er ikke noe problem da et vannmolekyl er enda mindre, så surt vann (Star-San) kommer til og dreper bakteriene.

Så hvorfor er store riper et problem? For at organisk materiale kan samle seg her? Det vil man vel i tilfelle se og fjerne det? Og det skal i tilfelle mye til før desinfiseringen ikke virker også her.

Jeg velger foreløpig å se på redselen for riper som en myte i bryggeverdenen, hvis ingen har gode motargumenter eller vet om det er gjort forsøk med dette?

 

[Confusius]

Jeg gjør det akkurat på samme måte, bruker sjelden vaskemiddel, bare vann og oppvaskkost, lar det tørke og så Star-San før ny bruk.

Jeg har aldri skjønt dette med redsel for riper i gjæringskar, jeg får det ikke til å stemme med hva jeg vet om bakterier.

Et plastgjæringskar er ikke perfekt glatt innvendig, hvis en ser på plasten i et mikroskop vil en se at den har groper og riper selv rett etter produksjon. En bakterie er en encellet organisme, har typisk en størrelse på noen få tusendels millimeter og har ingen problemer med å komme inn i ujevnhetene i plasten. Men det er ikke noe problem da et vannmolekyl er enda mindre, så surt vann (Star-San) kommer til og dreper bakteriene.

Så hvorfor er store riper et problem? For at organisk materiale kan samle seg her? Det vil man vel i tilfelle se og fjerne det? Og det skal i tilfelle mye til før desinfiseringen ikke virker også her.

Jeg velger foreløpig å se på redselen for riper som en myte i bryggeverdenen, hvis ingen har gode motargumenter eller vet om det er gjort forsøk med dette?

Hysteriet med en stakkars ripe eller to i gjæringskaret er fullstendig ute av proposjoner. Dropp infeksjonshysteriet og bruk normale rengjøringsrutiner og Starsan. Det er spredd nok etablerte sannheter her på forumet om katastrofale utslag av dødelige brygg, det meste på grunnlag av et lite tynt lag med humle- eller gjærrester på toppen av ølet i gjæringsfasen. Senk skuldrene og brygg øl. Det aller meste blir godt øl.

 

[bobkaare]

Jeg byttet ut karene mine av Speidel-typen etter et par år. Ikke fordi de var slitt eller noe, men rett og slett fordi de tar for mye plass når de oppbevares. Plastbøttene fra bryggselv kan stables innihverandre, så min portefølje på 4x30l, 2x15l og 1x 10l tar ikke særlig mer plass i kjelleren enn et enkelt 30l - kar. Jeg synest også plastbøttene er betydelig enklere å vaske, samt at de har et mer omfattende bruksområde. De kan brukes til skylling, kverne malt i, balje for desinfisering i tillegg til selvsagt å gjære øl i.

 

[OyvindEG]

Jeg bytter mine ut etter rundt to år(har to stk så da får de fort 10-15 brygg hver). Mulig de holder lenger, men hvorfor ta sjansen? De er ganske rimelige, og det er ikke store ripen bakterier og villgjær trenger for å gjemme seg i.

Gamle gjæringskar ( og annet utstyr i plast) blir brukt til brygging av surøl.


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[Miguel]

Det med riper er nok litt blåst opp. Men det er vel noe i det. Mange av gutta som lever av dette (profesjonelle bryggere) anbefaler å bruke varme hvis man er usikker siden varmen trenger inn overalt, men det er jo på litt mer bling utstyr som ikke smelter like lett som plastikk.